Ti klassikere jeg burde ha lest

Julie spør hvilke ti klassikere man føler man burde ha lest, og de som står høyest på min prioriteringsliste for øyeblikket er:

Gabriel Garcia Marquez - One Hundred Years of Solitude
Hvorfor akkurat den? Fordi jeg har likt de andre bøkene jeg har lest av ham, fordi dette regnes som hans mesterverk, fordi han er hovedinspirasjonskilden til min store favoritt Louis de Bèrnieres og fordi Ellikken kaller den for den kanskje viktigste boken i hennes liv.

Geoffrey Chaucer - Canterbury Tales
Jeg var i Canterbury i februar og kunne selvfølgelig ikke forlate byen uten å få med meg en kopi av denne boken. Den skal visstnok være morsom av typen le-høyt-på-bussen, samtidig som noen av fortellingene fremdeles har relevans i dag, til tross for at de ble skrevet på slutten av 1300-tallet.

Victor Hugo - The Man Who Laughs
Fordi jeg elsker Victor Hugo. Etter å ha lest The Last Days of a Codemned Man ble jeg nysgjerrig på hans videre forfatterskap, etter Notre-Dame de Paris ble jeg frelst og etter The Toilers of the Sea ble jeg mektig imponert over hans bredde. Jeg har lest så mye positivt om The Man Who Laughs at jeg er sikker på at den vil forsterke den favorittstatusen jeg har gitt ham.

Vasily Grossman - Life and Fate
Jeg leste nylig Chil Rajchmans overlevelsesberetning fra dødsleiren Treblinka. På slutten av boken hadde redaktørene tatt med Grossmans rapport om Treblinka fra hans tid som krigkorrespondent for Sovjetunionen. Både Rajchmans beretning og Grossmans rapport er noe av det mest brutale og grusomme jeg har lest noensinne, men Grossman skriver så godt at jeg må lese mer av ham, både resten av krigsrapportene og romanen Life and Fate.

Mark Twain - The Adventures of Huckleberry Finn
For ikke lenge siden forklarte jeg hvorfor jeg har en trang til å lese Mark Twain og den trangen har ikke forsvunnet etter at jeg leste min første bok av ham.

Nancy Mitford - The Pursuit of Love
Fordi Karin anbefaler den og fordi jeg ikke klarer å la være å lese forfattere som sammenlignes med P.G. Wodehouse.

Aleksandr Pushkin - Eugene Onegin
Jeg har likt alt jeg har lest av Pushkin så langt, så da må jeg nesten få lest hovedverket hans på et eller annet tidspunkt. Til de som aldri har lest Pushkin kan jeg anbefale The Queen of Spades og Dubrovsky.

Robert Graves - I, Claudius
Det er ingen spesifikk grunn til at jeg vil lese denne annet enn at den virker interessant. Følgende sitat var egentlig nok til å få meg til å kjøpe boken: “I was thinking, "So, I’m Emperor, am I? What nonsense! But at least I'll be able to make people read my books now.” 

Samuel Taylor Coleridge - The Rime of the Ancient Mariner
Jeg kom først borti et utdrag fra dette lange diktet da jeg leste Mary Shelleys Frankenstein for første gang som 16-åring og har hatt lyst til å lese hele diktet siden. Nå har jeg endelig kjøpt det og har ikke lenger en unnskyldning for å la være.

Charles Dickens - The Pickwick Papers
Jeg vil aller helst lese alt av Dickens, men neste bok tror jeg må bli hans første roman. Jeg er i humør til å lese noe morsomt - ikke at det ikke finnes humor i de andre bøkene hans også.