Dødens Codex

Fredric Drum er nok en gang på tur til utlandet og befinner seg denne gangen i Italia. Han reiser til en liten by for å møte kjæresten (som vi ble kjent med i Honningkrukken) som bor på et behandlingssenter. Men før han kommer frem blir han tvunget av bussen og dyttet ned på en klippe mot sjøen. Og det er bare begynnelsen på en rekke forunderlige og farlige hendelser i Italia.

Denne boken minner mye om Honningkrukken. Fredric Drum er på et lite sted hvor han drikker masse vin, spiser god mat og møter merkelige folk og sniker på skumle bygninger. Det blir for likt for min del, selv om plottet er annerledes. Alle detaljene rundt plottet er likt som i Honningkrukken. Jeg syns Jegerdukken skilte seg ut positivt - den var annerledes, spennende og hadde interessante karakterer. Den var uforutsigbar. Dødens Codex var i større grad forutsigbar, og litt slitsom å komme seg gjennom. Det gøyeste med boken var dette (SPOILER.. beklager folkens): den store stygge ulven var en forsker fra min fine skole - Universitetet i Bergen. Og han ble spiddet..

Mer har jeg i grunn ikke å si om denne boken, men selv om denne ble for tam liker jeg serien godt nok til å fortsette. Neste gang er Drummegutten i Egypt. Den boken bør være god, for jeg elsker Egypt!