17.07.2010

The Devil and Miss Prym

The Devil and Miss Prym refererer til en fremmed som ankommer byen Viscos med en djevel ved sin side, og Miss Prym som er hans utvalgte medhjelper. Viscos er en liten by hvor de fleste innbyggerne er godt oppi årene, og hvor alle er hyggelige og behandler hverandre bra. Den fremmede ønsker å utføre et eksperiment som vil fortelle ham noe om menneskers gode og onde natur. Er vi egentlig gode, eller vil vi alltid under de rette omstendigheter kunne hengi oss til onde hensikter? Den fremmede ber derfor Chantal Prym om å fortelle hele byens innbyggere at de har tre dager på seg til å velge ut en person som skal henrettes (eller ofres, som presten kaller det). Hvis de gjennomfører drapet innen tre dager vil de få nok gull til å sikre sin egen og sine barns velferd og å sikre en ny oppblomstring av Viscos. De velger seg ut en gammel enke som deres offer, men har de hjerte til å fullføre handlingen?

Paulo Coelho roses opp i skyene av et stort publikum, men mange mener også at han er meget oppskrytt. På bokelskere.no kan det virke som om oppskrytt er et ord flere kan si seg enig med enn fantastisk. Om Alkymisten skrives det blant annet at den godt kan slenges i veggen. Jeg har lest ord som overtydelig, drittbok, kvasiprat, miserabel lesning og flatt, platt og dårlig. Jeg har derfor hatt en god grunn til å være skeptisk til denne forfatteren. Dessuten liker han å filosofere i sine bøker, og jeg har aldri vært spesielt glad i filosofi (ex.phil var kun ok på grunn av at jeg fikk velge hvilke emner jeg ville jobbe med). Med andre ord et dårlig utgangspunkt for å lese en av hans bøker.

På grunnlag av kun en bok kan jeg verken påstå at forfatteren er oppskrytt eller fantastisk, og mitt generelle inntrykk falt nok litt imellom disse beskrivelsene. Alt i alt likte jeg denne boken. Bakteppe er en idyllisk landsby med for det meste eldre mennesker, hvor dagliglivet går sin vante gang. Karakterene er både koselige og senere skremmende, men de er ikke ensidige. Første delen av boken var svært fornøyelig, og den inneholdt en behagelig atmosfære som jeg likte. Boken blir naturlig nok dystrere etter Miss Prym leverer beskjeden til den fremmede fremfor landsbybefolkningen, og det er her filosofiske spørsmål blir trukket inn. Men det blir ikke for vidt eller for masete for min del, men heller en interessant historie om etikk. I de fleste religioner blir noen ofret for at andre skal ha det bra. Er det etisk forsvarlig å ofre andre for å sikre egen velferd? Det er ett av spørsmålene som blir bragt på banen. Det andre handler om hvorvidt mennesker i utgangspunktet er gode eller onde, og for meg virker det som om Coelho gir leseren et svar: mennesker er både gode og onde, og omstendighetene bestemmer hvilke av de egenskapene som trer frem.

"Good and Evil have the same face, it all depends on when they cross the path of each individual human being."


Boken er lettlest, og jeg ble fenget og leste siste delen av den i et jafs. Slutten var overraskende, men jeg pønsker fremdeles på hva den egentlig betydde. Jeg syns ikke Coelho har skapt noe mesterverk med denne boken, og den blir nok fort glemt, men som jeg skrev tidligere var det en fornøyelig bok som jeg er glad for at jeg leste. Jeg kommer nok til å lese flere av denne forfatteren, så får vi se om jeg kommer til en konklusjon når det gjelder spørsmålet oppskrytt eller fantastisk seinere. Kanskje har jeg nå lest hans beste bok og det blir kun nedturer herfra? Eller muligens leste jeg en av hans dårligere bøker (som jeg likevel likte) og har fantastiske bøker i vente? Tiden vil vise.. Han er uansett en omdiskutert mann, og når alt kommer til alt finnes det ingen virkelig konklusjon, men heller bare smak og behag.

6 kommentarer:

  1. Jeg har bare lest "Alkymisten" av Coehlo, selv om jeg har et par andre stående i hylla også. Jeg syntes vel igrunn litt som deg - at den falt et sted mellom ytterpunktene. Den er forsåvidt oppskrytt, men det må vel nesten bli sånn når en del nærmest forventer å finne veien, sannheten og livet i denne boka..

    Hvis man lar dem få lov til å være bare underholdende bøker, så syntes jeg "Alkymisten" leverte helt greit. Men det er kanskje meningen at de skal være noe mer?

    SvarSlett
  2. Det virker som om de skal være noe mer ja. Det å ta opp etiske eller filosofiske problemstillinger er en ting, men får litt inntrykk av at Coelho også mener han besitter svar på slike problemstillinger. Greit med bøker som får en til å tenke, men det bør helst ikke bli belærende.

    Men jeg syns sånnsett ikke at det ble for gale i denne boken. Selv om han har et svar her også, så er det ganske diplomatisk.

    SvarSlett
  3. Nå er det en stund siden jeg leste Coelho, men mine favoritter var absolutt Veronika decides to die og 11 minutes. Kanskje fordi de var annerledes enn de andre og ikke så veldig filosofiske?

    SvarSlett
  4. Hei! Vi inviterer til bokbloggertreff i august, hyggelig hvis du ville være med! http://bokmerker.org/?p=6944 (Facebookevent her: http://www.facebook.com/#!/event.php?eid=102118659841381&ref=ts)

    SvarSlett
  5. @monika Veronika decides to die har jeg også i bokhylla, kanskje jeg skulle prøve den i stedet? Takk for tipset!

    @labben Ja, det er dette med belæringen som er problemet mitt også. Mens jeg leste Alkymisten følte jeg at jeg ble satt i en stemning hvor jeg kunne tenke en hel del smarte og filosofiske tanker, men så falt hele greia litt sammen når "svaret" liksom skulle komme mot slutten.

    SvarSlett
  6. 'Veronika Decides To Die' er min favoritt. Jeg har også lest 'The Devil and Miss Prym', men jeg husker ikke hvordan den slutter. Hehe...

    Jeg tror Coelho leses best når det passer til livssituasjonen man er i. Om man ikke i det hele tatt kan identifisere seg med den filosofiske/etiske/tidvis kvasireligiøse delen, vil selvsagt Coelho virke pompøs. Han har blitt hypet opp i skyene, og folk forventer at livene deres skal endre seg bare de åpner boka. Sånn er det ikke. Men jeg tror at om man er i en spesiell situasjon, vil han kanskje klare å dytte deg i en eller annen retning?

    SvarSlett