The Wind in the Willows

Forfatter: Kenneth Grahame
Utgivelsesår: 1908
Min utgave: 2008
Forlag: Vintage
Språk: Engelsk
Sidetall: 193
ISBN: 9780099511830

"The Mole had been working very hard all the morning, spring-cleaning his little home."..."It was small wonder, then, that he suddenly flung down his brush on the floor, said 'Bother!' and 'O blow!' and also 'Hang spring-cleaning!' and bolted out of the house without even waiting to put on his coat."

Mole kommer seg til overflaten og begir seg ut på tur i det fine været. Ved elven møter han Rat, en intelligent vannrotte, og de knytter vennskapelige bånd. Rat lærer Mole hvordan han skal te seg på elven, og hvor godt livet kan være ved elven i solen. Gjennom Rat stifter han også bekjentskap med urokråken Toad, som har en ny fascinasjon annenhver måned. Denne måneden er det biler som er gøy. Toad bor i Toad Hall og er en rik, men sta og egenrådig padde. Sammen opplever de mye. Mole glemmer sitt gamle hjem.

Det meste er nytt for Mole. Han er forsiktig, men nysgjerrig, og vil gjerne møte Badger, som bor i skogen. Men Rat advarer ham mot å besøke Badger, for han liker ikke alltid å få besøk. Det er best om Badger møter dem. Mole vil ikke ignorere Rat sine råd, så han holder seg unna skogen. En dag tar nysgjerrigheten likevel overhånd, og nok en gang begir Mole seg ut på eventyr. Desverre går han seg vill, og hadde nok ikke klart seg hvis ikke Rat hadde oppdaget at han var vekke og funnet ham i skogen. Sammen klarer de å snuble over Badger sitt hjem, og der møter de en vennlig og hjelpsom grevling. Nok et vennskap er skapt.

Jeg forelsket meg fullstendig i den første delen av historien. Den er idyllisk, akkurat passe barnslig, og karakterene er helt særegne og herlige. Badger krever respekt, men til gjengjeld gir han alt han kan. Water Rat er intelligent og kan bli irritert på sine venner, men angrer alltid, og gjør alt for å gjøre det godt igjen. Mole er trofast og forsiktig, men uhyre nysgjerrig og vil gjerne møte nye dyr og lære mest mulig. Toad er et umulig lite stabeist som har høye tanker om seg selv, men som samtidig har en viss sjarm. Språket er godt og tonen er lystig og optimistisk. Det er vanskelig å se for seg at idyllen skal sprekke...

... men sprekke gjør den. Toad kjøper biler, kræsjer biler, får trøbbel med politiet og bruker opp store deler av arven sin. Vennene er bekymret og ønsker å hjelpe til, men det er blitt vinter, og da er det ikke vanlig at dyr bruker mye krefter på noe som helst, spesielt ikke på å fikse enn håpløs padde. Våren kommer sakte men sikkert, og vennene tar affære. De flytter inn i Toad Hall, og stenger Toad inne på rommet sitt. Badger snakker med Toad, men lykkes ikke i å overtale ham til å opptre fornuftig. En dag klarer Toad å lure Rat til å hente en doktor, og i mellomtiden rømmer Toad ut vinduet. Han går til nærmeste by og der ser han en bil. Trangen til å kjøre den tar overhånd, og bilturen ender i katastrofe. Toad dømmes for tyveri og for å være frekk mot politiet. Straffen: 20 år i fengsel.

The motor-car went Poop-poop-poop,
As it raced along the road.
Who was it steered it into a pond?
Ingenious Mr Toad!

Stakkars Toad, helt alene i fengselet. Jeg skal ikke røpe hvordan det går etter dette, men jeg kan nevne at prøvelsene ikke er over for den ufornuftige padden. Men han har trofaste venner som fremdeles kan lære ham å bruke sunn fornuft, og som kan jekke ned egoet hans.

Selv om historien beveger seg fra barnetv-idyll til heseblesende togjakt, tyveri, fengsling, rømning, pistolskudd, krig og diverse annet man ikke forventer i en bok for barn, endrer ikke språket og tonen i boken seg. Den er fremdeles lystig og optimistisk, selv i de mest håpløse situasjoner. Det gjør at en bok som kunne blitt mørk og dyster holder seg fornøyelig gjennom hele historien. Uansett hvor ufordragelig Toad oppfører seg slutter man aldri å heie på ham. Som de beste barnebøkene finner man selvsagt moral i Grahame sin historie, og de handler om å sette pris på de vennene man har, og å være fornuftig og ydmyk, uten at det betyr at man aldri kan ha det gøy.

Det som overrasket mest var nok hvor voksne enkelte av situasjonene i boken var. Da Rat, Mole og Badger prøver å hjelpe Toad fikk jeg assosiasjoner til narkotikaavvenning. På slutten av boken må vennene komme seg forbi bevæpnede vakter for å ta tilbake Toad sitt hus. Og Toad selv, han lærer sakte og nesten ikke i det hele tatt, før helt på slutten. Han er ikke akkurat et godt forbilde for barn, selv om han er en av hovedkarakterene i boken, og god innerst inne. Han jekker seg nok til at leseren forstår at han har lært noe, men jeg tviler på at han ga slipp på alle sine negative karaktertrekk helt og holdent.

Både den første og andre delen var ypperlig lesestoff, og jeg tror nok både voksne og barn vil kose seg med boken. Spesielt voksne, faktisk. Den overrasket igjen og igjen, samtidig som den aldri helt ga slipp på idyllen fra begynnelsen av boken. Historien var god, karakterene var knallgode. Anbefales til alle som liker fornøyelige karakterer og eventyr.