Forfatter: Alexandre Dumas: Utgivelsesår: 1850
Min utgave: 2008
Forlag: Oxford World's Classics
Språk: Engelsk
Sidetall: 236
ISBN: 9780199540464
"The novel - a deceptively simple story - is set in Holland in 1672, and weaves the historical events surrounding the brutal murder of John de Witte and his brother Cornelius into a tale of romantic love. The novel is also a timeless political allegory in which Dumas, drawing on the violence and crimes of history, makes his case against tyranny and puts all his energies into creating a symbol of justice and tolerance: the fateful tulipa negra."
-------------------------------------------------------------------------
Jeg forventet spenning da jeg begynte å lese The Black Tulip og ble ikke skuffet. I de første kapitlene skal John og Cornelius de Witte slippes ut av fengsel for å sendes i eksil, men en sint folkemengde har ingen planer om å la dem slippe unna. I tillegg har William of Orange sikret seg nøklene til byens porter slik at de ikke kan åpnes for brødrene. Jeg hadde ikke lest baksideteksten særlig nøye før jeg begynte på boken og hadde derfor ikke fått med meg på forhånd at brødrene dør. Det var med andre ord en ulidelig spennende start som minnet mer om en actionfyllt slutt enn noe annet. Så langt var jeg strålende fornøyd.
Etter at brødrene blir drept beveger historien seg videre til Cornelius van Baerle, Cornelius de Witte sin nevø. Han bryr seg ikke om politikk og ønsker heller ikke makt. Alt han vil er å gro tulipaner. Han elsker tulipaner. Det er dette som er den egentlige historien. De politiske intrigene fra starten er ikke viktige for historien, annet enn at de resulterer i at Cornelius blir sendt i fengsel for å ha samarbeidet med brødrene (noe han ikke hadde). Cornelius er helten som klarer å skape den svarte tulipanen, noe ingen andre har klart. Skurken i fortellingen er naboen, den like tulipanfrelste Isaac Boxtel. Han gir politiet bevis som sender Cornelius i fengsel og forsøker iherdig å stjele løkene som skal plantes for å gro frem den svarte tulipanen. Historien har skiftet fokus fra det tradisjonelle politiske dramaet til to tulipangale tullinger som begge vil få æren av å ha grodd en ny tulipan som tidligere kun hadde vært en teoretisk mulighet.
Hele historien handler med andre ord om tulipanmisunnelse. Likevel er boken like spennende hele veien som den var i starten. Sære historier som er velskrevet og spennende er mangelvare, men Dumas leverer. Han opprettholder drivet i historien selv etter at de vi tror skal være hovedpersonene er døde og plottet endrer seg fra å handle om storpolitikk og konsekvensene som medfølger til å handle om tulipaner. Det er kanskje en røverfortelling, men det er en godt skrevet røverfortelling. For alle som liker eventyraktige bøker man forbinder med gutteromslesning så er denne boken midt i blinken. For de som ikke orker å begynne på de tykkere bøkene til Dumas kan denne være en kortere inngangsport til Dumas sine bøker.
Etter å ha lest The Black Tulip har jeg nok en gang fått sansen for forfatteren og planlegger nå å lese hele serien hans om de tre/fire musketerene. The Three Musketeers har jeg lest tidligere, men den leser jeg på nytt. Deretter leser jeg oppfølgerne Twenty Years After, The Vicomte of Bragelonne, Louise de la Vallière og The Man in the Iron Mask. Jeg gleder meg til en sommer og høst i Dumas' selskap!
Jeg leste denne som ung og satt med hjertet i halsen hele veien. Husker den sinnsvakelig spennende. Nå har jeg bare lest 2 bøker av Dumas , MonteCristo og denne, og ble nå litt paff over at jeg ikke har overveid å lese flere.
SvarSlettVi hørte denne som lydbok i bilen for tre somre og jeg likte den veldig godt. Fant da ut at Dumas hadde en stor produksjon, kjenner at jeg nå fikk lyst til å lese mer av han.
SvarSlettSå gøy at dere begge har lest denne. Jeg trodde ingen kom til å ha hørt om boken en gang. Håper dere velger å lese mer av ham. Jeg har som sagt bare lest to selv, men satser på at det blir flere før året er omme =)
SvarSlettThe Three Musketeers likte jeg veldig godt i slutten av tenårene. Håper den er like god nå.
Jeg har bare lest Greven av Monte Christo, men på bakgrunn av den har jeg lyst til å lese alt jeg kan få tak i av Dumas, inkludert denne. Den stod allerede på huskelisten min, uten at jeg har hørt noe om den før. Min neste blir De tre musketerer, men det spørs om jeg får tid i år. Hvis ikke, får jeg heller glede meg over Dumas-innlegg fra dere:-)
SvarSlettGreven ja, den må jeg også få lest. I år har jeg nok mursteiner på leselisten, så det får bli til neste år. Håper du leser mer Dumas du også. Kanskje vi fire starter en Dumas-lesebølge hehe ;)
SvarSlett