The Book of Lost Things

Forfatter: John Connolly
Utgivelsesår: 2006
Min utgave: 2008
Forlag: Hodder
Språk: Engelsk
Sidetall: 512
Utgave: Kindle

Davids mor dør av kreft, og hele livet hans endres. Alt han ønsker er å lese historier med moren, å høre stemmen hennes igjen. I stedet blir han nødt til å tilpasse seg et liv med en ny morsfigur og en halvbror. Han har et godt forhold til faren, men grunnet jobben er faren sjelden hjemme. David blir stadig værende på rommet sitt, hvor han har en stor boksamling som tidligere tilhørte en liten gutt som ham, en gutt som forsvant. Han elsker å fordype seg i gamle eventyr. Men en dag begynner bøkene å snakke til ham. Det fører ham til en portal til en annen verden. En eventyrverden. En verden full av monstre som jakter på ham.

Jeg må begynne med å si at dette var en nydelig bok. I starten ble jeg rørt av familiehistorien til David, historien om denne lille gutten som ikke visste hvordan han kunne leve uten moren. På toppen av det hele befinner de seg midt under 2. Verdenskrig, og faren sin jobb er både tidkrevende og hemmelig. David er en sta og egenrådig gutt, som ikke finner seg i å få en ny familie som tar farens oppmerksomhet vekk fra ham. Han behandler stemoren og halvbroren meget dårlig.

Det som følger er både trist og dystert. David finner veien til en eventyrverden ulik noen annen. Til tross for at han møter gode hjelpere på veien blir han stadig jaget av skumle dyr, en blanding av ulver og mennesker, som kler seg og snakker som mennesker og har intelligensen til mennesker, men som jager som ulver. De er fryktinngytende, og de gir seg ikke. Samtidig lusker noe enda verre i skyggene: The Crooked Man. Hva han vil med David tar det lang tid før vi finner ut av. På veien møter David på dverger, en kvinnelig kannibal (og psykopat), en ridder og diverse andre skapninger.

"They ate her", said Brother Number One. "With porridge. That's what 'ran away and never seen again' means in these parts. It means 'eaten'." "Um, and what about 'happily ever after'?" asked David, a little uncertainly. "What does that mean?" "Eaten quickly," said Brother Number One. And with that they reached the dwarfs' house.

Men hvor går veien? Han forsøker å komme seg til den aldrende kongen, som visstnok skal være den eneste som kan hjelpe ham å finne veien hjem igjen. Men kongen er svak og sliter med å holde orden på landet sitt. Kan han egentlig hjelpe? Jeg må nevne at når jeg skriver dyster, så mener jeg så svart som det kan bli. Historien er ikke skummel som et eventyr vil være skummelt for barn. Dette er IKKE et eventyr for barn. Vi blir vitne til riddere som kaster seg på nagler og en kvinne som blander mennesker og dyr for å skape den ultimate rase for jakt. Hun dreper dem alle til slutt. Og The Crooked Man har sin egen agenda, godt hjulpet av torturkammeret sitt og sine overtalelsesevner. Likefullt finnes det også lysere øyeblikk som leseren kan humre av. Som de kommunistiske dvergene som er lovpålagt å ta vare på Snøhvit. Hun er ikke akkurat en fryd å bo med.

"We blamed the local wicked stepmother for the whole apple business, but, well, if there's a lesson to be learned from all this, it's to make sure that the person you're going to wrongfully blame for doing something bad is actually available for selection, as it were. There was a trial, we got suspended sentences on the grounds of provocation combined with lack of sufficient evidence, and we were told that if anything ever happened to Snow White again, if she even chipped a nail, we'd be for it."

Historien rammes inn av en moral som tar oss tilbake til starten av fortellingen, til Davids forhold til sin nye familie. Og vi finner ut hva som skjedde med gutten som eide bøkene i bokhyllen til David. Og hans søster, som han ikke likte. Som han ville gi til The Crooked Man. I stedet for en delvis lykkelig slutt ender ikke boken med Davids hjemkomst. Vi følger alle familiemedlemmene i døden, noen for tidlig, andre sent. Da jeg lukket siste siden satt jeg med en merkelig følelse i kroppen. Men også med følelsen av at jeg hadde lest noe helt spesielt.

"The whispering of the books grew louder, the voices of the tomes rising in a great chorus of joy, for one story was about to end and a new story would soon be born. The old man caressed their spines in farewell as he passed from the room, then left the library and the house for the last time to walk through the damp grass to where the sunken garden lay."