Junistatistikk

Den første sommermåneden er utrolig nok over, og som ventet har jeg lest litt mer enn de fleste andre måneder. Jeg håper likevel jeg får enda mer tid til å lese fremover, slik at månedsrekorden i antall leste bøker går til juli. Lesemaraton burde kunne bidra til å nå det målet. Det er forresten en del bøker jeg leste i mai som enda ikke har blitt omtalt. Jeg skal forsøke så godt jeg kan å få skrevet korte omtaler av dem innimellom omtalene av bøker jeg leser fortløpende. Jeg orket bare ikke å henge så langt etter med omtaler, og derfor hoppet jeg over seks bøker.

Bøkene

Jeg har lest elleve bøker i juni måned (yay!!):

- Ann Cleeves: Svart som Ravnen
- Herman Koch: Middagen
- Joe Abercrombie: The Blade Itself
- Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day
- Philippe Claudel: Monsieur Linh and His Child
- J.R.R. Tolkien: The Silmarillion
- Terry Pratchett: The Colour of Magic
- Kerstin Gier: Rubinrød
- Kerstin Gier: Safirblå
- Matthew Kneale: When We Were Romans
- Yan Lianke: Landsbyens Blod

Kjønn

Det ble et par kvinner denne måneden også, Kerstin Gier fra Tyskland og Ann Cleeves fra Storbritannia. Begge skrev gode bøker, dog igjen, ikke fantastiske bøker. Tre bøker leste jeg til sammen av de to kvinnene, mens de resterende åtte ble skrevet av menn. Tre av mennene jeg har lest denne måneden er storfavoritter.

Terningkast

Terningkast 4 ble den store gjengangeren denne måneden. Hele seks bøker var gode, men lettglemte, og derfor ble det 4ere i fleng. Terry Prachett fikk terningkast 3 grunnet en rotete historie, dog med en god del lysglimt. Tolkien og Abercrombie fortjente terningkast 5, mens både Kazuo Ishiguro og Philippe Claudel nok en gang har fått to 6ere. Jeg har kun en bok igjen å lese av Claudel, så jeg håper han skriver mer asap. Ishiguro, derimot, har produsert mange romaner jeg enda ikke har snust på. En av dem, hans første, har jeg med meg på hytten.

Land

Forrige måned leste jeg en bok fra Nigeria og en fra Vietnam. Denne måneden har jeg lest en fra Kina, mens resten er vestlige: to tyske (som virket veldig britiske), en fra Nederland, hele seks fra Storbritannia (noe som ikke akkurat er uvanlig for min del - Storbritannia er desidert det landet jeg besøker oftest på mine bokreiser), også en fra Frankrike. Hadde jeg lest ferdig Gordimer hadde jeg hatt to ikke-vestlige som forrige måned, men slik gikk det altså ikke. Ikke den mest eksotiske måneden med andre ord.

Sidetall

Ni av de elleve bøkene hadde normal tykkelse, på ca 250 til 450 sider. En var i overkant av 100 sider, mens den siste var i underkant av 600 sider. Ingen store mursteiner, men nok sider å ta tak i likevel. Det er fint med bøker på rundt 300-400 sider. De er lang nok til at forfatteren virkelig kan skape en spennende og intrikat historie, samtidig som man slipper å bruke flere uker på å lese dem ferdig. Både mursteiner og kortere bøker kan være fantastiske, men jeg tror ikke jeg hadde orket å lese en haug mursteiner på rad, eller å bytte bok annenhver time fordi bøkene ikke er lenger enn 100 sider. De passer dog veldig fint innimellom.

Tema

Denne overskriften er alltid den vanskeligste å finne en passende tekst til. Hvordan beskrive kort hvilke tema bøkene berører? Jeg gjør et forsøk:

Svart som Ravnen handlet hovedsakelig om feilaktige oppfatninger, både av morderen og den mistenkte. Og den handlet om livet på et lite sted utenom alfarsveis.
Middagen berørte temaer som sykdom, gode og dårlige foreldreegenskaper, familieforhold, kriminelle handlinger og psykopati (det virket i alle fall slik).
The Blade itself handlet om maktkamper, om gråsoner og om å bringe forskjellige personlighet sammen for å kjempe mot en felles fiende (noe som viser seg å være vanskelig).
The Remains of the Day er en bok som tar opp lojalitet, ensomhet og det å skulle være profesjonell uansett hva som skjer. Den handler om å leve i en rolle som du aldri får fri fra.
Monsieur Linh and His Child er nok en bok om ensomhet, og også om krig, om å miste dine nærmeste og om å skape din egen virkelighet fordi du ikke orker å leve i den egentlige virkeligheten.
The Silmarillion er en skattekiste av informasjon om Tolkiens verden, og den, som Ringenes Herre, handler i stor grad om å beseire ondskap, både i oss selv og utenfra. Den handler også om kjærlighet og sorg.
The Colour of Magic handlet overraskende nok om turisme, om å oppdage verden.
Rubinrød og Safirblå er historier om forelskelser, om tidsreiser, om vennskap og også om problemer med å vite hvem du kan stole på.
When We Were Romans handlet om en ni år gammel gutt med for stort ansvar, med en altfor ustabil hverdag.
Landsbyens Blod var en tragisk historie om en unødvendig AIDS-epidemi og også om hverdagen til de smittede i en liten landsby.

Sjanger

Krim: 1
Fantasy: 5 (to for ungdom)
Romaner: 5

Hva jeg ikke har lest

Jeg har ikke lest "The Big Sleep", som skulle blogges om tidligere i måneden i forbindelse med Lines sin 1001-bøker lesesirkel. 16 prosent av boken ble lest før jeg avbrøt. Det var ikke en bok for meg. Det jeg derimot gleder meg til er den neste boken i Line sin lesesirkel, nemlig Senor Vivo and the Coca Lord. Håper mange velger å lese julis lesesirkelbok, for Louis de Bernieres er en forfatter som fortjener å bli oppdaget av mange.

Jeg har heller ikke gjort meg ferdig med min egen lesesirkelbok, "The Conservationist", men jeg blir det nok til slutt. Neste gang håper jeg vi velger en bedre bok.