Hett Blod

Min frustrasjon med Raskolnikov den siste tiden førte til at jeg tok en pause fra den syke eks-studenten, og begynte i stedet å lese det jeg trodde var en skjønn liten fortelling fra en fransk landsby. Dette inntrykket var basert på de første sidene i boken hvor vi får høre historien om mønsterekteskapet til Hélène og Francois, som fortalt til deres barn og barnas "onkel". Det hele virket nydelig og idyllisk - selv om mannen som forteller historien, Onkel Silvio, er noe distansert fra det hele. Naiv som jeg tydeligvis er tenkte jeg at dette skulle bli en koselig bok å lese den kvelden, før jeg skulle sove.

Idyllen raknet imidlertid raskt da ungdommenes hete blod tok overhånd, og førte til handlinger som strider mot menneskenes ellers gode natur. Kjærligheten viste seg å være mindre sterk enn antatt, og begjær førte til utroskap, intriger og til og med mord. De unge står i fokus på grunn av deres umoralske handlinger, men den eldre garde, Hélène, Francois og fortelleren, Onkel Silvio, har også vært ung en gang, og det skal vise seg at heller ikke de unngikk problemene som oppsto på grunn av deres ukontrollerbare ild:

"Hvem har vel ikke fått livet underlig deformert og bøyd av denne ilden, i en retning som står i strid med ens dypere natur? Dermed ligner vi alle mer eller mindre på de grenene som brenner på peisen min, og som flammene vrir og vrenger på, akkurat slik de vil. Det er antagelig galt av meg å generalisere, det finnes mennesker som er fullkomne vismenn når de er 20, men jeg foretrekker min fordums galskap fremfor deres visdom."

Dette er den andre boken jeg leser av Irène Némirovsky, og det blir ikke den siste. Jeg elsker skrivestilen hennes og dybden i fortellingene. Hett Blod er nydelig skrevet og står for meg som en stor leseropplevelse, selv om boken er kort og ble lest på en kveld.