Jeg kjøpte med meg denne boken fra jobb forrige uke, og selv om jeg vet den er filmatisert og at det har vært mye snakk om den hadde jeg egentlig ikke særlig peiling på hva den dreide seg om. At det var en bok om 2. Verdenskrig var alt jeg visste. Min manglende kunnskap om boken viser seg å være passende, på en måte, med tanke på at hovedpersonen i boken, gutten Bruno, heller ikke aner hva som foregår. Vi har begge minimalt med kunnskap da boken starter, men forskjellen er at jeg forstår mer og mer etterhvert som jeg leser, mens Bruno prøver å forstå uten å lykkes. Bruno bor i Berlin med familien, og stortrives for det meste helt til en uhøflig mann Bruno ikke liker, kalt "The Fury" kommer på besøk. Etter besøket blir det klart at "The Fury" har gitt faren til Bruno en ny jobb, som innebærer at hele familien må flytte. Det nye hjemmet deres er ikke like fint som det i Berlin, og Bruno er i starten ganske misfornøyd med oppholdet, som han håper ikke skal vare lenger enn en måned (for the foreseeable future). Han vender seg etterhvert til det nye hjemmet, som han kaller "Out With", spesielt etter han får en ny venn. Denne vennen bor på andre siden av et enormt gjerde, og deler Brunos bursdag. På andre siden av gjerdet bor det også en haug med andre mennesker, som alle går med stripede pysjamaser. Bruno skjønner ikke hvorfor han blir holdt utenfor dette gjerdet (og skjønner heller ikke før det blir forklart for ham at det ikke er han som holdes ute, men de som holdes inne).
Boken var utrolig skjønn, men samtidig grusom. Naiviteten til Bruno, og hans uskyldige syn på livet krysset med de forferdelige hendelsene som ligger mellom linjene (som alle voksne vil forstå) gjorde dette til en helt unik bok, til tross for at temaet er blitt grundig behandlet de siste 60 årene. Jeg skal ikke røpe slutten, men jeg forsto ca et kapittel på forhånd hvordan det kom til å ende, og i sjokket av denne forståelsen kom det et høylytt "NEI" ut av munnen min (som i "nei, skal det virkelig ende slik?").
En rørende bok, eller fabel som forfatteren kaller den. Anbefales!
Eg viste filmen til klassa mi (utan å ha sett han sjølv), og ei av elevane bad om å få sleppe å sjå meir midt i filmen. Grusom slutt, men eg trur ikkje filmen hadde vore så bra om ikkje det hadde enda slik. Huff!
SvarSlettEnig, slutten var veldig god, og det hadde ikke blitt det samme uten. Men samtidig er det alltid slik når jeg leser (eller ser film) at jeg sitter å håper på en "happy ending", selv om bokens kvalitet gjerne blir hevet med en grusom slutt. Man blir jo glad i karakterene.
SvarSlettDenne står på leselisten min, og kanskje er 2010 året for å lese den.
SvarSlettSV: Kjekt å høre at det er noen som er enig i mange av punktene på listen min :)