Favorittforfattere

Hvis noen spør meg om hvilke bøker som er mine favoritter så har jeg ikke vanskelig for å svare. Det blir gjerne en lang liste å ramse opp, men jeg trenger så vidt å tenke meg om før jeg pøser ut svar. Men er det flere enn meg som sliter med en gang spørsmålet ikke går på favorittbøker, men heller favorittforfattere? Hvilke kriterier skal man vektlegge når man snakker om de beste forfatterne?


Jeg prøver å lese variert, og av den grunn er det mange gode forfattere jeg kun har lest en bok av. Disse bøkene kan fint bli mine yndlingsbøker, men kan forfatterne bli mine favorittforfattere etter den ene boken? Når det gjelder antall syns jeg man burde lest minst to bøker av en forfatter før man kan kalle dem favoritt. Uten å gjøre det blir det vanskelig å dømme om forfatteren var en "one hit wonder" eller om han/hun virkelig har mange gode historier å dele. Unntaket må bli når forfatteren ikke har skrevet mer enn en bok, f.eks. de som blir utgitt i sen alder, og dør før de rekker å skrive en ny bok. Så vidt jeg har skjønt var det tilfelle for forfatteren som skrev Guernsey Forening for Litteratur og Potetskrellpai, Mary Ann Shaffer.

Hvilke andre kriterier er viktig? Er det nok å skrive gode historier eller må forfatterne også ha et fantastisk språk? Kan forfattere som skriver spennende litteratur som egentlig ikke har noe spesifikt budskap bli favoritter, eller må de gi oss noe å tenke på for at vi kan gi dem favorittstatus?


Jeg har fundert på dette med favorittforfattere en stund nå, og prøvd å finne ut av hvem jeg kan kalle yndlingsforfattere. To av mine er velkjent og meget populære, og jeg har lest flere bøker av dem begge: J.R.R. Tolkien og J.K. Rowling. Felles for dem er at de har en utrolig fantasi og evne til å gjøre merkelige verdener levende for leserne. Begge forfatterne har vært en del av min verden siden barne-/ungdomstiden. Av nyere favoritter er det tre navn jeg kommer på med en gang: Johan Theorin, Irenè Némirovsky og Mark Haddon - representanter for tre helt forskjellige sjangre. Men alle tre har til felles at språket er enkelt, men svært godt, de holder høy standard gjennom flere bøker, ikke bare en, og bøkene deres inneholder historier som rører meg, som får meg til å le eller gråte, som gjør meg sint eller opprørt, og som får meg til å tenke. Det er intelligente bøker, men de prøver ikke å presse en moral på meg. Andre forfattere som også passer denne beskrivelsen (for meg) er Leo Tolstoy og Douglas Adams.

Det beste med slike forfattere er at de er konsistente. Hver gang jeg plukker opp en ny bok av dem gir det meg en nydelig leseropplevelse. Ikke alle forfattere klarer det, noe briljerer i en bok og skuffer i neste. Slike forfattere kan gi meg favorittbøker, men de kan ikke selv bli favorittforfattere.

Hva er deres kriterier for favorittforfattere, og hvilke forfattere passer de kriteriene?