"Mannen i isgraven, som jeg ikke visste hvem var, lå med øynene åpne, stivt stirrende ut i det grå rommet. Smeltevannet hadde rent over ansiktet hans og så frosset igjen, slik at hele ansiktet var dekket av en tynn, klar ishinne. Gjennom den kunne han se deler av gjenstander han syntes han kjente igjen: isblokker, grå skyer, og en fugl høyt der oppe som beveget seg som en skygge, men isbarken var et dårlig glass, og han kunne ikke være sikker. Alle beskrivelser hadde plutselig holdt opp da han døde, men likevel kunne han ikke se klart. Da snøen kom, ble han helt ugjennomsiktig og detaljene forsvant - da var han endelig fri. Albatrossen høyt der oppe var det siste han så, hvis det var en albatross. Han trodde den var en edderkopp, som krøp langsomt over ansiktet hans."
"Isn't it enough to see that a garden is beautiful without having to believe that there are fairies at the bottom of it too?"
- Douglas Adams
"I had a deprived childhood, you see. I had lots of other kids to play with and my parents bought me outdoor toys and refused to ill-treat me, so it never occurred to me to seek solitary consolation with a good book."
Dette er en av de fineste bøkene jeg har lest på lenge. Jeg har skrevet om min opplevelse her:
SvarSletthttp://knirk.wordpress.com/2010/02/19/styrtet-engel/