Lesemaraton sommer 2011

Jeg kan begynne med å si at jeg holdt ut i til sammen 21 timer. To timers søvn ble det, og nesten en time med en episode av presidenten, da jeg ble for kvalm for å lese utpå morgenkvisten. Noen tall og fakta fra døgnet:

1. 5 personer fullførte, dvs. leste i 24 timer
2. Til sammen leste vi 65 bøker
3. Jeg fullførte fem av de 65 bøkene
4. Jeg leste ca 1150 sider
5. Av sjangre leste jeg en klassiker, en bok i en fantasyserie og tre romaner

Det eneste kjipe med å delta i lesemaraton er at jeg nå nok en gang ligger etter med omtaleskriving. Plutselig har jeg lest syv bøker jeg ikke har omtalt, i tillegg til de seks jeg leste for flere måneder siden som jeg hoppet over. Jeg kommer av den grunn til å skrive korte omtaler av lesemaratonbøkene i dette innlegget, og et annet innlegg med korte omtaler av de seks tidligere leste bøkene. Det kommer skikkelige omtaler av "The Book of Lost Things" og "Dubrovsky", som jeg leste før helgen.

Red Dog av Louis de Bernières

Boken handler om livet til en hund som ble kalt Red Dog på grunn av hans rødlige pels, og fordi ingen visste hans virkelige navn. Hunden levde i Australia og rotet seg en dag vekk fra eierne sine. Han ble "adoptert" av arbeidere nord i Australia, og hadde sin faste plass på bussen til arbeidet deres. Når en ny, kvinnelig arbeider prøvde å ta plassen hans ble det rabalder. Denne hunden var en kompajong for mennesker som vanligvis levde et ganske ensomt liv. Han var den mest kjente hunden i Australia, og alle prøvde å ta vare på den som best de kunne, i de øyeblikkene han bestemte seg for å være en del av deres liv.

Louis de Bernières er en av mine store favoritter. Denne boken viste seg å være en fin start på den store leseutfordringen: den var kort, lettlest og skjønn. Den er velskrevet, og jeg likte historien godt. Man lever seg alltid inn i Louis de Bernières bøker grunnet hans fantastiske evne til å skildre landskap, tanker og følelser. Red Dog er dog ikke et stort verk. Det er en koselig historie, skrevet av en god forfatter. Men jeg tror ikke den er ment for å være så mye mer. Fort lest, fort glemt. Det er en bok som nok vil gjøre større inntrykk på et barn enn en voksen. Som sagt, en rolig og fin start på et lesemaraton. Terningkast 4.

Eugénie Grandet av Honoré de Balzac

Balzac har skrevet en bok om en familie som ikke lever etter forventninger. Faren til Eugénie, Herr Grandet, er en meget velstående mann. Han evner å gi familien hva som helst og å leve som en konge. Men han er en streng og disiplinert mann som ikke ønsker å bruke en krone mer enn nødvendig. Familien lever i et beskjedent hus, og de spiser en streng diett - man skal ikke sløse noe på unødig mat eller husrom. Hans kone og datter aner faktisk ikke at familien er rik. Når mannens nevø kommer på besøk, en nevø som har mistet faren og formuen på en og samme dag, prøver Herr Grandet å hjelpe ham, forutsatt at det ikke vil koste særlig. Det ender med at datteren gir vekk sine egne penger for å hjelpe fetteren (som hun elsker). Faren straffer henne med å låse henne inne på rommet og ikke gi henne annet enn brød og vann til å leve av. Slik lever hun i månedsvis. Herr Grandet ønsker ikke en familie som går i mot ham på noen som helst måte.

Historien om Eugénie og faren hennes er skremmende. Faren er gnien til det ekstreme og han er en tyrann. Konen og datteren lever etter hans regler, de puster ikke uten hans tillatelse. Når datteren begynner å innse at det finnes andre måter å leve på og gjør opprør mot faren, får det dype konsekvenser, både for henne og for moren. Jeg ble bergtatt av livet til Eugénie. Ingenting går hennes vei i livet. Hadde hun vært en tilbaketrukken tilskuer til sitt eget liv hadde jeg ikke synes synd på henne. Men hun går fra å være en undertrykket, regelbundet kvinne som ikke kjenner annet enn en fars regler, til å bli en sterk, sympatisk kvinne, som virkelig prøvde å endre på egen livssituasjon og å kjempe for å forbedre andres livssituasjon. Slutten viser hvordan livet hennes går i en sirkel hun ikke har sjanse til å bryte ut av selv. Slutten var både hjerteskjærende og ironisk. Terningkast 5.

The Light Fantastic av Terry Pratchett

Rincewind er fremdeles på tur med turisten Twoflower, og det viser seg at de må forhindre helvete på jord (les: Discworld). De møter Conan the Barbarian og en rekke ansatte fra the Unseen University, og Twoflowers pålitelige bagasje henger fremdeles med på lasset.

Jeg hadde egentlig tenkt å hoppe over denne boken siden det er en fortsettelse til en bok med en særdeles forvirrende historie. Jeg er glad jeg valgte å lese den likevel. Fra bok en til bok to har Pratchett fått orden på sin historiepresentasjon. For det første er historien i denne boken lett å følge, den er spennende, morsom (som i den første boken) og den var logisk. Jeg klarte å henge med, fordi det som skjedde ikke forvirret meg lenger. Og når jeg slapp å lure på hva i alle dager som foregikk til en hver tid kunne jeg bruke lesetiden til å nyte Pratchetts humor og til å føle spenningen. Pratchett er god, denne beviser det. Terningkast 5.

Miss Peregrine's Home for Peculiar Children av Ransom Riggs

Den fjerde boken jeg leste forrige døgn var desidert den mest spennende. På et tidspunkt spurte jeg samboeren min om ikke han kunne prøve å holde seg våken til jeg fikk lest ut boken, slik at jeg slapp å lese den i et rom for meg selv. Nervepirrende, sær, spennende og fascinerende er passende ord for å beskrive historien. Fengende kan jeg også legge til.

Den handler om Jacob, som blir vitne til sin bestefars grusomme død. Bestefaren har alltid fortalt merkelige historier fra en øy han bodde på i Wales etter å ha forlatt Polen før krigen (resten av familien hans døde i konstrasjonsleirene), og hans siste ønske er at femtenårgamle Jacob skal dra til øyen. Bare der kan han være trygg. Men trygg fra hva?

Det er en blanding av gamle fotografier (ekte fotografier som blir vist i boken), beskrivelsene av øyen og den usannsynlige historien som utfolder seg, som gjør denne boken så god. Jeg blir forskrekket, men jeg storkoser meg samtidig. Boken er skummel på en nesten grotesk og ekkel måte til tider, mens den også kan være både historisk interessant og skjønn. Den er avsluttende, men slutten blir vi vist en større historie som vi ikke får vite mer om. Jeg lurer derfor på om det kan komme en fortsettelse. Jeg håper det, for dette var en genial bok. Terningkast 5.

En Rekke Avbrutte Forsøk av Selma Lønning Aarø

Forfatteren skriver humoristisk om eget liv. Det er ferie og forfatteren har med mann og barn hjem til foreldrene, hvor hun prøver å skrive om egen barndom. Moren og broren klager på det hun skriver, og mener stadig at hun husker feil og skriver løgner. Dessuten klager moren på hvordan hun blir fremstilt i boken. Forfatteren opplever klagene som stadige avbrytelser.

Dette var en lettlest og fornøyelig bok. Jeg likte humoren, og det er artig å lese en useriøs bok om forfatterens eget liv. Det er vanskelig å unngå inntrykket av at enkelte forfattere tar seg selv vel høytidelig, og da er det fint med bevis på at det ikke gjelder alle. Ikke en bok jeg kommer til å ha i minne lenge, men en behagelig og morsom slutt på et døgn med lesing. Terningkast 4.