Forfatter: Jan Chr. NæssUtgivelsesår: 2010
Målform: Bokmål
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202333621
Sidetall: 188
På bursdagen til Teodor blir faren skvist av en bil. Han blir mobbet på skolen og blir tvunget til å bo med mobberne og deres rasistiske far. Han sover i bur med slanger, han blir omgjort til husslave og hans døde far kommer tilbake som et monster og dreper den snille moren til mobberne. Men hva kan man ikke tåle med en positiv innstilling:
"En tredje og langt verre ting var at kjelleren var full av slanger. Sprinklene i buret satt for tett sammen til at Teodor kunne åle seg ut, men ikke så tett at ikke slangene kunne åle seg inn. Og det gjorde de. De ålte seg inn og ut av buret og kveilet seg anklene til Teodor og stakk de glatte, slimete tungene sine inn i ørene hans. Teodor var ingen slangeekspert, og dessuten var det for mørkt til å se slangene ordentlig, men han visste at det finnes to typer slanger. Giftslanger og kvelerslanger.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe, tenkte han. Det er ikke hver dag man får testet sine slangekunnskaper, og nå kommer jeg sikkert til å gjøre det bedre på neste biologiprøve."
Joda, Teodor ser på den lyse siden uansett hva som skjer. Den slemme Sivert Jensen (ja, du leste riktig) fra Skrittpartiet kan ikke ødelegge Teodors optimisme. Det ligger nok en moral i akkurat dette poenget. Alle karakterene, utenom Teodor, er helt følelsesløse, noe som passer fint for å skape en skremmende setting i en splatterkomedie, men som ikke passer helt i en barnebok med moral.
Og selv om forfatteren ikke spesifikt går ut og sier at boken har en moral, så er det tydelig at moralen er: Ikke hør på FrP, ikke følg deres (innvandrings)politikk, den er "ekstrem" og "motbydelig" (forfatterens egne ord). En slik karikatur av Siv Jensen og hennes parti i en bok for voksne ville vært en meningytring blant likestilte. Men jeg stusser ved fremstillingen av et menneske og et partis politikk som helt ekstremt og fullstendig ondskapsfullt i en barnebok. Barn vil ikke nødvendigvis forstå i hvilken grad forfatteren bruker overdrivelse som et virkemiddel. Forfatteren selv mener målgruppen vil forstå det politiske aspektet i boken:
"Ja, jeg leste nettopp utdrag fra boka for en niendeklasse, og de tok det med en gang. Siv Jensen har jo en slags ikonstatus. Alle vet i grove trekk hva hun står for, selv barn, mener han." (fra en artikkel i Dagbladet, 28.10.10).
Med fare for å bli for politisk i en bokanmeldelse mener jeg Næss burde lese partiprogrammet til FrP. Man trenger slettes ikke å være enig med alt, men å kalle deres "utlendingspolitikk" (hans ord igjen) for motbydelig er ganske ekstremt, spesielt hvis man ser det i forhold til hva partiet faktisk står for (http://www.frp.no/no/Vi_mener/). Intelligent politisk satire kan være genialt, uansett hvilke partier som blir offer for satiren, men dette blir nesten for dumt..
Boken i seg selv, med monstre, slanger og grusomme dødsfall, er grei nok, men den er noe forutsigbar og mer trist enn morsom. De som befinner seg i målgruppen vil nok like boken bedre enn meg.
Denne boken er anmeldt i forbindelse med Cappelen Damms Bokbloggturné. I går blogget Lena og i morgen er det Caroline sin tur.
Jeg leste om denne boka i Dagbladet, og må jo si at jeg stusser bittelitt på at det politiske budskapet skal være så fremtredende. Er det egentlig nødvendig å fortelle barn at Siv Jensen og FrP er ondskapsfulle? Det er jo mange og sterke meninger om FrPs partiprogram (enten man faktisk har lest programmet eller ikke :)) - men dette egner seg da vel uansett best for voksne? Nå sitter jeg ikke her og hevder at unger ikke får med seg noen ting (for det gjør de da så absolutt), men det slår meg som noe unødvendig som tema for en splatterkomedie for barn.
SvarSlettMen forfatteren får vel endel oppmerksomhet for en utgivelse som dette. :)
Jeg er så lei av fremstillinger av meninger man er uenig i som motbydelige eller ondskapsfulle. Jeg kommer aldri til å stemme verken FrP eller SV, men å kalle politikken deres for motbydelig blir bare et billig triks. Hvorfor ikke komme med mer intelligente argumenter mot politikken i stedet?
SvarSlettMen du har nok rett ja, han får mest sannsynlig en del oppmerksomhet. Nå er jo dette en barnebok, noe som gjør det vanskelig å skulle fremstille et viktig politisk budskap. Hvis han hadde latt være å dra Siv Jensen og FrP inn i denne boken kunne moralen handlet om rasisme, som er et viktig tema for barn og ungdommer å lære om.