When We Were Romans

Forfatter: Matthew Kneale
Utgivelsesår: 2007
Min Utgave: 2008
Forlag: Picador
Språk: Engelsk
Sidetall: 297
ISBN: 9780330435727

"But then he got someone to sneek up behind the servant and suddenly they dropped a dager on the floor beside him, it made a loud clang and Nero shouted 'oh look there, its a dager, he was trying to assasasinate me, mum must have sent him'. So the servant and Aggripina were both arrested, they were executed, and he finally got her killed, he thought 'hurrah'."

Lawrence liker skolen, han liker prøver og han liker å lese i bøker om historiske hendelser og om verdensrommet. I "When We Were Romans" gjenforteller han hva som skjedde da moren tok ham og søsteren med til Roma, og han deler også historier fra faktabøkene sine med leseren. Lawrence er ni år, og flink til å skrive, selv om han ikke helt har kontroll på staving enda. Sitatet ovenfor er et utdrag av en historie om hva som skjedde da Nero prøvde å drepe moren sin, og hva som skjedde etter at han lykkes. Horrible Histories bøker er de beste, ihvertfall i følge Lawrence.

Når man leser bøker fra et barns perspektiv er det to ting som er særdeles viktig:

1. Det må være troverdig at fortellerstemmen er en 9 år gammel gutt.
2. Bokens underliggende budskap (som blir presentert av et barn som ikke forstår det selv) må være interessant, og det må ikke bli presentert for tidlig. Da blir boken forutsigbar.

På det første punktet syns jeg denne boken er veldig god. Jeg tror fullt og helt på at fortelleren er en 9 år gammel gutt. Og det er ikke på grunn av alle stavefeilene i teksten, men heller fordi han både tenker og handler som et barn i de aller fleste tilfeller. Humøret kan skifte fort, han har ingen problemer med å rasjonalisere egoistiske handlinger, han er veldig opptatt av rettferdighet selv om hans versjon av rettferdighet ikke alltid passer med voksnes oppfatning av det samme begrepet, han kan være veslevoksen og prøve å ta ansvar når moren svikter (uten at det alltid lykkes) og han har et ganske naivt syn på livet. Viktigst av alt, han stoler hundre prosent på moren, selv om han ikke alltid har lyst å gjøre som hun sier.

Punkt nummer to slet jeg mer med. Det ble klart for meg veldig tidlig hva denne boken egentlig handler om. Moren tar med seg sønnen og søsteren hans til Roma (hvor hun har bodd tidligere) for å rømme fra faren til ungene. Han er hele tiden på jakt etter dem. Det er det vi får vite. Selvsagt er det ikke helt slik i virkeligheten. Når den store avsløringen kom på slutten var det ikke akkurat en stor avsløring likevel. Etter hvert som jeg leste ventet jeg på at avsløringene skulle komme litt etter litt. Det er ikke like gøy når man forstår alt nesten fra starten.

Til tross for at den var forutsigbar var det spennende og ikke så rent lite trist å lese om den lille familien sin søken etter et godt liv i en annen by. Jeg ble glad i Lawrence. Han imponerte ofte, for det var ikke få ganger han måtte ta ansvar, og det gjorde han etter beste evne. Men han innså selv at det var mye han ikke kunne gjøre (som å finne navigere i Romas gater uten moren). Han kunne også være svært vanskelig og sta til tider, men slik er det nå en gang med unger. Dette er en sjarmerende bok, med en trist slutt. For meg nesten hele boken trist i og med at jeg til en hver tid skjønte hva som skjedde. Men til tider var den også morsom og koselig - et eventyr mange kan like. Jeg anbefaler den gjerne.