"Ever since Vampires came out of the coffin (as they laughingly put it) four years ago, I'd hoped one would come to Bon Temps. We had all the other minorities in our little town - why not the newest, the legally recognized undead? But rural northern Louisiana wasn't too tempting to vampires, apparently; on the other hand, New Orleans was a real center for them - the whole Anne Rice thing, right? It's not that long a drive from Bon Temps to New Orleans, and everyone who came into the bar said that if you threw a rock on a street corner you'd hit one. Though you better not."Sookie Stackhouse fikk ønsket sitt oppfylt - en vampyr kom til Bon Temps. Sånn circa samtidig startet en rekke drap på unge kvinner. Tilfeldig? Vil du finne ut av det må du lese boken. Det er kjærlighetshistorien mellom Sookie og vampyren Bill som driver historien fremover, men mordmysteriet er også sentralt, i tillegg til Sookies forskjellige vennskap og nesten-kjærlighetsforhold. Historien er mer voksen enn jeg har inntrykk av at de fleste andre vampyrseriene (som er populær nå) er, og det gjør den også mer troverdig. Dessuten er det politiske aspektet ved at vampyrene blir sett på som en minoritet som kjemper for sine rettigheter ganske gøy og annerledes. Original tanke fra Harris. Jeg har sett de to første episodene av TV-serien også, og jeg likte spesielt godt innslaget de viste fra Bill Mahers studio hvor han og en vampyr debatterte vampyrrettigheter. Forfatteren har rett og slett inkorporert vampyrene i vår verden, i stedet for å skape en egen verden for dem, som kun enkelte mennesker får ta del i.
Nå må det sies at selv om bakteppet for historien var originalt og fengende, så var ikke selve historien like god. Det var en del mangler. Det virket ikke som om drapene påvirket noen av innbyggerne i byen, og utenom å frykte for sitt eget liv hadde ikke Sookie noen problemer med å akseptere at kollegaer og bestemoren ble kvalt og voldtatt. Det var trist i to sekunder, og så var alt tilbake til normalt. Jeg fikk inntrykket av at jeg som leser ble mer oppskaket av bestemorens død enn Sookie ble. Bestemoren var for øvrig en av de mer interessante karakterene i boken. Harris besitter ikke evnen til å røre meg, eller til å gjøre meg fullstendig oppslukt i hennes univers. Det er grei lesning, men ikke så mye mer. Jeg kommer garantert til å fortsette på serien, men jeg savner noe som fenger i like stor grad som Harry Potter. Både J.K. Rowling og Charlaine Harris balanserer mellom et lekent og humoristisk språk og et mer alvorlig og rørende språk. Men førstnevnte lykkes med begge deler i langt større grad en Harris.
Til slutt må jeg bare nevne at jeg elsker kjenningsmelodien til serien. Genial musikk =)
Jeg er enig i at det ikke er like fengende som Harry Potter(det skal godt gjøres), men jeg elsker bøkene like fullt og gleder meg til bok nummer 11. Eric Northman er en helt genial karakter, og bøkene blir bedre etterhvert.
SvarSlettJeg må innrømme at jeg helt har sluttet å lese bøkene, fordi jeg synes TV-serien er så mye bedre! Bøkene synes jeg er lett underholdning, men ingenting mer. Enkle og fluffy og ganske overfladiske. Mens TV-serien er dødstøff! Og mye mer voksen, hvilket passer meg langt bedre.
SvarSlettDet tar seg opp - jeg lover,
SvarSlettTrickset er å ha alle i hus og lese dem i rivende tempo.
Tror selv jeg liker bøkene bedre enn tv-serien, selv om de er såpass mangee ulikheter at det er vanskelig å se dem som samme verk - (ting går mye langsommere på tv), men sesong3 er nettopp påbegynt i usa og jeg henger lidenskapelig med :-)
- innimellom leser jeg kun for Eric.
Når det er sagt er ikke bøkene ment for så altfor dype analyser - brød, sirkus og dessertsjokolader.
Oi, ja. Jeg ser at du tok opp det med at drapene og alt som skjer ikke påvirker noen. Det skrev jeg om i anmeldelsen av bok nummer to, med bakgrunn i bok nummer en. :P Da er vi enig der i allefall.
SvarSlettEr også helt enig i at dette ikke er en serie som klarer å fenge like mye som Harry Potter, men jeg synes allikevel den klarer greit å underholde. Så langt i allefall. Jeg har ikke sett serien, litt redd for at jeg kommer til å gi opp bøkene - som Christine over her nevnte. :p Nå skal jeg lese et par andre bøker før jeg leser mer om Sookie, tror jeg. Blir litt overdose av new age dark fantasy for min del. :p
Ingalill har rett i at de er såpass ulike at de nesten ikke virker som om de har samme kilde. TV-serien har helt andre plotlines også, så jeg ser at det er mulig å både lese serien og se TV uten at det krysser over i hverandre.
SvarSlettJeg har ikke sett noe av tredje sesong ennå, men jeg gleder meg!
Jeg har kun sett to episoder av tv-serien til nå, og det var jo prikk likt som bøkene. Men det endrer seg vel utover i serien. Hadde det fortsatt med å være prikk likt er det jo nesten ikke vits i å få med seg begge..
SvarSlettJeg tror nok jeg kommer til å fortsette å lese bøkene, så får jeg heller klare meg med leverage på tv. Gleder meg til alle seriene mine begynner igjen i september. Lite å se på denne sommeren, men desto mer tid til å lese =)