Forfatter: Aleksandr SolzhenitsynUtgivelsesår: 2003
Først publisert: 1962 (russisk)
Forlag: Vintage Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 150
ISBN: 9780099449270
Dette er den andre boken jeg har lest i forbindelse med min leseutfordring. Jeg har hoppet i tid, og tatt for meg 1960-årene i stedet for tiåret fra 1800 til og med 1809. Planen er å lese en bok fra hvert tiår per måned, men i oktober kom det ingen slik anmeldelse. Derfor prøver jeg å lese to bøker fra denne utfordringen nå i november, og dette er altså den første.
Boken handler om en dag i en sovjetisk arbeidsleir for politiske fanger. Vi følger Ivan Denisovich Shukhov gjennom denne dagen, fra start til slutt, og forfatteren oppsummerer dagen slik:
"Shukhov felt pleased with life as he went to sleep. A lot of good things had happened that day. He hadn't been thrown in the hole. The gang hadn't been dragged off to Sotsgorodok. He'd swiped the extra gruel at dinner-time. The foreman had got a good rate for the job. He'd enjoyed working on the wall. He hadn't been caught with the blade at the searchpoint. He'd earned a bit from Tsezar that evening. And he'd bought his tobacco. The end of an unclouded day. Almost a happy one.
Just one of the three thousand six hundred and fifty-three days of his sentence, from bell to bell. The extra three were for leap years."
En manns lykke... Det er utrolig hva man kan stille i et positivt lys basert på situasjonen man befinner seg i. Denne boken var tung å lese, og den var sterk. Samtidig ble denne dagen beskrevet på en hverdagslig måte. Forfatteren har en nøktern tone, som gjør at man må trenge gjennom det man leser for å forstå hvor jævlig livet var i denne leiren. Slike følelser blir ikke poetisk beskrevet, men heller gjort virkelig gjennom småting. Den utrolige gleden man kan føle ved å få en ekstra prosjon med omtrent uspiselig mat til middag, eller gleden over å begynne å arbeide slik at hendene endelig kan bli varme.
Jeg brukte lang tid på å komme meg gjennom denne flisen av en bok. Den er kort, men den er ikke lettlest. Enkelte beskrivelser er nesten kjedelige å lese, men på en måte er det passende for det utrolig kjedelige livet til fangene. Det er en viktig bok, men den er ikke underholdende. Det er nesten som å lese en dokumentar. Og det er greit, så lenge man har den rette innstillingen når man begynner på boken. Les denne boken hvis du syns temaet er interessant. Hvis ikke ville jeg latt være. For min egen del er jeg glad for at jeg leste den.
Høres ut som en bok jeg hvertfall skal utsette litt. Etter å ha studert folkemord i månedsvis, og skulle bruke de neste seks månedene på å skrive om det, så får jeg nok helvete i hverdagen ;)
SvarSlettSetter den opp på lista over bøker som skal huskes! Hvordan går utfordringen din, forresten? Har den en sluttdato?
Utfordringen min har ingen sluttdato, men jeg tipper den vil pågå noen år. Hvis jeg leser en i måneden som jeg har planlagt (to denne måneden siden det ikke ble noen i oktober) så blir jeg ferdig i juli 2012 - og det er hvis jeg stopper etter å ha lest en bok per tiår, jeg har jo to valg.
SvarSlettMen det er gøy å ha noe å strekke seg etter, spesielt siden en i måneden ikke er såpass mye at det blir et strev. Dessuten har jeg hoppet over regelen om at jeg må lese dem i kronologisk rekkefølge. Etter Of Mice and Men tror jeg likevel det må bli noe fra 1800-tallet, etter to bøker fra 1900-tallet.
Hva med din utfordring? Du holder vel også på med en?