On Chesil Beach

Forfatter: Ian McEwan
Utgivelsesår: 2008 (2007)
Forlag: Vintage
Språk: Engelsk
Sidetall: 166
ISBN: 9780099520825

Et ungt ektepar reiser til Chesil Beach på bryllupsreise. De elsker hverandre og gleder seg til å starte livet sammen som mann og kone, men de har et hinder som står i veien for ekteskapslykke: bryllupsnatten. Ektemannen er nervøs. Hva om han ikke kan prestere godt nok? Hva om han ikke kan tilfredsstille sin kone? Konen er livredd. Tanken på å skulle tilfredsstille mannen på en slik måte er ikke bare skummel, den er ekkel. Hun liker ikke en gang å kjenne tungen hans i munnen hennes når de kysser. Hvordan i all verden skal hun klare å gjennomføre samleie? Hva er galt med henne?


JAAA! Dette er den McEwan jeg falt pladask for i "The Cement Garden", som jeg desverre ikke kunne finne i "Solar". Dette er McEwan på sitt beste. Historien er ubehagelig å lese. Det er nesten som om forfatteren viser oss for mange av tankene til karakterene. Jeg var ofte på grensen til å tenke "nei, ikke mer nå, dette blir for privat", uten at jeg egentlig mente det. Det var følelsen av å være der, å oppleve angsten sammen med karakterene, som skapte ubehaget. Som også gjorde meg investert i historien. Og som gjorde opplevelsen fantastisk. Det har nok blitt sagt mang en gang, men McEwans karakterer kryper virkelig under huden på leseren - ofte på en måte som gjør av man på ene siden blir helt oppslukt i historien og på andre siden gjør at man føler seg skitten. For mange av skildringene til McEwan er ekle. Når man føler seg som en del av historien blir effekten av slike skildringer enorm:

"With his lips clamped firmly onto hers, he probed the fleshy floor of her mouth, then moved round inside the teeth of her lower jaw to the empty place where three years ago a wisdom tooth had crookedly grown until removed under general anaesthesia."

McEwan får leserne med seg, enten de vil eller ikke. Det er hans styrke. Men det er ikke den eneste evnen han besitter. "On Chesil Beach" tar ikke utelukkende for seg bryllupsnatten til ekteparet. Vi får også tilbakeblikk til tiden før de møttes, til deres første møte, og vi får innblikk i bryllupsforberedelsene. Han skifter mellom perspektivet til ektemannen og til hustruen. Alt dette gir historien troverdighet fordi man forstår hvorfor de tenker og oppfører seg som de gjør. Det er ikke et mysterium. Dessuten skjønner man også tidlig hvordan historien vil utvikle seg, og man leser videre usikker på om man er klar for avsløringene som kommer, men uten å ville stoppe å lese.

Det er vanskelig å forklare hvordan McEwan påvirker leseren. Det ekle og det ubehagelige er det som gjør opplevelsen så god, selv om det kanskje høres negativt ut. Karakterene hans griper deg, på godt eller vondt, og opplevelsen sitter i deg lenge.