Mai og juni

"You asked me to keep a diary or daybook. Writing is like talking to yourself, which I have been doing with you all along anyway, Doc. So what's the difference?"

En bokblogg er ikke en dagbok, men jeg lurer av og til på om jeg hovedsakelig blogger for å passe på at jeg ikke glemmer alt jeg leser. Jeg tror det er derfor jeg irriterer meg over alle innleggene jeg ikke får skrevet, - spesielt når det er gode bøker jeg lar være å skrive om - fordi jeg har en frykt for at de bøkene kommer til å forsvinne fra minnet og at jeg som bokblogger bare lar det skje uten at jeg i det hele tatt forsøker å forhindre det. Nå som jeg ikke blogger like aktivt som de første årene blir det mange hull i listen over bøker jeg har lest, mange linjer uten en tilhørende link. Selv om jeg med dette innlegget ikke har planer om å gå mer enn to måneder bakover i tid kjenner jeg bekymringen for å ha glemt vesentlige detaljer som jeg vil sette pris på å bli minnet på senere. Siden jeg innser at jeg ikke kommer til å skrive om alle bøkene jeg leser har jeg laget en avtale med meg selv som går ut på at jeg, som et minimum, må skrive om alle bøkene jeg leser som kan bli nominert til årets Bookerpris. Det for å gjøre det enklere for meg selv når jeg skal sammenligne bøkene senere. Bøker fester seg bedre i minnet når jeg skriver om dem. Da tvinger jeg meg selv til å tenke gjennom dem i større grad enn jeg normalt ville gjort. Og skulle jeg ha glemt det meste etter for eksempel fem år, jo da kan jeg alltids lese innlegget jeg skrev fem år tidligere.

Jeg tror likevel at jeg stort sett husker mer fra bøker jeg har lest enn det jeg forventer. Men det kommer an på boken. Middelmådige bøker husker jeg sjelden godt, men de har jeg ikke noe stort behov for å huske. Detaljer forsvinner fortest fra bøker som er veldig handlingsdrevet og har mange karakterer. Da jeg så de to første sesongene av Game of Thrones hadde jeg lest bøkene på forhånd, og det var forferdelig mye jeg hadde glemt. Bøker som er karakterdrevne, hvor vi kommer tett innpå en eller få karakterer, husker jeg mye bedre. Jeg tror nok jeg leser slike bøker mer nøye også. De krever ofte et rolig lesetempo og en del refleksjon underveis for at man skal få utbytte av dem. Det er ofte denne typen bøker jeg liker best. Dog koste jeg meg med de to første bøkene til Martin, det må jeg jo innrømme - det har jeg også skrevet om, så det ville vært nyttesløst å late som noe annet. Det er en annen ting som er fint med bokblogging, min (noenlunde) umiddelbare reaksjon på en bok blir stående, så hvis synet mitt endres etter mer refleksjon, diskusjon med andre eller av andre grunner kan jeg likevel gå tilbake og se at det ikke var slik jeg oppfattet boken mens jeg leste den.

Nå virker det kanskje som om jeg utelukkende blogger for min egen del. Men, som mange har påpekt i diskusjoner om bokblogging, vi publiserer det vi skriver. Vi vet at det kommer til å bli lest av andre og hadde vi kun ønsket å ha en samtale med oss selv hadde vi skrevet omtaler i Word, ikke i Wordpress eller Blogspot. Jeg ønsker, som Karin, å slå et slag for bøker som ikke leses av så mange nordmenn. Jeg kan ikke påstå at alt jeg leser er smal litteratur, mange av favorittene mine er store navn i utlandet, men få av dem er godt kjent her i landet. Skal jeg lykkes med det målet må nok omtaleraten min opp noen hakk. Jeg gremmes nesten over at jeg ikke har fått skrevet om den brilliante Jane Gardam eller om Burial Rites, en overraskende og velskrevet debutroman. Men jeg kan jo fremdeles gjøre det. Kanskje jeg burde stole mer på min egen hukommelse innimellom. Og heller bruke litt tid på å finne ut hvilke bøker som er verdt tiden det tar å skrive om dem. Foreløpig består omtalekøen kun av to bøker: Andrew's Brain (E.L. Doctorow) og Glow (Ned Beauman). Jeg kan nok legge til noen bøker til den listen uten at det byr på store problemer. Så lenge jeg ikke lurer meg selv og faktisk har så dårlig hukommelse som jeg av og til tror.

Det kan se ut til at jeg har skrevet meg helt vekk fra det jeg opprinnelig hadde planer om. Jeg er glad i digresjoner, men dette ble litt for langt til at jeg kan forsvare å fortsette med det egentlige temaet for innlegget. Jeg får ta månedsoppsummeringen en annen dag.