The Remains of the Day

Forfatter: Kazuo Ishiguro
Utgivelsesår: 2010
Først utgitt: 1989
Forlag: Vintage
Språk: Engelsk
Sidetall: 256
Utgave: Kindle

Mr. Stevens har tilbragt hele livet sitt i andres tjeneste. Han er en respektert butler, som tidligere har hatt ansvar for et enormt hushold med neste 20 arbeidere. Herren han tjente størsteparten av livet, Lord Darlington, døde tre år tidligere, og det er nå en amerikansk herre, Mr. Farraday, som har tatt over eiendommen. Det er kun fire arbeidere igjen i huset, og dets tidligere prakt er kun et minne. Likefullt er Mr. Stevens først og fremst en butler, en mann man kan stole på, en mann man ikke kan få ut av fatning. Men med en ny arbeidsgiver fra et annet kontinent og med andre preferanser er det vanskelig for Mr. Stevens å holde på alle skikker og vaner fra fortiden. På en ferietur blant sør-englands mange idylliske perler reflekterer han over hans lange tjeneste ved Darlington Hall, og da spesielt ved hans forhold til Lord Darlington, og husholdersken Miss Kenton.

Lord Darlington hadde mektige venner, og det falt på Mr. Stevens å passe på at alle politiske aktører som entret hallene til Darlington Hall gikk ut igjen uten klager. Som den med hovedansvaret for husholdningen fikk han med seg de fleste samtaler, uten å egentlig ta innover seg hva de innebar. En mer trofast og profesjonell butler skal man lete lenge etter. En viss verdighet må man ha for å være en god butler, og Mr. Stevens reflekterer flere ganger over hva verdighet innebærer. Det sammenfaller i stor grad med det han mener er Storbritannias "storhet":

"And yet what precisely is this 'greatness'? Just where, or in what, does it lie? I am quite aware that it would take a far wiser head than mine to answer such a question, but if I were forced to hazard a guess, I would say that it is the very lack of obvious drama or spectacle that sets the beauty of our land apart. What is pertinent is the calmness of that beauty, its sense of restraint. It is as though the land knows of its own beauty, of its own greatness, and feels no need to shout it. In comparison, the sorts of sights offered in such places as Africa and America, though undoubtedly very exciting, would, I am sure, strike the objective viewer as inferior on account of their unseemly demonstrativeness."

Som Storbritannia skal en butler være "støyfri", han skal ikke gjøre mye ut av seg. "Restraint" er et nøkkelord. Butleren skal alltid spille en rolle blant andre mennesker, alltid være i karakter. Mr. Stevens er umåtelig stolt av sin profesjonelle opptreden etter at hans far dør. Han går ikke opp til ham med en gang han får nyheten. Han beholder masken, han fortsetter å servere og å hjelpe gjestene med det de måtte ønske. Ingen skal få vite noe om hans personlige tragedie. Hans personlige jeg eksisterer ikke i dette øyeblikket. Han er Mr. Stevens, butler, og det skal ingen få rokke ved, selv ikke hans far i døden.

Han opptrer like profesjonelt i sitt forhold til Miss Kenton. Han påpeker hennes feil, han har daglige samtaler med henne om husholdningen og han gratulerer henne når hun forteller at hun skal gifte seg. En erstatter skaffes, uten oppstyr eller bråk, og Mr. Stevens feller ingen tårer eller viser noen følelser da hun etter en rekke år ikke lenger arbeider ved hans side. På ferieturen, mange år senere, oppsøker han Miss Kenton, eller Mrs. Benn som hun nå heter, og de mimrer om gamle dager. Mrs. Benn er nostalgisk, og innrømmer at hun forlot Darlington Hall uten å elske sin mann. Uten å forstå hva hun gikk slipp på. Men selv ikke nå klarer Mr. Stevens å innrømme sine følelser, verken for seg selv, eller for henne. Han savner henne.

Dette er en nydelig og stillferdig roman. Som i Never Let Me Go er det umulig å ikke irritere seg over det faktum at karakteren vi følger ikke evner å endre sitt livsløp. Mr. Stevens ser kun hva som må til for å være en god butler, han tar ikke innover seg at han også er en mann som fortjener et godt liv. Et liv i et rom som ikke ser ut som en mørk og dyster fenselscelle, et liv sammen med noen, uten ensomhet. Man blir glad i ham, og man syns synd på ham. Og som leser blir man nostalgisk på hans vegne. Ikke for livet han hadde, men livet han kunne hatt. For alt han ikke evner å se. For den fangen (eller kanskje slaven) han har gjort seg selv til. Han lever for sin rolle, for sin arbeidsgiver. Ikke for seg selv. Mr. Stevens følelser forblir fanget, uten håp om frigjørelse. Leseren, derimot, opplever et hav av følelser. Og mine følelser akkurat nå er at Ishiguro er en forfatter alle burde lese.