Noen SPOILERE blir det, skal prøve å unngå å avsløre alt.
Karakterene vi følger er:
William (Billy) Williams: Sønn av en fagforeningsmann fra Wales. Ender opp som soldat og kjemper i Frankrike. Har arvet mange av farens sterke meninger og havner ofte i trøbbel på grunn av det.
Ethel Willams: Søster av Billy. Arbeider ved sommerhuset til Earl Fitzherbert og blir hans elskerinne. Flytter til London etter å ha blitt gravid, og blir en forkjemper for kvinners rettigheter og journalist for en arbeideravis.
Earl Fitzherbert: En konservativ aristokrat som mener en europeisk krig vil være positivt for Storbritannia grunnet at det samler folket og svekker anti-royalister og kvinneforkjempere som ønsker å endre samfunnet. Blir selv offiser i krigen og kjemper i Frankrike. Gift med en russisk prinsesse.
Lady Maud Fitzherbert: Søsteren til Earl Fitzherbert, og ironisk nok en sterk forkjemper for kvinners rettigheter. Ønsker stemmerett for kvinner slik at kvinner endelig skal få rett til utdanning, noe hun aldri fikk. Forelsker seg i en tysker før krigen og gifter seg i all hemmelighet. Er hundre prosent i mot krigen.
Walter von Ulrich: Sønn av en tysk diplomat. Gifter seg med Lady Maud, men er adskilt fra henne gjennom store deler av krigen siden det ikke er postforbindelser mellom Tyskland og Storbritannia. Kjemper på tysk side i krigen og ønsker et sterkt Tyskland til tross for at han har en britisk kone.
Gus Dewar: En amerikaner som jobber for president Wilson. Er i utgangspunktet mot krigen, men når den først er i gang ønsker han at USA skal delta for så å kunne forhindre fremtidige kriger gjennom Wilsons League of Nations.
Grigori Peshkov: Russisk arbeiderklasse. Så moren bli drept av tsarens menn, og har hatet aristokratiet siden den gang. Han sparer opp til å dra til USA, men blir tvunget til å gi billetten til broren. Deltar i revolusjonen og blir et høystående medlem av Bolsjevikpartiet.
Lev Peshkov: Brorer til Grigori. Havner alltid i trøbbel og må rømme fra politiet i Russland med brorens båtbillett. Havner først i Wales, og deretter i Buffalo i USA hvor han gjør datteren til en russisk foretningsmann gravid. Han gifter seg med henne, men er utro, noe som fører til at faren hennes sender ham i militæret.
Ken Follett skriver kanskje ikke som en gud, men det spiller ingen rolle. Han kan dette med research og presenterer et enormt antall detaljer og informasjon, og han gjør det spennende. Dette er en bok det er umulig å legge fra seg og en bok man skal prise seg lykkelig over at er på nesten 1000 sider. For det første presenterer han en historisk epoke som de fleste vet lite om. Leserne av denne boken lærer utrolig mye om forholdene i Europa og USA i perioden før, under og etter den store krigen. Men det er ikke oppramsing av fakta han driver med. Han skaper interessante karakterer som alle blir involvert i krigen på en eller annen måte - noen mer direkte enn andre. Historiene deres er utrolig fascinerende, og noe av det som gjør boken så bra er at vi lærer om perioden fra alle mulige vinkler. Vi leser om arbeiderklassen, om overklassen, om mennesker som er direkte involvert i avgjørelser rundt krigsspørsmål og om mennesker som prøver å endre maktstrukturer fra grasrotnivå. Han bytter mellom tyske, britiske, russiske og amerikanske perspektiv, og gjør ingen om til den onde part og den snille part (kanskje med unntak av de mest konservative aristokratene, de autoritære bolsjevikene og prester generelt som ikke akkurat blir sett på som gode mennesker).
Follett skildrer også en rekke kjærlighetshistorier - noen vellykkede, andre mislykkede og enkelte er rett og slett pinlige. Dette gjøres nok både for å vise virkningene av krigen på enkeltmenneskers skjebner (hva er verre enn å frykte for din elskedes liv?) og fordi trilogien skal fortsettes ved å fortelle historien til karaterenes barn. Dette er en av faktorene som gjør denne boken så hjerteskjærende å lese. Alle karakterene ønsker å skape en bedre fremtid for deres egne barn, men vi som leser vet jo hva som kommer:
'Would you like to have children?' 'Yes!' 'So would I.' Gus stared meditatively out of the window. 'I just hope Wilson is wrong about them.' 'About our children?' She heard the note of solemnity in his tone, and she asked in a frightened voice: 'What do you mean?' 'He says they will have to fight another world war.' 'God forbid,' Rosa said fervently. Outside night was falling.
Wilson hadde, som vi alle vet, rett. Det er synd det amerikanske folket ikke delte hans frykt for fremtiden og hans engasjement for europeisk politikk.
Fall of Giants viser likevel at noe godt kom ut av krigen. Samfunnet ble radikalt endret, og selv om det ikke var spesielt positivt for Russland (dog, de hadde det ikke spesielt godt til å begynne med heller), så fikk Tyskland sitt første demokratiske styre (som desverre første til Adolf Hitler, men det er en annen historie) og Storbritannia fikk stemmerett for kvinner og sine første kvinnelige representanter. Fall of Giants referer nok ikke til landene, men heller til overklassen i de forskjellige landene. Aristokratiet representerer kjempene som startet en unødvendig krig og som falt på grunn av den avgjørelsen.
Denne boken har fengslet meg i nesten to uker nå, og jeg er oppriktig lei meg for at det er over. Nå kan jeg glede meg til den andre boken i trilogien kommer ut til neste år, og grue meg til disse karakterene som jeg har blitt glad i må komme seg gjennom enda en krig:
Afterwards, Walter read the newspaper she had brought home. 'The revolution in Munich is over,' he said. 'For good?' Walter shrugged. 'They've caught the leader. It's Adolf Hitler.' 'The head of the party Robert joined?' 'Yes. He's been charged with high treason. He's in jail.' 'Good,' said Maud with relief. Thank God that's over.'
Står på mi leseliste! Spennande med bøker som er ei blanding av historie og fiksjon:)
SvarSlettFollett er kjent for grundig research.
SvarSlettTidligere leste jeg alt han skrev, men nå er det ei stund siden jeg har lest noe. Men etter å ha lest denne anmeldelsen må jeg nesten lese denne. Takk:-)
Denne fikk jeg lyst til å lese. Jeg trodde Ken Follett bare skrev sånne lette mannebøker for å si det litt flosklete, men det er visst feil. Takk for tips.
SvarSlettJeg kjenner at det er en liten bøyg for meg å starte på bøker på rundt 1000 sider, når jeg har så mange andre jeg skal lese. Men etter denne anmeldelsen bør jeg snart gi meg i kast med den likevel. Mulig det er en bok jeg bør starte på en fredag, så jeg har hele helgen foran meg.
SvarSlettJeg har aldri lest noe av Ken Follett før, men ut fra anmeldelsen din tror jeg at dette skal bli første gang. Jeg synes perioden han skriver om er en av de mest spennende i nyere tid, så denne må jeg bare lese.
SvarSlett