Forfatter: C.S. LewisUtgivelsesår: 2004
Forlag: HarperCollins
Språk: Engelsk
Sidetall: 105
ISBN: 9780060598242
Make your choice, adventurous Stranger;
Strike the bell and bide the danger,
Or wonder, till it drives you mad,
What would have followed if you had.
Hvem visste at det fantes en forhistorie til "Løven, Heksa og Klesskapet" og alle historiene som fulgte?
Jeg ble svært forvirret da jeg åpnet min store "Chronicles of Narnia"-bok og fant en historie uten en eneste kjent karakter. Hva var nå dette for noe tull? Hmm, eller var det tull? Historien begynte tross alt interessant og ble bare mer og mer fengende. Men igjen, hva hadde dette med Narnia å gjøre? Vel, åpenbaringen kom på slutten da jeg fikk hilse på Løven og ble introdusert for Narnia for første gang (igjen). Yay! Nå besitter jeg den fantastiske kunnskapen om hvordan Narnia ble opprettet, og hvorfor er en gatelykt der. Jeg vet så mye mer enn jeg gjorde. Og jeg ble nok en gang forelsket i denne fine barnebokverdenen. Noen verdener går aldri ut på dato. Beklager at jeg begynner i feil ende, men jeg måtte dele min glede over denne tidligere uoppdagede skatten. Kort fortalt skjer følgende:
"Digory and Polly find themselves magically transported to a Wood between the Worlds, where several small ponds act as gateways to different worlds. They discover the dead world of Charn and together with Aslan the lion the pair fight against the evil Queen Jadis, restoring the land to its natural state and triumphing over the darkness that reigned before their arrival."
Det er Digorys onde onkel Andrew som med vilje sender barna til et ukjent sted. Han leker med magi, men tør ikke å ta sjanser selv. Barna er modige, om ikke litt dumdristige til tider, men som alltid i de beste eventyrene vinner barnas snusfornuft og positive livssyn over onde magikere og slemme dronninger. Det er slik det skal være. Originalitet er fint når man er voksen og vil utforske verden og ulike livssyn, men når man er ung vil man lese magiske historier hvor de gode bekjemper de onde, hvor de onde nærmest latterliggjøres og uskadeliggjøres og hvor verden alltid forandres til det bedre. Julenissen er virkelig, de snille er alltid smartere enn de onde. Man vokser heldigvis fra en slik svart/hvitt tenkning etter hvert, men det er fint å mimre tilbake til uskyldigere dager innimellom. Og få er bedre å mimre med enn C.S. Lewis. Hans bøker er fantastisk og jeg har ingen problemer med å leve meg inn i hans univers.
“Why, if we can get back to our own world by jumping into this pool, mightn’t we get somewhere else by jumping into one of the others? Supposing there was a world at the bottom of every pool.”
Eg blei også veldig overraska, då eg for nokre år sidan oppdaga at Løven, heksa og klesskapet ikkje var først. Men eg synest eigentleg at den første boka er veldig fin, etter å ha lese ho. Åh, nå fekk eg lyst til å lese Narnia ein gong til.
SvarSlettJeg, jeg, jeg!
SvarSlettJeg har i voksen alder blitt overasket over hvor få som kjenner til "Drømmen om Narnia" (som den heter på norsk).
Spennende, denne må jeg få lest! :)
SvarSlettBai: Jeg har ikke lest dem siden jeg var liten (og da leste jeg tydeligvis ikke alle). Gleder meg til å lese resten av serien =)
SvarSlettHaruhi: Jeg er også overrasket. Dette burde jeg jo fått med meg som barn.
Tonje: Ja, les! Fint å vite at noen barnebøker ikke mister sin magi når man leser dem i voksen alder.
SvarSlettJeg vet ikke helt om jeg er enig med deg i at Narnia-bøkene må representere et sort/hvitt-tankegang. Selv om Lewis legger opp til en kamp mellom godt og ondt, hender det stadig vekk at de som skal være gode, gjør kjipe ting. Det er Edmunds forræderi som gjør at Aslan må ofres. Digory vrenger Pollys arm og vekker Jadis som jo står som representanten for det onde (selv om det onde er langt mer omfattende). Og Andrew blir mildere på slutten.
SvarSlettLewis identifiserer selvfølgelig det gode og det onde, han viser hvilke idealer vi bør ha og ikke, men slikt er bare problematisk i et relativistisk samfunn. Jeg synes det er litt forfriskende å lese Lewis når jeg ellers er omringet av "det fungerer for meg / dette er min sannhet"-holdninger. Slik synes jeg han tar barn på alvor.
Karakterene gjør feil grunnet deres unge alder og naivitet, uten slike feil kan de ikke utvikle seg. Jeg syns likevel historiene preges av "det gode mot det onde". Ingen karakterer har både gode og onde sider. Slik er det ofte i bøker for voksne også, men heldigvis ikke alltid.
SvarSlettEdmund er egoistisk og naiv, men han er ikke ond. Andrew blir aldri snill, bare ufarliggjort. Helt ensidig er det selvsagt ikke, men det er likevel få gråtoner. For min del tror jeg at Severus Snape er den mest interessante karakteren i barne- og ungdomslitteratur (av det jeg har lest), nettopp fordi han beveger seg i gråtonene. Man kan ikke plassere ham i en bås.
Klart er historiene preget av kampen mellom det gode og det onde - og jeg er enig i at det kan være noe karikert og forenklet - men jeg synes ikke det er problematisk, for det er jo det livet er: Gjennom våre handlinger og tanker velger vi hver dag hva vårt bidrag til verden skal bestå i.
SvarSlettBarna gjør feil som barn gjør, men jeg synes ikke deres handlinger bare skal sees ut fra deres unge alder, for de begår ikke alle like store feil eller like store heltegjerninger. Og Edmunds egoisme er (slik all egoisme er) ondskap, men den tilgis. Lewis knytter i stor grad magi til det onde, og lar de fleste av barna bli trollbundet ved en eller flere anledninger, noe som jo innebærer å sysle med det onde.
Her er ingen andre enn Aslan gjennomført gode i både tanke og handling. Alle de andre trår feil, men det som binder dem til Aslan og den gode siden (når de er der), er ønsket om å være der. Det er viljen som setter dem i båsen, ikke først og fremst hvem de er (med unntak av Jadis og Aslan).
I alle historier som handler om "det gode mot det onde" gjør de gode karakterene en del feil. Men det forandrer ikke det faktum at de er gode på bunnen, og at det alltid skinner gjennom uansett hvilke feil de begår. Jeg syns fremdeles at det er et ganske enkelt og litt naivt livssyn som presenteres i denne boken. Og igjen, slik er det ofte i bøker, spesielt barnebøker. I barnebøker fungerer det ofte også, fordi man er mer naiv og uskyldig som barn. Personlig syns jeg det er positivt. Jeg har heller ikke problemer med at det er slik - det trodde jeg at jeg gjorde klart i omtalen. Men i bøker for voksne har jeg mindre toleranse for det.
SvarSlettSå må det jo også nevnes at jeg sammenligner med romanene jeg pleier å lese, ikke med barnebøker. Det finnes nok bøker for barn som i større grad hyller svart/hvitt-tenkning enn C.S. Lewis gjør.
Jo, du gjorde det klart. Men jeg synes Narnia-bøkene kan leses av voksne også, og da uten å trenge å unnskylde bøkenes naivitet, men som de er. Likevel kan det tenkes at jeg er mer tilgivende overfor Lewis der han overforenkler fordi jeg deler med ham det livssynet han tross alt forenklet. Jeg antar at du kanskje ikke gjør det mtp. Adams-sitatet i margen ;)
SvarSlettJa, det er nok våre egne livssyn som gjør oss såpass uenig. Det kommer vel også an på hvordan man definerer svart/hvitt-tankegang. For meg virker det som om Kristendommen er basert på en slik tankegang, og da er det vanskelig å ikke gjenkjenne det i andre (etter min mening) "eventyr" også (spesielt de som kanskje er inspirert av religion).
SvarSlettNår det er sagt syns jeg Narnia-bøkene er herlige, og jeg leser dem ikke med en ateists skepsis, men heller med stor glede. Selv om jeg verken tror på, eller kunne ønske at vi hadde en slik overnaturlig verden, betyr ikke det at jeg ikke kan få glede av å lese om slike steder og opplevelser - spesielt når forfatteren er så god som Lewis.
Så flott at du likte boken. Jeg leste den selv i fjor og kan dessverre ikke si at jeg likte den like godt.
SvarSlett