Utgivelsesår: 1981
Min utgave: 2007
Forlag: Penguin Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 122
ISBN: 9780141032467
"On the day they were going to kill him, Santiago Nasar got up at five-thirty in the morning to wait for the boat the bishop was coming on."
Slik begynner Chronicle of a Death Foretold. Rikmannen Bayardo San Román bestemmer seg for å gifte seg med en lokal jente, men er forferdet da han oppdager at hun ikke er jomfru. Nyheten om hennes skam sprer seg raskt og hun må etter kort tid fortelle familien hvilken av stedets menn som var ansvarlig for at hun ikke lenger er ren.
"She only took the time necessary to say the name. She looked for it in the shadows, she found it at first sight among the many, many easily confused names from this world and the other, and she nailed it to the wall with her well-aimed dart, like a butterfly with no will whose sentence has always been written. 'Santiago Nasar,' she said."
Tvillingbrødrene til bruden tar på seg oppgaven med å gjenopprette familiens ære og det tar ikke lang tid før alle innbyggerne - med et par viktige unntak - vet hva som skal skje. I ettertid har alle ulike unnskyldninger for hvorfor de ikke grep inn. Noen trodde ikke at det virkelig ville skje, andre mente at det var en familiesak som ingen utenforstående kunne blande seg inn i. Men de visste, alle visste hva som var Santiago Nasars skjebne.
"'For the love of God,' murmured Clotilde Armenta. 'Leave him for later, if only out of respect for his grace the bishop.'"
Kun en person forsøkte å advare ham, men var for sen. Santiago Nasar var allerede død. Han hadde utspilt sin rolle i denne tragiske hendelsen. Ingen hadde gitt ham en sjanse til å motbevise påstandene og si sin sak, ingen hadde vurdert at jenten kunne snakket usant. Familiens ære var igjen inntakt, Santiago betalte prisen for sine (påståtte) handlinger, og tilværelsen kunne gå tilbake til normalen. Den eneste man synes virkelig synd på var Bayardo San Román.
"For the immense majority of the people there was only one victim: Bayardo San Román. They took it for granted that the other protagonists of the tragedy had been fulfilling with dignity, and even with a certain grandeur, their part of the fortune that life had assigned them. Santiago Nasar had expiated the insult, the brothers Vicario had proved their status as men, and the seduced sister was in possession of her honor once more. The only one who had lost everything was Bayardo San Román: 'poor Bayardo,' as he was remembered over the years."
I realiteten var det mange ofre. Jenten som ikke forventet at brødrene ville vise seg å være modige nok til å drepe den mektige og rike Santiago Nasar. Tvillingbrødrene selv, som lenge gjorde alt i sin makt for å unngå å finne mannen de skulle ta livet av. Og til slutt mannen som ble drept, som måtte spille en rolle han ikke var forberedt på. Som ble dømt for en forbrytelse han muligens ikke hadde begått.
Chronicle of a Death Foretold er en sterk bok. Kort og konsis, nydelig skrevet. García Márquez imponerer nok en gang. Det er en sjelden og uvurderlig opplevelse å bli så engasjert i en bok hvor utfallet avsløres i den første setningen. Boken er en studie av mennesker og tradisjoner. Den inneholder en tragedie som virker uungåelig til tross for at den uten tvil kunne unngås.
VELKOMMEN TILBAKE!
SvarSlettHåper du har kost deg i pausen, og at du er tilbake med full bloggglede :)
Jeg leste en del Márquez i min ungdom (knis), men jeg tror ikke jeg har lest denne. Tror kanskje jeg startet på den, men la den bort fordi den hadde for stor skrift (auch). Nå hoppet den opp på listen igjen. Du har rett i at det er noe spesielt med disse bøkene som engasjerer på tross av (eller fordi?) at man vet hvordan de ender.
Takker og bukker!
SvarSlettDu har lest mye Marquez sier du? Jeg tar gjerne i mot tips til hvilke bøker av ham jeg burde fortsette med. Jeg har kun lest denne og Memories of My Melancholy Whores foreløpig, men jeg har flere i bokhyllen:
- The Autumn of the Patriarch
- Love in the Time of Cholera
- Collected Novellas
- Hundre Års Ensomhet
- The Story of a Shipwrecked Sailor
Anbefaling? Trenger ikke å være av en av de fem.
Heh, understreker at det var i min ungdom (13 - 16). Digga Isabel Allende til min fars store forferdelse - så han fikk meg til å lese alt han eide av Marquez i stedet.
SvarSlettHundre års ensomhet var den første jeg leste, og den forelsket jeg meg skikkelig i.
Kjærlighet i koleraens tid var også en hit. Ellers går jeg litt i surr, og er usikker på hva jeg har lest, hva jeg har avbrutt og hva jeg har tenkt på å lese. Noe med en oberst, noe med noen horer. Kanskje.
Det er nok på tide at jeg leser en av de to. Får se om jeg klarer å bestemme meg for hvilken. Hundre Års Ensomhet er den eneste jeg har på norsk, kanskje jeg skal begynne med den for å finne ut om Marquez fungerer like bra på norsk som på engelsk.
SlettAllende har jeg ikke lest enda, rett og slett fordi jeg ikke har klart å finne ut om hun skriver virkelig godt eller om hun bare skriver gode dameromaner. Kanskje jeg bør lese en for å finne ut av det.
Jeg kjenner ikke til en oberst, men horene har jeg lest =)
Så flott å se deg tilbake på bloggen din igjen :) Har savnet anmeldelsene dine. Er handlingen i denne boken fra Sør-Amerika?
SvarSlettDet står ikke spesifisert i boken i hvilket land handlingen foregår, men det er nok definitivt i Sør-Amerika et sted ja.
SlettDet er kjekt å være tilbake, nå blir det Dickens-omtale neste. Min første virkelige negative Dickens-omtale. Satser på at den neste blir positiv.
Sannelig på tide
SvarSlett, men du er tilgitt pga Marquez og solid omtale. Jeg tenkte underveis at neeeiii nå vet jeg jo at de dreper han, men smilte da du skrev at dette blir opplyst på første side.
Jeg har også lyst å lese mer av mannen, likte de Triste Horene godt.
Haha ja, det kommer ikke som en overraskelse for å si det slik. Jeg gir dog vekk en god del av handlingen. Likevel, en kort omtale avslører ikke alt som skjer på 100 sider =)
SlettMarquez er god. Denne var en anbefaling fra mamma. Neste blir nok en av de to store, kolera eller ensomhet.
Så utrolig heldig du er som har et slikt flott forfatterskap foran deg! Hundre års ensomsomhet og Kjærlighet i koleraens tid var store leseropplevelser for meg! Som du viser med det første sitatet ditt så har Marquez en formidabel evne til å skrive åpningslinjer som fanger leseren. Han er ikke nobelprisforfatter for ingenting! Ellers likte jeg biografen hans Leve, for å fortelle veldig godt. Den kan også anbefales!
SvarSlettJeg har ikke lest så mange bøker av Allende, men Åndenes hus har jeg lest flere ganger. Den synes jeg rett og slett er en veldig godt skrevet bok og ingen dameroman :)
Åndenes Hus har jeg stående, så det passer bra!
SlettTakk for anbefaling, den biografien skal jeg se på. Og både Kjærlighet i Koleraens Tid og Hundre Års Ensomhet skal leses. Jeg gleder meg til begge!
Hurra, du er tilbake!!! Du har vært dypt savnet, og jeg håper i det minste at du har hatt det mer moro uten oss enn det vi har hatt uten deg.
SvarSlettJeg har foreløpig bare lest denne boken av Marquez, og innrømmer gladelig at innlegget ditt ga meg mye mer enn boken. Men igjen, jeg liker nesten aldri korte bøker, og det var nok det som slo inn her. Hvis jeg hadde tenkt på boken som en lang novelle istedet, ville jeg kanskje ha likt den bedre. Jeg har likevel veldig lyst til å lese mer av Marquez, og satser på Hundre års ensomhet og Kjærlighet i koleraens tid.
Jeg har lest Åndenes hus av Allende, og det er absolutt ingen dameroman. Heller en salig blanding av magisk realisme, politikk, frodig søramerikansk kultur og familiedrama. Det er over ti år siden jeg leste den og jeg har glemt detaljene for lengst, men jeg tviler på at du vil oppleve den som en roman skrevet for kvinner. Det er heller ingen underholdningsroman, så farvannet bør være trygt.
Nå er jeg dessuten veldig spent på hvilken Dickens-roman du er negativ til, og skal prøve å la være å snike på listen over bøker du har lest i det siste.
Takk for det!
SlettJeg satser nok på ensomhet eller kolera neste gang jeg skal lese Marquez jeg også, men jeg likte begge de korte jeg har lest av ham. Åndenes Hus skal jeg også få lest en dag. Tematisk høres den perfekt ut for meg, så det er kun skepsisen min som har hindret meg fra å lese den.
Eg har ikkje lese Marquez, men har store planer om å starte med koleraen snart.
SvarSlett