For å være helt ærlig vet jeg ikke hva jeg skal skrive om denne boken. De fleste kjenner vel til historien: Alice leser en bok i hagen og oppdager en hvit kanin med et lommeur. Hun følger etter ham og faller ned kaninhullet og inn i en eventyrverden hvor hun møter en rekke merkelige skapninger.
"There was nothing so very remarkable in that; nor did Alice think it so very much out of the ordinary to hear the Rabbit say to itself 'Oh dear! Oh dear! I shall be too late!' ...but when the Rabbit actually took a watch out its waistcoat pocket, and looked at it, and then hurried on, Alice startled to her feet."
For meg handler denne boken om å drømme seg vekk, om en livlig fantasi og et ønske om å oppleve merkelige men alt i alt positive hendelser. Livet skal ikke være grått og forutsigbart, men heller fullt av hvite kaniner med dårlig tid, stygge unger som forvandler seg til pene griser og mat som utelukkende består av pepper. Det er en sær bok, og Alice sin fantasi er vill og uregjerlig. Det er ikke alltid enkelt å forstå hvor forfatteren vil med historien, og det er nok liten tvil om at han var ganske sær også. Men det er et koselig - dog merkelig - eventyr, som de fleste har gode minner fra gjennom lesning i barndommen. Og hvem kunne ikke tenke seg å vokse seg høyere enn et hus eller mindre enn en mus ved enkelte anledninger? Men jeg kunne nok nøyet meg med fem ekstra centimetre.
'It was much pleasanter at home,' thought poor Alice, 'when one wasn't always growing larger and smaller, and being ordered about by mice and rabbits. I almost wish I hadn't gone down that rabbit-hole — and yet — and yet — it's rather curious, you know, this sort of life! I do wonder what can have happened to me! When I used to read fairy-tales, I fancied that kind of thing never happened, and now here I am in the middle of one! There ought to be a book written about me, that there ought! And when I grow up, I'll write one.'
Hvis mitt liv var like spennende som Alice sitt ville jeg definitivt skrevet en bok...
"Livet skal ikke være grått og forutsigbart, men heller fullt av hvite kaniner med dårlig tid, stygge unger som forvandler seg til pene griser og mat som utelukkende består av pepper."
SvarSlettBoken er lesbar, og det var jammen innlegget ditt også. Også har jeg fått Jefferson på hjernen: One to make you larger, and the...