The Good Man Jesus and the Scoundrel Christ

"This is a STORY"

Pullman skriver om Jesus og han skriver om Christ. Og nei, det er ikke to sider av samme sak - de to er brødre og vidt forskjellige. Det meste som skjer i Bibelen skjer likevel også i Pullmans roman, dog ikke alltid av de samme grunnene, og alt er ikke alltid som det virker.

Boken har et slags X-Files preg, bare at "du tror det ikke før du får se det", er omgjort til "du bør ikke tro det selv om du får se det". Jesus preker og han hjelper fattige, han gjør gode gjerninger og prøver å spre et positivt budskap. Broren følger nøye med, og skriver ned alle talene til Jesus, og beskriver alle gjerningene hans. Han prøver å forstå broren, uten egentlig å lykkes. En dag får han besøk av en mann som påstår å være en engel. Han vil at Christ skal fortsette å følge Jesus, for å skrive historie. Men historie er ikke nødvendigvis det samme som sannhet:

"Remember what I told you when we first met," he said. "There is time, and there is what is beyond time. History belongs to time, but truth belongs to what is beyond time. In writing of things as they should have been, you are letting truth into history. You are the word of God."

Christ - som er den flinke, antisosiale og sykelige broren - holder seg i skyggen hvor han orkestrerer Jesus sitt liv og betydning for ettertiden. For at historien skal få den ultimate effekt er det viktig å bevise at Jesus er sønn av Gud. Dermed tar Christ rollen til Judas og sviker sin egen bror. Jesus dør på korset for at broren og "engelen" skal kunne oppnå den ene tingen Jesus fryktet mest, nemlig å bygge opp en mektig kirke som kan formidle Guds ord for alltid (basert på hendelser som er sannheter "utenfor tid", altså: løgner).

"It isn't long before they start drawing up lists of punishments for all kinds of innocent activities, sentencing people to be flogged or stoned in the name of God for wearing this or eating that or believing the other," Jesus mused.

Det ironiske er at Jesus forkaster sin gudetro før han dør, mens broren forfalsker hans oppstandelse og gjør ham om til Guds sønn. For forfatteren selv var det ikke vanskelig å "find an explanation that could work two ways for most of the miracles".

Jeg likte denne boken godt. For det første var den nydelig skrevet, og for det andre er historien i seg selv godt oppbygd og gjennomtenkt. For det tredje deler jeg Pullmans syn når det gjelder både kirken og sannsynligheten for at Jesus sine mirakler er nokså overdrevet. Jesus fremstår som en karakter som i utgangspunktet ønsker å være god, men som også er naiv. Christ beundrer broren, men svikter ham likevel for en drøm han ikke kan forestille seg konsekvensene av. Christ skaper sannhet, uten snev av virkelighet. Og poenget er: Jesus var en virkelig mann, men Christ og hans mirakler er oppdiktet. Pullman foretrekker Jesus, men liker Christ sin lidenskap for historier. For det er alt dette er, en historie. Dog en ganske religionskritisk historie.