King Solomon's Mines

Jeg må få sagt hvor høyt jeg ELSKER klassiske eventyrfortellinger! Ta bøker som "The Lost World" av Sir Arthur Conan Doyle eller "Treasure Island" av Robert Louis Stevenson. Slike bøker har alt. Interessante karakterer, spennende historier, plassert i en annen verden eller i en gammel verden som ikke lenger eksisterer. Som vi kun får ta del i gjennom filmer og bøker. Vi møter mennesker som kommer seg gjennom utrolige strabaser, og i en liten periode kan vi leve livet sammen med dem. Vi får være helter, eller oppdagere, arkeologer eller vitenskapsmenn. Enten det handler om å finne skapninger man trodde døde ut for evigheter siden, eller om å finne kulturer man ikke visste eksisterte, om nye oppfinnelser eller farlige pirater så er eventyrene alltid fantastiske. Realistiske? Som regel er de ikke det. Spiller det noen rolle? NEI!

"The Lost World, "Treasure Island" og ikke minst "Around the World in Eighty Days" av Jules Verne har lenge vært tre av mine eventyrfavoritter. Forrige uke fikk jeg en ny: "King Solomon's Mines" av H. Rider Haggard. Den handler om jegeren Allan Quatermain, som sier ja til å bli med på en farlig ferd sør i Afrika for å finne broren til aristokraten Sir Henry Curtis. Sir Henry og vennen, Captain Good, har grunn til å tro at broren har dratt for å finne King Solomon's Mines, og Quatermain besitter det eneste kartet av området man tror minene befinner seg i som er laget i nyere tid. De må gjennom en brennhet ørken, bestige høye fjell og tåle enorm kulde. Men boken blir først virkelig interessant når de kommer til en frodig dal på andre siden av fjellet og møter en stamme som verden har glemt. Her møter de en brutal leder, som bruker alle tilgjengelige midler for å kue sitt folk.

"It is a hard thing when one has shot sixty-five lions or more, as I have in the course of my life, that the sixty-sixth should chew your leg like a quid of tobacco. It breaks the routine of the thing, and putting other considerations aside, I am an orderly man and don't like that. This is by the way."

I følge wikipedia finnes det en link mellom tre av mine fire eventyrfavoritter. Haggard skrev visstnok "King Solomon's Mines" på grunn av et veddemål med broren. Haggard veddet fem shillings på at han kunne skrive en bok som var halvparten så god som Stevensons "Treasure Island". Boken til Haggard skapte en ny sjanger (tapte verdener/samfunn), som igjen inspirerte Sir Arthur Conan Doyles "The Lost World". Hvis dette stemmer er det ganske kult, men som sagt er kilden wikipedia, så man vet aldri...

Mine favorittøyeblikk handler alle om kulturkollisjonen - når tre briter og en afrikansk stamme, fullstendig ekskludert fra resten av verden, prøver å lære om hverandre. Engelskmennene overbeviser afrikanerne om at de kommer fra stjernene og besitter stor magi. Afrikanerne på sin side er skeptiske til nykommerne, men kan ikke la være å beundre Captain Goods kritthvite legger, noe som fører til at stakkars Good må gå uten bukse under deres opphold i Kukuanaland (som dalen kalles).

Ellers er det en actionpreget bok, hvor heltene våre stadig befinner seg i farlige situasjoner. I tillegg til ørkenen, kulden og fjellet må de takle en grusom diktator, en ekkel, udødelig gammel heks og en farlig krigssituasjon. Alt er spennende, og alt fascinerer meg. Denne boken er definitivt mer enn halvparten så god som "Treasure Island". Kanskje til og med like god. Hvis noen har tips til andre bøker i samme sjanger (som jeg velger å kalle den klassiske eventyrsjangeren) MÅ dere gi meg beskjed!

Til slutt vil jeg nevne at jeg har lest denne i forbindelse med min Leseutfordring. "King Solomon's Mines" er den femte boken jeg leser i forbindelse med utfordringen, og den representerer tiåret 1880-1889.