Det Søte i Bunnen av Kaken

*Ta en iskald og veslevoksen elleveåring kalt Flavia.
*Tilsett to frastøtende eldre søstre og en far besatt av frimerker.
*Rør sammen med en eldgammel engelsk herregård på 1950-tallet.
*Krydre med gift, mord, mysterier og mørke familiehemmeligheter.

Og så får du, DET SØTE I BUNNEN AV KAKEN

Det var vanskelig å ikke bli nysgjerrig av en slik beskrivelse på baksiden av boken, så jeg tok med meg hjem et leseeksemplar fra jobben. Krim er vanligvis ikke helt min sjanger, men denne var velskrevet og spennende, med en ganske annerledes etterforsker/helt. Vi får perspektivet til en elleveårig jente som elsker kjemi, og er spesielt opptatt av ulike giftstoffer. Hun prøver til og med å forgifte søsterens lebestift. Etter å ha funnet et lik i hagen får hun mistanke om at faren kan ha drept ham, og prøver å finne ut hvorfor. Flavia er ganske følelseskald, og er mer opptatt av spenningen i det hele, enn hvor trist og skummel situasjonen er. Det står at hun er veslevoksen, noe som kan gjøre det vanskelig å se for seg at det er en elleveåring man leser om, men enkelte ganger viser hun alderen sin tydelig.

Jeg likte spesielt godt stemningen forfatteren skaper gjennom mysteriene i boken og omgivelsene det utspiller seg i. Flavia er en interessant karakter, og språket er godt. Det Søte i Bunnen av Kaken er første bok av seks som skal omhandle Miss Flavia de Luce, og jeg skal definitivt lese resten etterhvert som de blir utgitt.

Boken er britisk, men Norge har en liten rolle i historien, noe som skaper litt forvirring;

"Lå Stavanger i Frankrike? Jeg undret. Det lød ikke fransk - med mindre det ble uttalt "sta-vang-sjer", som i Laurence Olivier"

"Hva? Stavanger i Norge?"

"Stavanger er første etappe på veien til helvete..."

"Grieg var forresten like mye skotte som norsk"

"Trondheim var en stor suksess må jeg si... kritikerne var vennlige, publikum høflige. Men disse mennenskene forstår ikke sin egen musikk, vet du."