Oppsummering 2010

Jeg tar en liten oppsummering av bokåret 2010 så langt som vi har kommet.

Årets høydepunkt: Jeg tror det må være Forsoningen av Fred Uhlman. Denne lille flisen av en bok er fremdeles i tankene mine. Den var fantastisk godt skrevet og er en av de få bøkene i år jeg har fått fysiske reaksjoner på. Hvorfor denne mannen ikke skrev flere bøker er et mysterium. Det blir ikke lenge til jeg leser den om igjen.

Årets overraskelse: Magic Kingdom for Sale - Sold! Jeg er ikke spesielt bevandret i fantasy-sjangeren, men hvis dette er et eksempel på hva fantasy har å tilby må jeg definitivt endre på det. Denne var intet mindre enn genial.

Årets skuffelse: Den Lille Fremmede av Sarah Waters. Denne hadde jeg troen på, men selv om det kanskje ikke var som å se maling flasse så var det for kjedelig for å skulle være en spenningsbok.

Årets beste latter: Både Tordengudens Sønn av Arto Paasilinna og Sameland av Magne Hovden hadde sine øyeblikk, men den beste lattervekkeren var A Spot of Bother av Mark Haddon. George var en fantastisk karakter. Også har jeg glemt Douglas Adams.. han er nok bedre enn de fleste.

Årets nydeligste skildringer: Egentlig alt av Irène Némirovsky. Denne forfatteren kan skildre det meste - fra idyllisk natur til skitne strøk i storbyer, fra terrorisme og fanatisme til vennskap og kjærlighet. Ikke minst kan hun skildre menneskets forfall.

Boken det var umulig å legge fra seg: The Secret History av Donna Tartt. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har lest bedre krim. Den var dønn umulig å legge vekk, og jeg hadde uten tvil lest den på en dag om jeg hadde hatt tid. Jeg trives generelt både med skole og jobb, men enkelte bøker får meg til å hate alt og alle som drar meg vekk og ikke lar meg lese ferdig. Dette er kanskje den boken som har fenget meg mest i voksen alder (noe som ikke nødvendigvis betyr at det er den beste boken jeg har lest).

Beste nordmann: Tom Egeland med Fedrenes Løgner.

Den særeste av dem alle: Hva med en tur fra Egypt til Atlantis og så tilbake til Egypt - flere tusen år tilbake i tid. For så å seile hjem. Til Norge. I nåtid, ikke istid. Dverghesten av Gert Nygårdshaug stikker av med denne æren.

Årets feel-good bok: I Am the Messenger av Markus Zusak. Svart humor, banning og voldsepisoder satt til side, denne varmet hjertet.

Dette får være nok for denne gang. En skikkelig oppsummering kommer på nyåret. Nå er det tid for å fullføre med stil (m.a.o. avslutte året med mange gode bøker).