The Weed that Strings the Hangman's Bag

Tid for en ny runde med Flavia de Luce. Denne gangen finner hun ikke en (nesten) død mann i hagen. Derimot får halve byen se en mann bli drept av elektrisk støt under en dukketeaterforestilling. Flavia skjønner med en gang at dette ikke var en ulykke, og blir fullstendig oppslukt i å finne ut hvem som ønsket å drepe denne mannen, Rupert Porson. Han var tross alt bare innom byen for en liten periode, og kjente tilsynelatende ingen utenom hans reisefølge. Hvorfor drepe denne mannen?

Det er visst ikke bare meg som syns Flavia virker vel voksen for alderen. Nialla, Ruperts medhjelper (og elskerinne) overrasker med følgende spørsmål til Flavia: "You wouldn't happen to have a cigarette would you? I'm dying for a smoke." For så å følge opp med "You look like the kind of kid who might have." Ikke akkurat en standard elleve-åring med andre ord. Dessuten er hun betydelig smartere enn politiet, og i grunnen resten av befolkningen i tillegg. Hun avslører likevel sin unge alder og naivitet innimellom.

'What did Flaubert mean,' I asked at last, 'when he said that Madame Bovary gave herself up to Rodolphe?'
'He meant', Dogger said, 'that they became the greatest of friends. The very greatest of friends.'
'Ah!' I said. 'Just as I thought.'

Jeg elsker konseptet med en liten Engelsk landsby på 50-tallet hvor hovedpersonen er en elleve-år-gammel jente som bor i et stort herregårdshus og har talent for kjemi og drapsgåter. Annerledeskrim, som kan minne om en original vri av tradisjonell britisk krim høres perfekt ut for meg. Likevel er det noe med denne serien som skuffer meg. Det er vanskelig å peke på nøyaktig hva, for som jeg skrev liker jeg virkelig konseptet. Jeg klarer dog ikke å bli så fenget som jeg ønsker å bli, og selv om jeg koser meg med historiene, så er ikke dette bøker jeg virkelig nyter og ser for meg at jeg kommer til å lese om igjen. Det irriterer meg, for dette er en serie jeg har lyst å bli helt oppslukt av - slik Flavia blir av å løse mysterier.

Men for all del, det er en god serie og jeg anbefaler den gjerne. Problemet mitt med serien er at den mangler det lille ekstra - noe udefinerbart som underholdningsserier på tv gjerne kaller x-faktor eller stjernekvalitet. Og det plager meg. Jeg kommer likevel til å lese de neste fire bøkene i serien, og hvem vet, kanskje det lille ekstra som jeg etterlyser dukker opp i en senere bok? Jeg venter i spenning.