Tordengudens Sønn

Noen ganger tenker man ikke over at bøker oversatt til norsk gjerne ikke er nye bøker. Arto Paasilinna har, så vidt jeg har skjønt, gitt ut over 50 bøker, hvor bare noen få er blitt oversatt til norsk. Hans nyeste leste jeg ferdig for et par dager siden, og det tok flere referanser til Sovjetunionen før jeg kom på at denne boken sikkert kun var ny i Norge, men heller ganske så gammel i Finland. Årstallet en bok er gitt ut påvirker hvordan leseren (eller i hvert fall meg) ser på samfunnet som beskrives i boken. I Tordengudens Sønn så jeg for meg et moderne finsk samfunn. Men mye har endret seg siden boken ble publisert i 1991. Den er altså nesten 20 år gammel.

I boken møter vi Tordenguden Ukko Overgud og hans sønn Rutja, i tillegg til en hel del andre gamle finske guder. De har sett seg lei av at en falsk religion (Kristendommen) har fått stor makt og innflytelse i Finland. Dermed blir det bestemt at Rutja skal dra ned til jorden på farens vegne og overtale den finske befolkningen til å gå tilbake til den (ny)gamle religionen. Vi møter også Sampsa, en antikvitetshandler som bor på en gård med søsteren og "samboeren". Begge to er kjeftesmeller, og de gjør ikke livet til Sampsa enkelt.

Sampsa sin far tilba Ukko Overgud og lærte sønnen til å gjøre det samme. Han har derfor bedt til guden flere ganger, og han blir derfor valgt ut som en passende finne for Rutja å bytte kropp med når han kommer til jorden. Rutja ser nemlig både stor, merkelig og skummel ut, og trenger et mindre fryktinngytende utseende i sitt misjonærarbeid. Med Sampsas kropp setter Rutja i gang med å føre finnene tilbake til sin gamle tro, med hjelpemidler som en regnskapsfører, en reklamemann og noen velplasserte lyn her og der. Og han er veldig opptatt av å unngå å lide samme skjebne som den kristne gudens sønn, Jesus:

"Han tenkte at hvis de ville drepe ham også, ville han sannsynligvis slippe å bli korsfestet, fordi det var en gammeldags metode. Derimot kunne han enten bli skutt eller hengt. Rutja prøvde å tenke seg en altertavle med et bilde av sin egen kropp dinglende i en galge der bildet av Jesus hang nå. Det var deprimerende å tenke sånn."

Kollektivt Selvmord, som jeg leste i fjor, var god og gjorde meg lysten på å lese mer av Paasilinna. Men til tross for et godt førsteinntrykk var den ikke fullt så morsom som jeg forventet. Tordengudens Sønn, derimot, var en bok full av hysteriske betraktninger og kommentarer, som kan sende leseren rullende ut av sofaen hvis man ikke er forsiktig. Rutja er nemlig ikke helt fortrolig med alle skikker man følger på jorden, og det er ikke alltid like enkelt å lære seg dem. Det blir mye gøy ut av sånt.

Både Rutja og Sampsa er karakterer man ikke kan unngå å like. Paasilinna skriver godt, og historien er både original og bra oppbygd. Jeg hadde aldri forventet at det skulle gå som det gikk, og, uten å avsløre slutten, kan man si at Paasilinna med denne boken har omskrevet finsk historie. Jeg har lest at antall selvmord i Finland gikk ned etter Kollektivt Selvmord ble publisert. Mon tro om noen har undersøkt om antallet som tror på Ukko Overgud, Rutja og de andre finske gudene har gått opp etter at Tordengudens Sønn ble publisert?

Løp og les!