Dubrovsky

Forfatter: Alexandr Pushkin
Utgivelsesår: 1841
Min utgave: 2008
Forlag: Vintage Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 95
ISBN: 9780099529477


Vi møter to venner, en rik og mektig og en med betydelig færre midler. Den bemidlede, Kirila Petrovich Troekurov, blir fornærmet da vennen, Dubrovsky, nekter å følge en av hans ordre, og bestemmer seg for å ta hevn. Han går til retten for å skaffe seg rettigheter til Dubrovskys eiendom. På et syltynt grunnlag lykkes han med dette. Sønnen til Dubrovsky kommer hjem akkurat i tide til å se faren dø, hovedsakelig på grunn av håpløshet og lav livsvilje. Han bestemmer seg for å skaffe rettferdighet på vegne av faren, uansett hvordan det kan oppnås. Sammen med farens tidligere ansatte danner han en bande som går etter rikmannsfolk. Det store målet er Troekurov. Lykkes han?

Svaret på det siste spørsmålet er det desverre ingen som vet. Romanen ble aldri fullført, og det går dårlig for Dubrovsky junior i de siste sidene. Dubrovsky forelsker seg i Troekurovs datter, og han går langt i å hjelpe henne med å unnslippe farens tyranni. Men følelsene han har for datteren svekker ham, og gir Troekurov en mulighet til å komme seirende ut av konflikten med Dubrosvky. Jeg vil vite hva som skjer videre. Vinner Dubrovsky og rettferdigheten til slutt? Eller ender det tragisk, slik den ufullstendige versjonen gjør?

Dubrovsky er en russisk Robin Hood. Stjeler kun fra de rike, har sin egen moral og rettferdighet. Alt han gjør er riktignok ikke like moralsk, men han viker aldri fra sin egen oppfattelse av ordet. Pushkin tar i denne romanen opp moralske temaer, så vel som politiske temaer. Når er rik mann kan bruke retten til å regelrett stjele en annen manns eiendom er det noe galt med både det rettslige og politiske systemet i landet.

Romansen mellom Dubrovsky og fiendens datter er også et interessant aspekt ved boken. Det er Dubrovskys hat som gjør ham sterk, mens kjærligheten gjør ham sårbar. Dette fører til den tragiske slutten, som egentlig ikke var ment som en slutt. Spenningstoppen blir ofte nådd når man er ca. 2/3 ut i enkelte romaner, hvor man på slutten nøster opp trådene og ender opp med en lykkeligere slutt. Jeg vet ikke om det var slik Pushkin hadde sett for seg at historien skulle fortsette, men jeg velger å se for meg en fin slutt for våre helter og heltinner. Hvis ikke blir historien meget dyster.

Pushkin har skrevet en utrolig fengende og spennende bok. Jeg hadde ikke lyst til å legge den fra meg, og jeg ble ufattelig frustrert da jeg skjønte hvor slutten kom og at jeg aldri kom til å få vite hva som egentlig skulle skje. Det er et moderne eventyr med dybde. Jeg begynner for alvor å tro at Pushkin er en mann alle bør få med seg. Etter en novelle og en ufullstendig roman er jeg uten tvil klar for mer. Men neste gang skal jeg lese en historie han har fullført.