En smakebit på søndag - nr. 30

Jeg gir meg ikke med hundreåringen jeg har blitt så glad i. Her kommer flere smakebiter fra Allans høyst interessante liv.


EN HISTORIELEKSJON: KOREA-KRIGEN

Så vidt Allan skjønte, var det følgende som hadde hendt:

Korea-halvøya ble på en måte til overs i og med at verdenskrigen tok slutt. Stalin og Truman okkuperte broderlig hver sin del og lot den åtteogtredevte breddegrad skille nord fra sør. Deretter ble det satt i gang eviglange forhandliger om hvordan Korea skulle få styre seg selv, men siden Stalin og Truman ikke helt hadde samme politiske syn (ikke i det hele tatt, faktisk), endte det omtrent som med Tyskland. Først sørget USA for å danne Sør-Korea, hvorpå Sovjetunionen svarte med Nord-Korea. Og så overlot både USA og Sovjet koreanerne til seg selv.

Men det hadde ikke gått så bra. Kim Il Sung i nord og Syngman Rhee i sør syntes begge at de var best egnet til å styre over hele halvøya. Og så hadde de begynt å krige om saken.

Men etter tre år, og kanskje fire millioner døde, hadde det ikke skjedd noe som helst (bortsett fra at folk hadde dødd). Nord var fremdeles nord, sør var sør. Og den åtteogtredevte breddegrad skilte dem fremdeles.

EN FIN FROKOST

- Den dårlige nyheten, sa Julius og senket stemmen litt. Den dårlige nyheten er at vi nok var såpass fulle i går at vi glemte å slå av viften i fryserommet.
- Og så? sa Allan.
- Og så ... er han der inne temmelig død av seg nå.
Allan klødde seg bekymret i nakken før han bestemte seg ikke å la den slags slendrian formørke dagen.
- Det var ille, sa han. Men jeg må si du har lyktes perfekt med eggene, ikke for harde og ikke for bløte.

HVORDAN BLI DREPT AV EN ELEFANT

- Sitt, Sonja, sa Allan, som siste ledd i sin temmelig søkte plan.
- Nei, for faen, Sonja, ikke sitt! skrek Den skjønne, som plutselig forsto hva som var på vei til å skje.
- Fy faen i helvete, sa Hanken der han lå på ryggen i elefantens avføring.

Sonja, som sto med ryggen til alle sammen, hadde hørt Allans kommando klart og tydelig. Og den gamle var jo, som sagt, snill, så hun gjorde ham gjerne til lags. Dessuten syntes Sonja at matmor hadde bekreftet ordren. "Ikke" inngikk nemlig ikke i Sonjas ordforråd.

Altså satte Sonja seg. Rumpa landet både mykt og varmt, med en dump knaselyd og noe som hørtes ut som et kort pip, før det ble helt stille. Sonja satt, og nå var det kanskje flere epler å få?

- Der røyk nummer to, sa Julius.
- Satans jævler i helvete, sa Den skjønne.
- Huff, sa Benny.
- Her er et eple til deg, Sonja, sa Allan.

Henrik "Hanken" Hultén sa ingenting.

BEDRE SENT ENN ALDRI?

Allan var ikke langsint. Han tok den utstrakte hånden og smilte overbærende. Derimot var han ikke enig i at det i sin alminnelighet var slik at det var bedre med sent enn aldri. Hans far hadde for eksempel blitt tilhenger av tsar Nikolai dagen før den russiske revolusjon.