Heispassasjer

Jeg holder for tiden på å lese Dverghesten av Gert Nygårdshaug. Det er en liten og lettlest bok, med turer både til Egypt og Atlantis, og den er ganske mystisk så langt. Likevel klarer jeg ikke helt å leve meg inn i Nygårdshaugs verden denne gangen heller.

Det er nemlig ikke første gangen jeg prøver meg på hans bøker, men heller sjette gang. I løpet av denne lesningen har mitt forhold til Nygårdshaug utviklet seg til å bli ganske så ujevnt og uforutsigbart. Mengele Zoo, som var mitt første møte med forfatteren, endte etter 50 sider hvor jeg ikke klarte å leve meg inn i og bli engasjert i historien. Nå vitner ikke 50 sider om et spesielt utholdende forsøk på å komme meg gjennom boken, og det er ikke umulig at jeg finner den frem igjen en gang i fremtiden for å se om den fenger mer da, men dette raske møtet oppmuntret ikke til videre lesing av Nygårdshaug.

Som jeg har skrevet ble det likevel et nytt møte, og dette møtet skulle utvikle seg til et slags kjærlighetsforhold (eller hvertfall mild beundring fra min side). Som de synger når Brann vinner: "eg va heispassasjer, det gikk opp, det gikk ned" (eller ned, så opp, så ned igjen, så opp igjen i mitt tilfelle). Jeg valgte å lese Fortellernes Marked fordi baksiden av boken appellerte til meg:

"Snart skulle den dagen komme da ingen muslim bøyde seg mot Mekka, ingen jøde med fletter og sort hatt skulle nikke spastisk mot klagemuren i Jerusalem, ingen kristen prest ville utføre det underlige ritualet ved å by almuen å spise Jesu legeme og drikke hans blod, slik sett skulle denne dagen etterhvert fallbys på fortellernes marked som den første dagen da en forsonende fryd var i ferd med å bre seg utover Jorden..."

Ordene "forsonene fryd" vitnet, for meg, om et optimistisk menneskesyn - tro på at mennesker vil klare seg fint uten gammel overtro. Dette var en bok jeg bare måtte lese, og jeg ble ikke skuffet. Den hadde en original tilnærming til temaet, og den var til tider hysterisk morsom. Mest av alt var den spennende, og tankevekkende. Plutselig var Nygårdshaug blitt en favoritt.

Så var det tilbake til heisen, og denne gangen gikk turen nedover igjen: Jeg begynte å lese Prost Gotvins Geometri. Jeg leste 100 sider, uten å bli altfor engasjert, mens jeg hele tiden ventet på at det skulle skje noe spesielt. Siden jeg har lest Fortellernes Marked ved jeg at det kommer til å skje noe spesielt, men jeg klarte rett og slett ikke å holde ut til jeg kom dertil. Igjen var det et eller annet som gjorde at jeg ikke særlig engasjert. Hvorfor det ble slik er fremdeles er mysterium for meg. Kanskje en ung prest på jakt etter mirakler blir litt for merkelig for meg å lese om, selv om jeg vet på forhånd at hovedpersonens syn på livet endrer seg drastisk senere i boken. Tror nok jeg gjør et nytt forsøk på å lese denne før jeg finner frem igjen Mengele Zoo.

Til jul av min kjære samboer fikk jeg to bøker: Nattefokk av Johan Theorin og Klokkemakeren av Gert Nygårdshaug. Nattefokk visste jeg fra før av at jeg kom til å like, og det stemte fullstendig. Klokkemakeren var jeg derimot mer usikker på, grunnet mine tidligere leseropplevelser med Nygårdshaugs bøker. Men nå skulle heisen ta turen oppover igjen. Boken var ulikt noe annet jeg hadde lest før (medregnet forfatterens andre bøker), og jeg ble dratt inn i en merkelig, men utrolig fascinerende verden. Denne engasjerte fra første side, og holdt meg fenslet til siste.

Etter Klokkemakeren tenkte jeg det kunne være kjekt å prøve krimserien han har skrevet. Jeg begynte på første boken, Honningkrukken, som viste seg å være helt grei lesning. Den var spennende, litt skummel (spesielt et stykke ut i boken når han får et lite høydeproblem, og seinere et bieproblem), interessant, og jeg likte beskrivelsene av omgivelsene i boken. Alt i alt en serie jeg har lyst å lese flere av, men som også blir lett glemt. Den skapte ikke samme beundringen og fascinasjonen som Fortellernes Marked og Klokkemakeren gjorde.

Jeg tror aldri jeg har hatt et så varierende forhold til noen andre forfattere, men jeg fortsetter å lese Nygårdshaug fordi det jeg liker, liker jeg veldig godt. Og kanskje også fordi forfatteren fascinerer meg, selv om ikke alle bøkene hans gjør det. Jeg leser ikke mange biografier, men en biografi om denne mannen skulle jeg lest.


Noen andre som har egne erfaringer med Nygårdshaug, positive eller negative, er det bare å kommentere :)