Ø

Knut Nærum er ute med ny bok, nemlig oppfølgeren til Å. Den heter selvfølgelig Ø. Jeg venter i spenning på Æ.

Å var en bok om bøker, og Ø er intet mindre. Det er ti år siden debuten Å, noe som tyder på at Nærum ikke kommer til å rekke å komme seg gjennom hele alfabetet før han dør. Jeg må ærlig innrømme at selv om denne boken har sine øyeblikk, foretrekker jeg Knut Nærum på tv. Et av bokens høydepunkt når man etter to sider, og det er Vilkår og Betingelser for bruk av denne boken, hvor man blant annet kan lese at "Du må akseptere og overholde disse vilkårene i den versjon som er fremlagt for Deg; endringer, tillegg og slettinger aksepteres ikke, og Forlaget kan nekte tilgang til Tanum-kjeden ved manglende overholdelse av enhver del av Avtalen. Vi kommer til å holde et øye med Deg. Det er lett nå om dagen."

Nærum presenterer en Sherlock Holmes fortelling (fritt etter Conan Doyle) - Julenissen har en vesentlig rolle. Vi får lese baksidetekst til Camilla Läckbergs bøker, hvor en journalist fra Aftenposten er sitert: "Dette er bedre enn litteratur". Hvem vil ikke lese eventyr som gjenfortalt av Karl Ove Knausgård? Eller hva med et Utkantskrekkfilmmanus? (som faktisk skremte meg..)

Harry Hole dukker opp, fritt etter Jo Nesbø og J.K. Rowling møter Dag Solstad i MASH-UP. Til slutt kan man løse sudoku. Her er det litt for en hver altså, og noe av det funker så til de grader for meg, mens andre deler av boken ikke en gang får meg til å smile litt forsiktig. Jeg kan anbefale den høykulturelle rap'en, en vits og hans vitenskapelige liste. Liker du Knut Nærum på tv er det ikke umulig at du vil like hans nyeste publikasjon. Personlig syns jeg Nytt på Nytt er bedre, men denne var absolutt verdt å lese.

Jeg avslutter med Unni Lindells Julekveldsvise:

"Nå har jeg vasket gulvet. Nå ser man ikke blod.
Det var min mann som sa at jeg ikke er helt god.
Jeg setter meg og skriver min dagbok i kursiv
om hvorledes det føles å ta en annens liv.

Jeg ser ut over hagen og tar et glass chablis.
Jeg skjøt min mann i hodet, og ble omsider fri.
La julestjernen skinne. Jeg satte ingen spor.
Han ligger nedi planen der Jordmor-Matja bor."

Lørdagslisten - nr. 3

15 favorittsitater - ingen særlig seriøse. Bonuspoeng for å gjette hvilke bøker de kommer fra =) Den som har flest rette blir en dagsvinner i mitt quizopplegg, og er et steg nærmere å vinne en valgfri pocketbok.

1. "Og den som anlegger en flytende bro over Europas største elv, vil vel også kunne lykkes med å gjemme en dverg inne i et møbel?"

2. "If my life could be contained in a word it would be this one: accidents. Not only do I share in a notorious family history of calamity and accident, not only was I involved in a life-altering accident at age seven, not only would I be involved in a few more accidents in my time, I actually was an accident; as you might have imagined, my birth was not a planned one."

3. "Og da (elg)kalven dukket opp igjen kort etter, hadde jeg ikke mer å gi. Jeg kapitulerte. I natt sov vi sammen inne i teltet. Kalven bidro med overraskende mye varme. Jeg brukte den som hodepute store deler av natten, og da jeg våknet i dag, ble vi liggende og se på hverandre på en nær og intim måte som jeg sjelden har opplevd med mennesker. Jeg tror ikke jeg engang har opplevd det med min kone. Selv ikke i starten av forholdet. Det var nesten i meste laget."

4. "Han var vår Sauron, vår Arawn, vår Darkseid, vår Evige Diktator, en så besynderlig, så pervers og så fryktelig person at ikke en gang en science fiction-forfatter kunne ha funnet ham opp."

5. "You're a gentleman," they used to say to him. "You shouldn't have gone murdering people with a hatchet; that's no occupation for a gentleman."

6. "The gunman is useless. I know it. He knows it. The whole bank knows it. Even my best mate, Marvin, knows it, and he's more useless than the gunman. The worst part about the whole thing is that Marv's car is standing outside in a fifteen-minute parking zone. We're all facedown on the floor, and the car's only got a few minutes left on it."

7. "There was a point to this story, but it has temporarily escaped the chronicler's mind."

8. "I don't know, apathetic bloody planet, I've no sympathy at all."

9. "In my desert vocabulary I tried to find some words of condolence and apology, but all I managed to do was massacre her parents and rape her sister. I really wasn't made for social life."

10. "Two years after my mother died, my father fell in love with a glamorous blonde Ukrainian divorcée. He was eighty-four and she was thirty-six. She exploded into our lives like a fluffy pink grenade, churning up the murky water, bringing to the surface a sludge of sloughed-off memories, giving the family ghosts a kick up the backside."

11. ”At dommedag kunne være avlyst var gode nyheter, men dette gikk slett ikke inn hos en mindre forsamling som omtrent samtidig hadde møte i et hus kalt Lysets Tempel lenger oppe i gaten, der holdt nemlig endetidsmenigheten Lysets Ord til; disse hadde med mindre hell spådd verdens undergang og Jesu komme hele fjorten ganger de siste tyve årene, men mistet slett ikke håpet, en gang ville det klaffe”

12. "Juliet's version of cleanliness was next to godliness, which was to say that it was erratic, past all understanding and was seldom seen."

13. "All the children at my school are stupid. Except I'm not meant to call them stupid, even though that is what they are."

14. "De første menneskene kom til Norge omtrent 12 000 år før Kristus. Denne påstanden blir tatt for god fisk av de fleste historikere. Likevel må det dreie seg om en misforståelse. Kristus kom aldri til Norge."

15. "All the doors in this spaceship have a cheerful and sunny disposition. It is their pleasure to open for you, and their satisfaction to close again with the knowledge of a job well done."

Dødens Codex

Fredric Drum er nok en gang på tur til utlandet og befinner seg denne gangen i Italia. Han reiser til en liten by for å møte kjæresten (som vi ble kjent med i Honningkrukken) som bor på et behandlingssenter. Men før han kommer frem blir han tvunget av bussen og dyttet ned på en klippe mot sjøen. Og det er bare begynnelsen på en rekke forunderlige og farlige hendelser i Italia.

Denne boken minner mye om Honningkrukken. Fredric Drum er på et lite sted hvor han drikker masse vin, spiser god mat og møter merkelige folk og sniker på skumle bygninger. Det blir for likt for min del, selv om plottet er annerledes. Alle detaljene rundt plottet er likt som i Honningkrukken. Jeg syns Jegerdukken skilte seg ut positivt - den var annerledes, spennende og hadde interessante karakterer. Den var uforutsigbar. Dødens Codex var i større grad forutsigbar, og litt slitsom å komme seg gjennom. Det gøyeste med boken var dette (SPOILER.. beklager folkens): den store stygge ulven var en forsker fra min fine skole - Universitetet i Bergen. Og han ble spiddet..

Mer har jeg i grunn ikke å si om denne boken, men selv om denne ble for tam liker jeg serien godt nok til å fortsette. Neste gang er Drummegutten i Egypt. Den boken bør være god, for jeg elsker Egypt!

En smakebit på søndag - nr. 22

Den perfekte religion?!

Paven lever flott i Latinum, han lever av sin avlatssum

Drikker vin av slepne glass, la meg overta hans plass.

Men nei, han er en stakkars hund, ingen mø får kysse hans

munn, Ensom i sengen han sover, så den plassen hopper jeg over!

Sultanen lever i sus og dus, hans bolig er et kjempehus

Med jomfruer så underskjønne, la meg få hans herredømme.

Men nei, han er en stakkars mann, må leve i pakt med sin

Koran. Vin for ham er forbuden drikke, så sultantronen frister ikke!

Ikke et øyeblikk det synes som, noen lykke til dem kom,

men la meg i deres spor trave: som halvveis sultan,

halvveis pave, jeg ville kysse jomfruer fra vettet - en troende sultan gjør jo dette, og skåle i vin med brødre så kjære - en riktig god pave vil jeg være!

Fra Sjakkmaskinens Hemmelighet av Robert Röhr.

Fall of Giants

Fall of Giants, eller Kjempenes Fall på norsk, er den første boken i en planlagt trilogi om det 20. århundret. I den første boken følger vi enkeltindivider og familier fra USA, England, Wales, Tyskland og Russland i 1900-tallets første kvartal. Boken starter i Wales i 1911, hvor sønnen til en fagforeningsmann nettopp har fullført sin skolegang (som 13-åring) og skal begynne på sin første dag som arbeider i minen. Follett introduserer oss dermed først for arbeiderklasseperspektivet, som gir innblikk i en farlig hverdag med dårlige levekår. Deretter møter vi Earl Fitzherbert som har et sommerhus i Wales, og via ham får vi kunnskap om den politiske situasjonen i Europa i forkant av den store krigen.

Noen SPOILERE blir det, skal prøve å unngå å avsløre alt.

Karakterene vi følger er:

William (Billy) Williams: Sønn av en fagforeningsmann fra Wales. Ender opp som soldat og kjemper i Frankrike. Har arvet mange av farens sterke meninger og havner ofte i trøbbel på grunn av det.
Ethel Willams: Søster av Billy. Arbeider ved sommerhuset til Earl Fitzherbert og blir hans elskerinne. Flytter til London etter å ha blitt gravid, og blir en forkjemper for kvinners rettigheter og journalist for en arbeideravis.
Earl Fitzherbert: En konservativ aristokrat som mener en europeisk krig vil være positivt for Storbritannia grunnet at det samler folket og svekker anti-royalister og kvinneforkjempere som ønsker å endre samfunnet. Blir selv offiser i krigen og kjemper i Frankrike. Gift med en russisk prinsesse.
Lady Maud Fitzherbert: Søsteren til Earl Fitzherbert, og ironisk nok en sterk forkjemper for kvinners rettigheter. Ønsker stemmerett for kvinner slik at kvinner endelig skal få rett til utdanning, noe hun aldri fikk. Forelsker seg i en tysker før krigen og gifter seg i all hemmelighet. Er hundre prosent i mot krigen.
Walter von Ulrich: Sønn av en tysk diplomat. Gifter seg med Lady Maud, men er adskilt fra henne gjennom store deler av krigen siden det ikke er postforbindelser mellom Tyskland og Storbritannia. Kjemper på tysk side i krigen og ønsker et sterkt Tyskland til tross for at han har en britisk kone.
Gus Dewar: En amerikaner som jobber for president Wilson. Er i utgangspunktet mot krigen, men når den først er i gang ønsker han at USA skal delta for så å kunne forhindre fremtidige kriger gjennom Wilsons League of Nations.
Grigori Peshkov: Russisk arbeiderklasse. Så moren bli drept av tsarens menn, og har hatet aristokratiet siden den gang. Han sparer opp til å dra til USA, men blir tvunget til å gi billetten til broren. Deltar i revolusjonen og blir et høystående medlem av Bolsjevikpartiet.
Lev Peshkov: Brorer til Grigori. Havner alltid i trøbbel og må rømme fra politiet i Russland med brorens båtbillett. Havner først i Wales, og deretter i Buffalo i USA hvor han gjør datteren til en russisk foretningsmann gravid. Han gifter seg med henne, men er utro, noe som fører til at faren hennes sender ham i militæret.


Ken Follett skriver kanskje ikke som en gud, men det spiller ingen rolle. Han kan dette med research og presenterer et enormt antall detaljer og informasjon, og han gjør det spennende. Dette er en bok det er umulig å legge fra seg og en bok man skal prise seg lykkelig over at er på nesten 1000 sider. For det første presenterer han en historisk epoke som de fleste vet lite om. Leserne av denne boken lærer utrolig mye om forholdene i Europa og USA i perioden før, under og etter den store krigen. Men det er ikke oppramsing av fakta han driver med. Han skaper interessante karakterer som alle blir involvert i krigen på en eller annen måte - noen mer direkte enn andre. Historiene deres er utrolig fascinerende, og noe av det som gjør boken så bra er at vi lærer om perioden fra alle mulige vinkler. Vi leser om arbeiderklassen, om overklassen, om mennesker som er direkte involvert i avgjørelser rundt krigsspørsmål og om mennesker som prøver å endre maktstrukturer fra grasrotnivå. Han bytter mellom tyske, britiske, russiske og amerikanske perspektiv, og gjør ingen om til den onde part og den snille part (kanskje med unntak av de mest konservative aristokratene, de autoritære bolsjevikene og prester generelt som ikke akkurat blir sett på som gode mennesker).

Follett skildrer også en rekke kjærlighetshistorier - noen vellykkede, andre mislykkede og enkelte er rett og slett pinlige. Dette gjøres nok både for å vise virkningene av krigen på enkeltmenneskers skjebner (hva er verre enn å frykte for din elskedes liv?) og fordi trilogien skal fortsettes ved å fortelle historien til karaterenes barn. Dette er en av faktorene som gjør denne boken så hjerteskjærende å lese. Alle karakterene ønsker å skape en bedre fremtid for deres egne barn, men vi som leser vet jo hva som kommer:

'Would you like to have children?' 'Yes!' 'So would I.' Gus stared meditatively out of the window. 'I just hope Wilson is wrong about them.' 'About our children?' She heard the note of solemnity in his tone, and she asked in a frightened voice: 'What do you mean?' 'He says they will have to fight another world war.' 'God forbid,' Rosa said fervently. Outside night was falling.

Wilson hadde, som vi alle vet, rett. Det er synd det amerikanske folket ikke delte hans frykt for fremtiden og hans engasjement for europeisk politikk.

Fall of Giants viser likevel at noe godt kom ut av krigen. Samfunnet ble radikalt endret, og selv om det ikke var spesielt positivt for Russland (dog, de hadde det ikke spesielt godt til å begynne med heller), så fikk Tyskland sitt første demokratiske styre (som desverre første til Adolf Hitler, men det er en annen historie) og Storbritannia fikk stemmerett for kvinner og sine første kvinnelige representanter. Fall of Giants referer nok ikke til landene, men heller til overklassen i de forskjellige landene. Aristokratiet representerer kjempene som startet en unødvendig krig og som falt på grunn av den avgjørelsen.

Denne boken har fengslet meg i nesten to uker nå, og jeg er oppriktig lei meg for at det er over. Nå kan jeg glede meg til den andre boken i trilogien kommer ut til neste år, og grue meg til disse karakterene som jeg har blitt glad i må komme seg gjennom enda en krig:

Afterwards, Walter read the newspaper she had brought home. 'The revolution in Munich is over,' he said. 'For good?' Walter shrugged. 'They've caught the leader. It's Adolf Hitler.' 'The head of the party Robert joined?' 'Yes. He's been charged with high treason. He's in jail.' 'Good,' said Maud with relief. Thank God that's over.'

Lørdagslisten - nr. 2

5 sære plot, kort oppsummert

1. Tordengudens Sønn: Ukko Overgud sender sin sønn Rutja til jorden, nærmere bestemt Finland, for å redde det finske folk fra falske religioner. Han slår seg sammen med en antikvitetshandler, en regnskapsfører og en reklamemann og dette firkløveret redder Finland fra Kristendommen ved hjelp av tordengudens lyn, pluss en heftig reklamekampanje.

2. Klokkemakeren: Klokkemakeren oppdager at kirken i den lille landsbyen har blitt slukt av et stort hull. Tiden slutter å være sammarbeidsvillig og bestemmer seg for å bevege seg som den vil, noe som resulterer i ulik tid for alle innbyggerne i landsbyen. Stakkars klokkemaker får aldri se konen sin, for hun sover og jobber når det er dag for ham. Landsbyen blir isolert av en stor skummel makt.

3. Animal Farm: En gjeng griser bestemmer seg for at alle dyr er likeverdige og at de ikke trenger å finne seg i dårlig behandling fra mennesker. Dermed blir det revolusjon, med grisene i spissen, og etter hvert får dyrene styre i fellesskap - alle dyrene er like mye verdt. Men er kanskje noen dyr mer verdt enn andre selv om alle dyr har like stor verdi? Grisene tar til slutt rollen til menneskene, med økt brutalitet.

4. Tang: Bergen er ikke som det en gang var. Hernar er et velfungerende lite øysamfunn. Når Asbjørn blir forelsket og tar med seg Lena fra Hernar til Bergen får hun bysyke. Som resultat må Asbjørn og en kompis finne tang fra Nordnes slik at hun kan rulle seg i det, for å kurere sin bysyke. Ingenting kurerer bysyke som tang (og sex i tang).

5. The Metamorphosis: En mann blir forvandlet til et gigantisk insekt og nekter å forlate rommet sitt. Han er bekymret for hvordan han skal ta vare på familien i sin nye tilværelse som et kjempeinsekt. Han syns likevel det er gøy å kravle rundt på rommet - spesielt på veggene og taket. Faren kaster et eple på ham noe som fører til infeksjon, og familien slutter snart å ta hensyn til ham. Han dør.

Lesemåneden Oktober

Det er sjelden jeg vet med ganske stor sikkerhet hva jeg kommer til å lese i løpet av en måned, men denne måneden har jeg det ganske klart for meg. Listen ser slik ut:

- Ken Follett: Fall of Giants
- Gert Nygårdshaug: Dødens Codex
- Robert Röhr: Sjakkmaskinens Hemmelighet
- Knut Nærum: Ø
- Mario Vargas Llosa: Bukkefesten
- Alessandro Baricco: Silke
- Maria Edgeworth: Castle Rackrent
- Jan Chr. Næss: Teodor Sterk
- Eiving Riise Hauge: Victor Tumakovs Siste Vinter

Om jeg kommer meg gjennom alle disse bøkene vet jeg enda ikke, men en del av dem skal jeg nok klare. Fall of Giants er helt fantastisk og umulig å legge fra seg, og jeg har nå lest nesten 80 prosent av de 1000 sidene. Den fullfører jeg nok i helgen. Dødens Codex begynte jeg på for å ha en tynn og lettlest bok på nattbordet, slik at jeg kunne variere litt mellom den og Fall of Giants. Denne skal også leses ut denne helgen.

Jeg var en tur på biblioteket for litt over en uke siden, og for en gangs skyld skal jeg være flink å fullføre ihvertfall en av bøkene jeg lånte. Jeg har tidligere hatt en tendens til å glemme biblioteksbøkene mine og heller fortsette å velge bøker fra bokhyllen min, og har derfor levert tilbake en god del uleste bøker. Planen nå er å slutte å kjøpe så mange bøker og begynne å bruke biblioteket flittig. Jeg er i gang med Sjakkmaskinens Hemmelighet, men har ikke lest mer enn 100 sider. Det var vanskelig å fokusere på mer enn Dødens Codex og Fall of Giants noe som har ført til at denne ble lagt til side. Men boken virker meget god, dog ganske sær, og jeg gleder meg til å lese videre når jeg har fullført de to andre bøkene.

Det var tre bøker jeg fikk med meg fra biblioteket sist jeg var der, og de to jeg ikke har nevnt enda er Silke av Alessandro Baricco og Bukkefesten av Mario Vargas Llosa. Førstnevnte vet jeg ikke spesielt mye om, men den virket interessant. Sistnevnte fikk jeg anbefalt av bloggeren Rose-Marie, og den virker midt i blinken for meg som er sammenliknende politikk-student som ønsker å spesialisere meg i politisk utvikling i Latin Amerika. Om jeg rekker å lese begge disse før fristen går ut og de må tilbake til biblioteket vet jeg ikke, men så vidt jeg kan huske er det vel noe som heter fornying av lån?!

Castle Rackrent er boken jeg har valgt å lese i bokprosjektet mitt fra tiåret 1800-1809. Jeg leste Gulliver's Travels fra før 1800-tallet i september, og nå er det tid for oktoberboken. Teodor Sterk skal jeg anmelde i Cappelen Damms bokbloggturné, og siden jeg er stor Knut Nærum fan må jeg nesten få med meg hans nyeste bok Ø, som blant annet parodierer Knausgård og Camilla Läckberg. Får jeg tid vil jeg også lese mitt nyeste bokkjøp, Victor Tumakovs Siste Vinter, som er en novellesamling som virker interessant.

Hvordan er din lesemåned?

Til slutt må jeg bare nevne at jeg har meldt meg på NaNoWriMo 2010, som innebærer at jeg skal skrive en roman på 50 000 ord på en måned (i november). Jeg har ikke skrevet skjønnlitteratur siden jeg var 15 og jeg tror det blir veldig gøy å gjøre et forsøk på det igjen. Jeg vet sånn ca hva (eller rettere sagt hvem) jeg skal skrive om. Gi meg en lyd hvis andre bokbloggere har planer om å være med på dette =)

The Weed that Strings the Hangman's Bag

Tid for en ny runde med Flavia de Luce. Denne gangen finner hun ikke en (nesten) død mann i hagen. Derimot får halve byen se en mann bli drept av elektrisk støt under en dukketeaterforestilling. Flavia skjønner med en gang at dette ikke var en ulykke, og blir fullstendig oppslukt i å finne ut hvem som ønsket å drepe denne mannen, Rupert Porson. Han var tross alt bare innom byen for en liten periode, og kjente tilsynelatende ingen utenom hans reisefølge. Hvorfor drepe denne mannen?

Det er visst ikke bare meg som syns Flavia virker vel voksen for alderen. Nialla, Ruperts medhjelper (og elskerinne) overrasker med følgende spørsmål til Flavia: "You wouldn't happen to have a cigarette would you? I'm dying for a smoke." For så å følge opp med "You look like the kind of kid who might have." Ikke akkurat en standard elleve-åring med andre ord. Dessuten er hun betydelig smartere enn politiet, og i grunnen resten av befolkningen i tillegg. Hun avslører likevel sin unge alder og naivitet innimellom.

'What did Flaubert mean,' I asked at last, 'when he said that Madame Bovary gave herself up to Rodolphe?'
'He meant', Dogger said, 'that they became the greatest of friends. The very greatest of friends.'
'Ah!' I said. 'Just as I thought.'

Jeg elsker konseptet med en liten Engelsk landsby på 50-tallet hvor hovedpersonen er en elleve-år-gammel jente som bor i et stort herregårdshus og har talent for kjemi og drapsgåter. Annerledeskrim, som kan minne om en original vri av tradisjonell britisk krim høres perfekt ut for meg. Likevel er det noe med denne serien som skuffer meg. Det er vanskelig å peke på nøyaktig hva, for som jeg skrev liker jeg virkelig konseptet. Jeg klarer dog ikke å bli så fenget som jeg ønsker å bli, og selv om jeg koser meg med historiene, så er ikke dette bøker jeg virkelig nyter og ser for meg at jeg kommer til å lese om igjen. Det irriterer meg, for dette er en serie jeg har lyst å bli helt oppslukt av - slik Flavia blir av å løse mysterier.

Men for all del, det er en god serie og jeg anbefaler den gjerne. Problemet mitt med serien er at den mangler det lille ekstra - noe udefinerbart som underholdningsserier på tv gjerne kaller x-faktor eller stjernekvalitet. Og det plager meg. Jeg kommer likevel til å lese de neste fire bøkene i serien, og hvem vet, kanskje det lille ekstra som jeg etterlyser dukker opp i en senere bok? Jeg venter i spenning.

En smakebit på søndag - nr. 21

The conservative point of view

"Thinking it over as he smoked his after-breakfast cigar, Fitz realized that the thought of war did not horrify him. He had spoken of it as a tragedy, in an automatic way, but it would not be entirely a bad thing. War would unite the nation against a common enemy, and dampen the fires of unrest. There would be no more strikes, and talk of republicanism would be seen as unpatriotic. Women might even stop demanding the vote. And in a personal way he found himself strangely drawn to the prospect. War would be his chance to be useful, to prove his courage, to serve his country, to do something in return for the wealth and privilege that had been lavished on him all his life."


Fra Fall of Giants av Ken Follett.

Lørdagslisten - nr. 1

I den aller første lørdagslisten min vil jeg prøve å introdusere andre bokbloggere for noen fantastiske bokperler som det desverre er få som har hørt om. Min første liste blir dermed: Ti ukjente perler.

1. Fred Uhlman - Forsoningen: Jeg har skrevet anmeldelse av denne boken her. Boken var nydelig og jeg er helt sikker på at jeg kommer til å lese den mange ganger i løpet av livet.
2. Irène Némirovsky - The Courilof Affair: Dette var den første boken jeg leste av Némirovsky og jeg ble umiddelbart hektet. Hun skriver som en gud. Denne er fremdeles min favoritt av henne selv om den er av hennes mindre kjente. Anmeldelse finner dere her.
3. Karsten Alnæs - Ikke Dø, Sophie: Denne boken har jeg ikke anmeldt, men dere finner en smakebit her. Romanen har alt - politikk, historie, nydelige karakterskildringer, kjærlighet, fanatisme, terrorisme og hat. Og det meste har virkelig hendt. Det er så synd at ikke flere har fått øynene opp for denne boken.
4. Markus Zusak - I Am the Messenger: Selv om denne ikke nådde helt opp til Boktyven (som alle har hørt om) så var det ikke langt unna. Jeg håper flere oppdager andre bøker av Zusak enn Boktyven, for dette er en forfatter som kan skrive variert og godt.
5. Mary Shelley - Frankenstein: Greit, mange har hørt om den, men de fleste forbinder den med filmene, ikke med romanen. Frankenstein har vært min favorittklassiker siden tenårene og er det fremdeles. Det var også den første boken jeg anmeldte på bloggen min. Alle som ikke har lest den burde sette den på leselisten så fort som mulig, for dette er ikke en bok man burde gå glipp av.
6. Victor Hugo - The Last Days of a Condemned Man: Jeg fortsetter i klassikersporet. Denne gangen med et av Victor Hugos mindre verker, uten at det minsket leseropplevelsen på noen som helst måte. Det er skremmende og makaber lesning, men absolutt verd et stort publikum. For en mer detaljert beskrivelse, les her.
7. David Benioff -Tyvenes By: Basert på en sann historie beskriver denne boken en vill ferd på jakt etter egg i et beleiret St. Petersburg. Boken var rå og dyster, men hadde likevel glimt av humor, vennskap og kjærlighet. Jeg er imponert over at en amerikaner kan skrive så godt om russere under Andre Verdenskrig. Jeg har heller ikke anmeldt denne, men en smakebit finnes her.
8. Sir Arthur Conan Doyle - The Lost World: De fleste har hørt om Sherlock Holmes, men har mange hørt om denne? Dette er et imponerende eventyr som det er herlig å bli oppslukt i. Det er mange år siden jeg leste den og jeg tror det begynner å bli på tide å hente den frem igjen.
9. Alessandro Boffa - You're an Animal, Viskovitz: Denne er annerledes enn det meste annet, og inneholder bøttevis av humor og menneskelig innsikt - pluss rikelig med kunnskap om dyreverdenen. Les mer om den her.
10. Robert Röhr - Sjakkmaskinens Hemmelighet: Jeg tar med boken jeg holder på å lese nå til tross for at jeg ikke har rundet 100 sider enda. Hvis resten av boken er like god som begynnelsen er den uten tvil en perle.