Forfatter: Philippe ClaudelUtgivelsesår: 2011
Først Utgitt: 2005
Forlag: MacLehose Press
Språk: Engelsk
Sidetall: 130
ISBN: 9781906694999
***
"An old man is standing on the after-deck of a ship. In his arms he clasps a flimsy suitcase and a newborn baby, even lighter than the suitcase. The old man's name is Monsieur Linh. He is the only person who knows this is his name because all those who once knew it are dead."
***
Du vet den følelsen som sniker seg innpå deg når du hører på en veldig melankolsk sang? Du fortaper deg i melodien og teksten, du stivner, humøret endres og du vet ikke helt om du liker endringen. Sangen er nydelig, men trist. Du føler deg alene i verden, om enn for bare noen minutter. Slik er denne boken. Ordene til Claudel påvirker meg slik melankolske melodier gjør. De viser meg en verden full av sorg, beskrevet vakkert, som rører meg på en måte få forfattere klarer. Likevel stopper jeg opp flere ganger underveis, usikker på om jeg egentlig vil lese videre. Jeg vet ikke nøyaktig hva som kommer, men jeg vet at utviklingen vil være tragisk. Men handlingen sitter fremdeles i meg.
Claudel skriver dystre bøker. Han beskriver verdener som de fleste av oss ikke ønsker å ofre en tanke. Helst vil vi glemme at livet kan ta slike vendinger. Monsieur Linh er helt alene i verden. Alt han har er sine egne vrangforestillinger, skapt ut av et behov for å øyne håp i en verden hvor krigen har tatt fra ham alle han elsket. Han er alene, på en måte jeg ikke kan forestille meg. Det blir levende beskrevet. Nesten for levende. Dette er en verden jeg ikke ønsker å bli godt kjent med.
Håpet kommer i form av en venn. En annen ensom sjel, som snakker et annet språk, som har levd et annet liv, men som deler ensomheten. Linh kommuniserer med denne mannen gjennom små, men betydningsfulle handlinger, og de blir knyttet sammen, uten å forstå andre ord enn "god dag". Skildringene av møtene mellom herrene er de eneste som får meg til å smile.
Det høres dystert ut, og det er det. Det er også vakkert. Det høres kanskje ut som sentimentalt søppel, men det er det ikke. Historien er enkel, brutal, nydelig og sørgelig. Hadde den blitt skrevet av en annen forfatter hadde jeg nok ikke sagt det samme. Jeg elsker måten Claudel skriver på, jeg elsker ordene han velger. Hvorfor er det så få i Norge som har oppdaget denne mannen?
Høres ut som ei nydelig bok.
SvarSlettJeg kjenner følelsen, man kan også de den i øynene til gamle på gata, og når du står slik, ansikt til ansikt, er den så lammende, at jeg ikke tror jeg hadde maktet frivillig å lese ei hel bok. - men man vet jo aldri.
Kunstens dilemma.
(synes du er veldig effektiv for tiden -)
Den var veldig fin, men man må nok være forberedt på et midlertidig humørskifte når man leser den.
SvarSlettJeg har endelig tid til å være effektiv. Det er genialt! Også hjelper det at jeg har gitt opp å ligge seks bøker etter skjema og har begynt å skrive omtaler etterhvert som jeg leser. De seks jeg ikke har skrevet noe om skal jeg prøve å presse inn på et eller annet tidspunkt.
Korfor så få har oppdaga Claudel? Eg veit ikkje, men eg legg namnet til på leselista mi, slik at eg også kan få ein sjanse til å oppdage. Takk for godt tips.
SvarSlettJeg er veldig spent på om du kommer til å like ham. Krysser fingrene for det, jeg vil gjerne lese flere omtaler av bøkene hans =)
SvarSlett