Forfatter: Selma LagerlöfUtgivelsesår: 2009 (1925)
Forlag: Oktober
Målform: Bokmål
Sidetall: 100
ISBN: 9788249506163
General Löwensköld dør og med seg i graven tar han sin verdifulle ring, en ring han fikk av selveste kongen. Lokalbefolkningen bekymrer seg for ringen. Er den godt nok beskyttet? Hva skjer hvis noen forsøker å stjele den? En mann mister nattesøvnen på grunn av ringen og forlater sengen for å sjekke om den fremdeles er plassert rundt fingeren til generalen. Det er den. Men hva om noen stjeler den etter at han drar derfra? Nei, best å ta ringen med. Kun for å beskytte den.
Jeg har glemt alle navn i denne boken med unntak av Löwensköld. Jeg kan likevel fortelle at mannen som stjal ringen, sammen med konen forresten, blir hjemsøkt av generalen. Og etter at ringen forsvinner ut av deres beskyttelse blir alle andre eiere hjemsøkt helt til ringen forsvinner ut av folks viten. Men generalen slutter aldri å lete etter den...
En spøkelseshistorie med andre ord. Den går over flere generasjoner, og gir et innblikk i svensk landsbyliv på 1600-tallet (eller var det 1700-tallet? 1800?). Detaljene fra boken har forsvunnet fra minnet mitt - delvis fordi det er en uke siden jeg leste den, og delvis fordi boken ikke var spesielt minneverdig. Mange lovpriser Selma Lagerlöf, og jeg tviler ikke på at det er fortjent. Men jeg tror neppe denne boken er årsaken. Ikke misforstå, jeg koste meg mens jeg leste den, men som dere skjønner: fort lest, for glemt. Dermed blir ikke dette innlegget engasjerende. Men jeg tar gjerne imot en engasjerende kommentar om hvorfor jeg skal lese mer av Lagerlöf. Jeg tror tross alt hun har mer å by på. Jeg kan ikke engang forklare hvorfor denne ikke fenget. Den var rett og slett litt lite original, det er alt jeg har å komme med. Jeg likte enkelte av karakterene, men vi fikk ikke bli godt kjent med dem. Det gikk fort i svingene.
PS: Tre menn ble dømt til døden basert på et terningkast. Den mest minneverdige passasjen i boken. Men, har dette noengang vært reell praksis?
Lovprisningene av Selma Lagerlöf skyldes nok først og fremst Gösta Berlings saga, Keiseren av Portugalia og Jerusalem. Jeg har bare lest Keiseren av disse tre, og syntes den var helt fantastisk.
SvarSlettIfjor leste jeg Mårbacka, første bind i Lagerlöfs barndomserindring, og den var hyggelig og underholdende lesning, men ikke spesielt minneverdig. Så jeg skjønner hva du mener om denne:-)