Forfatter: J.R.R. TolkienUtgivelsesår: 1999
Først utgitt: 1977
Forlag: Harper Collins Publishers
Språk: Engelsk
Sidetall: 366
ISBN: 9780261102736
Da var Silmarillion endelig lest, ti år etter at jeg ble Tolkien fan. Det gikk greit, bedre enn jeg trodde. For det første er den ikke en murstein, den bare minner om en. For det andre er historiene interessante å lese om, fordi man forstår så mye mer av Tolkiens univers.
Kort fortalt kan man oversette Silmarillion med "historien om silmarillene". Og det er det. Men det er hovedsakelig historien til jorden (Arda). Vi får lese om Illuvatar, som skapte jorden, vi får lese om valarene som var med å utforme jorden og om deres kriging deretter. Illuvatar skapte jorden og han skapte alvene og menneskene. Alvene kom først, og de levde i mange århundrer før menneskene dukket opp. De spredte seg over jordens mange tilholdssteder, og hver gruppe har egne navn. Det er mye å holde styr på. Vi får i tillegg listet opp alle valarene, noe som også skaper litt hodebry. Penn og papir kan være gode hjelpmidler i starten av boken.
En av valarene hadde andre hensikter enn de andre. Han het Melkor. Gang på gang på gang på gang (og slik kan jeg nok fortsette en stund) blir det krig, både mellom Melkor og de andre valarene, og Melkor (omdøpt Morgoth) og alvene. Boken består stort sett av skildringer av skapelse (trærene Laurelin og Telperion, Silmarillene, Solen og Månen, Mennesker, Alver, Dverger osv...) og skildringer av hendelser fra de forskjellige krigene. Melkor er glad i å ødelegge skapelsesverkene til sine medvalarer. Inniblant mye død og fordervelse får vi både kjærlighetshistorier og historier om heltedåder.
Boken leses omtrent som en faktabok. Dog med et bredt perspektiv og en personlig synsvinkel. Det er nok dette faktabokpreget som gjør at den er tyngre å lese enn Tolkiens kjente romaner, i tillegg til alle rasene og folkene man skal prøve å holde styr på. Det artige er når man kjenner igjen navn. Galadriel kommer med ganske tidlig, og hun tilhørte en ganske forhatt rase. Det ante jeg ikke. Sauron er med fra starten. Det var dog ingen stor nyhet. Det som derimot var overraskende var at (SPOILER) Melkor/Morgoth aldri blir drept. Han blir fanget, og Tolkien gir inntrykk av at det er omtrent umulig for ham å komme seg ut av fangenskap. Likevel har han vakter, eller i det minste hadde. Betyr det at de fremdeles vokter ham i tidsalderen til Bilbo og Frodo?
Vi lærer også mer om blandingsrasen fra Numenor og om Elrond sin familie. Han er halvt menneske og halvt alv (det visste vi fra før av), og han lever som en alv fordi han valgte det. Broren, derimot, valgte å leve som et menneske, og døde derfor etter noen århundrer (han fikk leve lenger enn normale mennesker). Aragorn stammer fra Elros, og det er derfor han har et lengre livsløp enn andre karakterer i Ringenes Herre (han er for eksempel eldre enn Theoden med sine 87/88 år). I Silmarillion kan du lese om hvordan Sauron lurte Elros sine etterkommere, og hvorfor det førte til Numenors fall (øyen sank i havet, som Atlantis).
En ting lurer jeg på: jeg trodde Gandalf var en Maia, slik som Sauron er. At Istari var en type Maia. Stemmer ikke det? Nå tror jeg ikke lenger at det gjør det. Jeg trodde også at han var mye eldre enn det jeg får inntrykk av i Silmarillion. Der står det at han kom til jorden i perioden før Sauron blir bekjempet for første gang. Så han var ikke med i det hele tatt under Morgoth-perioden?
Som dere skjønner er det lett å bli forvirret, spesielt når jeg ikke husker hvor min pre-Silmarillion kunnskap kommer fra. Men boken er kun på 360 sider, og den er ikke så tung som jeg trodde den skulle være. Den er kanskje ikke like fengende som de senere historiene, men den var meget interessant å lese. Er du fan av Tolkien må du få med deg denne. Den setter de andre bøkene i et større perspektiv. Har du aldri lest Tolkien før, IKKE start med denne. Den avslører ALT som skjer i ettertid. Sånn ca. Det burde stått SPOILER ALERT utenpå boken, for vet du ikke hvordan Ringenes Herre ender, vel da vet du det etter å ha lest Silmarillion. Den oppsummerer hele Ringenes Herre.
Til slutt må jeg bare beklage hvis noe av det jeg har skrevet i omtalen er feil. Jeg prøver å holde tungen rett i munnen, men det er mye å huske, og jeg har ikke faktasjekket omtalen.
Denne omtalen var ytterst interessant, og Tolkien må flyttes eit hakk oppover på leselista:-)
SvarSlettHehe takk for det, jeg var litt redd for at det bare ble rot. Men uansett er Tolkien en mann man bør lese!
SvarSlettEn vakker dag... :-O
SvarSlettDen er ennå bedre den andre gangen man leser den! Jeg forstod i iallefall ennå mer den andre gangen.
SvarSlett"Betyr det at de fremdeles vokter ham i tidsalderen til Bilbo og Frodo?"
Sånn som jeg har forstått det - ja. Vi får jo til og med et aldri så lite glimt av Melkor/Morgoth i LOTR. Som forsåvidt er en av tusen små ting fra LOTR og The Hobit, som jeg først har forstått etter å ha lest The Silmarillion et par ganger.
Bør man, før man leser The Silmarillion, ha lest mer enn Ringenes herre? Noe sier meg at jeg egentlig bør ta en skikkelig Tolkien-runde, begynner å bli noen år siden jeg leste noe av han, og har fortsatt Hobbiten som venter...
SvarSlettJeg har også hørt fra ei vennine skal man lese etter Ringens Herre. Den skulle visst være for spesielt interessert. Men den virke så spennende at jeg en dag skal lese den en gang. Men har forsatt ikke lest Ringens Herre eller Hobbiten. Det gnager pp samvittigheten. Har egentlig som mål å lese Hobbiten før den kommer ut på film.
SvarSlettPlutselig var dette innlegget på facebooksida mi:-)
SvarSlettEllikken: En vakker sommerdag i 2011???
SvarSlettHaruhi: Oj, nå ble jeg nysgjerrig, når får vi et glimt av ham i LOTR?
Heksa: Nei, du trenger nok ikke det. Men den avslører muligens også historiene i "The Children of Hurin", siden vi får vite hva som skjer med barna hans. Går ut i fra at det er beskrevet mer detaljert i boken som omhandler dem enn i Silmarillion. Les Hobbiten, den gleder jeg meg også til å lese (har lest den en gang før, for mange år siden).
Askeladden: Å lese Hobbiten før filmen kommer er et fint mål. Den er ganske kort og en fin bok å begynne med, dog ganske annerledes enn LOTR.
Elida: ??? Nå gjør du meg nysgjerrig, har lagt deg til som venn ;)
Jeg skjønner fremdeles ingenting. Snakk om lesemaraton eller?
SvarSlettMot slutten, etter det siste store slaget, like etter at Sauron har falt. Så beskrives en mørk skikkelse i himmelen, som strekker seg ut etter de frie folkene - men blir revet bort tidsnok. Eller noe i den duren. (Har ikke en utgave av LOTR tilgjengelig for øyeblikket).
SvarSlettJeg har alltid sett for med den skikkelsen som Melkor/Morgoth, som holdes i fangenskap utenfor Midgard.Når jeg tenker meg om så kan det jo den figuren lik så godt tolkes som Sauron himself som er i ferd med å gå under. Hm. Nå ble jeg faktisk veldig usikker på noe jeg lenge har trodd. Mistenker en hjernekoblings feil hos meg selv ;)
Jeg sier som Elikken
SvarSlett- en vakker dag -.
,men Ringenes Herre har jeg lest, uten problemer faktisk, og lenge før filmene kom, og derfor er min samvittighet ren.
Likevel, merket jeg fort når jeg leste omtalen din at jeg husket og vet ingenting. Klamrer meg uansett til den rene samvittigheten.
Gandalf/Mithrandir er en istari som er en type maia. Akkurat hvor gammel han er er jeg litt usikker på.. han er vel ikke nevnt før 3. tidehverv tror jeg.
SvarSlettSlo det opp på det beste tolkien stedet jeg kjenner: http://www.glyphweb.com/arda/g/gandalf.html
Ser ut som han kommer inn et stykke ut i 3. tidehverv ja. Der står det også at han er Maia.
God omtale, og ikke rotete i det hele tatt! Men jeg skjønner at dette virkelig er en bok for viderekomne i Tolkien. Jeg skal si meg godt fornøyd når jeg har fullført Ringenes herre! Hobbiten leste jeg først, og det syntes jeg var en god måte å komme inn i Tolkien-universet på.
SvarSlettEllers ser det dårlig ut med å fullføre Gordimer til i morgen. Men denne gangen blir det omtale uansett, selv om jeg bare rekker å lese halve boken.
Haruhi: Det er fint når man kan tolke litt selv også. Koblingsfeil for noen, riktig for deg. Jeg skal være obs på det når jeg leser boken om igjen =)
SvarSlettIngalill: Likte du den? Jeg leste den ikke før etter den første filmen kom, så sånn sett har du renere samvittighet enn meg ;)
Knirk: Jeg blir så glad når dere gidder å svare på spørsmål jeg stiller i omtaler, og spesielt når svaret er at min hukommelse faktisk er god. Jeg tror heller ikke han blir nevnt før 3. tideverv, men det går vel noen tusen år fra det begynner til det slutter, så gammel er han nok. Takk =)
Line: Hobbiten gleder jeg meg til å lese om igjen. Så vidt jeg kan huske har jeg kun lest den en gang, og det er mange år siden. Du kommer deg nok gjennom Ringenes Herre en dag også =)
Jeg er spent på hvor mange som kommer seg gjennom boken til i morgen. Det er ikke sikkert jeg klarer det heller. Har lest halve boken nå, og dagen i dag går med på å feire at samboeren min blir 26, så jeg får nok ikke lest mer før i kveld eller i morgen tidlig. Omtale blir det uansett =)
Silmarillion er en av mine absolutte yndlingsbøker :) Man kan lese den gang på gang og stadig gjenoppdage på nye måter hvor fantastisk innholdsrik den er. Jeg får mange ganger inntrykk av at det ikke er forfatteren Tolkien, men først og fremst filologen og mytografen Tolkien som skinner klarest igjennom i Silmarillion. Og jeg tror det er derfor jeg gradvis har falt mer og mer pladask for denne delen av forfatterskapet hans. Det setter hele Tolkien-universet i perspektiv, som du sier. Har du forresten prøvd deg på "Ufullendte fortellinger"? Mye interessant å hente i den også :)
SvarSlettStikker innom for å kvinne meg opp. Solen skinner ute, for å si det sånn.
SvarSlettTid for Silmarillion? Jeg tror det er få ting jeg gleder meg mer til i bloggverden enn din omtale av Silmarillion ;) Du kommer deg gjennom den! Lykke til =)
SvarSlett