The Colour of Magic

Forfatter: Terry Pratchett
Utgivelsesår: ?? Det står ikke i boken
Først Utgitt: 1983
Forlag: Corgi Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 285
ISBN: 9780552124751

The Colour of Magic er den første boken i Terry Pratchetts Discworld-serie, som det foreløpig finnes 39 bøker av. Jeg har forsøkt å lese boken tidligere, uten hell. Jeg fikk et tips om å hoppe over de to første bøkene i serien, og leste derfor den tredje. Den var meget god. Etter å ha lest den første forstår jeg hvorfor det var lurt å unngå de første i serien. Når det er sagt var ikke opplevelsen utelukkende negativ. Boken hadde uten tvil sine øyeblikk. Rincewind kan stå for innholdssammendraget:

"He was a somewhat different Rincewind from the one that escaped the fire of Ankh-Morpork some six months before. More scarred, for one thing, and much more travelled. He had visited the Hublands, discovered the curious folkways of many colourful peoples - invariably obtaining more scars in the process - and had even, for a never-to-be-forgotten few days, sailed on the legendary Dehydrated Ocean at the heart of the increadibly dry desert known as the Great Nef. On a colder and wetter sea he had seen floating mountains of ice. He had ridden on an imaginary dragon. He had very nearly said the most powerful spell on the disc."

Alt dette gjør han sammen med verdens eneste turist, Twoflower, og bagasjen hans (som liker å bite). For å ta det positive først: jeg liker humoren til Pratchett. Den minner mye om Douglas Adams, dog ikke like godt utviklet i denne boken som i Adams bøker. Det er den tørre, britiske humoren det er snakk om, og det er rett og slett min type humor. Denne humoren i kombinasjon med en rekke merkelige, men elskverdige karakterer, og de absurde situasjonene de blir plassert i, er en kombinasjon som fungerer for meg. Men, og det måtte komme et men, historien i denne boken fenger kun en gang i blant. Når jeg først ler, ler jeg godt og lenge, men det går lang tid mellom hver gang. Og selv om jeg stort sett klarer å holde følge med historien (i all hovedsak fordi jeg er kjent med universet til Pratchett fra før av) så fenger den ikke i den grad jeg hadde håpet på. Mange av situasjonene blir for merkelige, og sammenhengene er lite logiske og vanskelige å forstå.

Det blir derfor en middelmådig opplevelse å lese Pratchetts første Discworldbok. Når den er god storkoser jeg meg, men jeg trenger en bok som er god hele veien, ikke kun innimellom. Hvis du trenger en smakebit på hva Pratchett kan, les prologen til boken. Den var god. Spesielt biten om "the big bang theory". Jeg ler bare jeg tenker på det. Men vil du virkelig gi Pratchett en sjanse, begynn med bok nummer 3 eller 4 i serien. Det var rådet jeg fikk, og det var et godt råd.