Topp ti: mine favorittforfattere

1. Louis de Bernières er en britisk forfatter, som er mest kjent for å ha skrevet romanen Captain Correlli's Mandolin, som ble en bestselger da den kom ut i 1994. De tre første bøkene han skrev utgjør hans Latin-Amerika-trilogi, sterkt inspirert av forfatteren Gabriel Garcia Marquez. Hver nye bok tar for seg et nytt land, nye skjebner, viktige tema som tross alvoret alltid underholder. Hvorfor skal du lese de Bernières? Her er mine grunner:

Fordi "han har et fyrverkeri av en skrivestil, som engasjerer så til de grader. Han vet å underholde leseren, men han setter også krav. Man må følge med, man må gi bøkene den oppmerksomheten de fortjener, for man kan fort ramle av lasset. Han introduserer mange karakterer, hver og en fullstendig unik"..."Han skriver om meget seriøse tema, om maktmisbruk, diktatur, drap, voldtekter. Men han bruker humor som et virkemiddel for å vise grusomhetene. Makaber humor. Likevel har han en lett penn. Det virker uanstrengt. Språket flyter naturlig, til tross for at han holder seg på et sinnsykt detaljnivå i sine beskrivelser av både mennesker, natur og handlinger"..."La deg engasjere. Les nøye. Gi Louis de Bernières en sjanse. Du vil ikke angre! Jeg erklærer herved min kjærlighet for denne fantastiske mannen og hans fortellinger".

2. Irène Némirovsky ble født i Kiev i 1903, men familien flyktet til Paris i 1917. Hun var en kjent og godt likt forfatter på slutten av 1920- og begynnelsen av 1930-tallet, men fikk til slutt ikke lov til å publisere bøkene sine på grunn av sin jødiske bakgrunn. Hennes mesterverk, Suite Francaise, som handler om livet i Frankrike i 1940-41 ble aldri fullført. Némirovsky ble sendt til Auschwitz, hvor hun døde i 1942.

"Mann/kvinne, ung/gammel, innvandrer/statsborger - det spiller ingen rolle. Hun kan gjøre en hvilken som helst karakters handlinger og tanker troverdig, og i prosessen tar hun opp temaer som fremdeles er dagsaktuelle, til tross for at de fleste bøkene hennes er skrevet på 1930-

og begynnelsen av 1940-tallet. Hun mesterer å skrive nydelige skildringer og hun mestrer å skildre grufulle hendelser. Man blir ikke ferdig med historiene hennes når man blar om siste side."

3. Douglas Adams var en britisk forfatter som desverre døde altfor ung. Han hadde en fantasi uten grenser, og også et talent for skriving som gjorde at andre har vært så heldige å få bli kjent med hans elleville fantasi gjennom bøkene hans. Jeg tror at til og med de mest hardbarkede realistene som nekter å lese noe som ikke er trygt forankret i virkeligheten ville elsket bøkene til Adams. Humoren er upåklagelig. Jeg tror rett og slett ikke det går an å mislike den. For dere som aldri har lest Adams legger jeg ved et eksempel:

"The major problem — one of the major problems, for there are several — one of the many major problems with governing people is that of whom you get to do it; or rather of who manages to get people to let them do it to them.

To summarize: it is a well known fact that those people who most want to rule people are, ipso facto, those least suited to do it. To summarize the summary: anyone who is capable of getting themselves made President should on no account be allowed to do the job. To summarize the summary of the summary: people are a problem."

4. Philippe Claudel er en fransk forfatter som også skriver filmmanus. To av hans bøker er oversatt til norsk, og en tredje blir utgitt i april. Bøkene heter Grå Sjeler og Brodecks Rapport, og sistnevnte er en av de beste bøkene jeg har lest noensinne. Jeg skrev følgende i min omtale av boken:

"Dette er en lavmælt bok. Den er fri for overdrivelser, klisjeer og hendelser designet for å få leseren til å gråte"..."Jeg elsket alt ved boken. Språket, historien, metaforene, den tidløse visdommen, karakterene, tragediene og de få lykkelige øyeblikkene. Og Brodeck selv, med hans usentimentale fortellerstemme".

5. Kazuo Ishiguro er en britisk forfatter, født i Japan. Han utforsker både britisk og japansk kultur i bøkene sine, og han er en mester i å endre leserens oppfatning og forståelse underveis i bøkene. Å lese Ishiguro er spennende, men også frustrerende. Karakterene hans er ofte svært passive i forhold til egne skjebner. Det er ikke enkelt å lese Ishiguro, det er heller ikke lystig, men du vil huske bøkene. Det kan jeg garantere! Han har skrevet seks romaner og er mest kjent for titlene The Remains of the Day og Never Let Me Go.

"Jeg har sagt det før, men det kan ikke gjentas nok: LES ISHIGURO!!!"

6. Mark Haddon er nok en britisk forfatter, som ble verdenskjent da han ga ut sin første bok for voksne, The Curious Incident of the Dog in the Night-Time.

Jeg ble anbefalt den boken i forbindelse med et prosjekt vi hadde i engelsktimene på videregående, og jeg falt pladask for boken. Den er morsom og annerledes, samtidig som den er sår og beskriver en virkelighet som de fleste slipper å ta del i. Haddon fulgte senere opp med A Spot of Bother, som er en helt annen type bok enn hans første, men som likevel sjarmerte meg i like stor grad. Nå håper jeg at wikipedia ikke lurer meg og at han faktisk kommer ut med en ny bok for voksne i år.

7. Charles Dickens er kanskje den mest kjente britiske forfatteren gjennom tidene. Han skrev 16 store romaner og en rekke kortere bøker, og de aller fleste har blitt godt kjent over hele verden.

Jeg begynte for alvor å utforske Dickens sitt talent denne høsten, og jeg har blitt mer og mer imponert for hver bok jeg har lest. Great Expectations og Nicholas Nickleby viste at han hadde dybde, mens Barnaby Rudge viste bredden i hans talent. Dickens skapte elskelige karakterer som vil bli husket i lang tid fremover, og hans evne til å beskrive hva det enn måtte være gjør at bøkene hans underholder uansett tema. Jeg benytter meg av en velbrukt klisje: om han så hadde beskrevet maling som tørker ville det vært umulig å legge hans skriverier fra seg før siste side var lest.

8. J.R.R. Tolkien var en universitetsprofessor og forfatter som kalles fantasy-litteraturens far. Han skapte en hel verden, med mytologi, egne språk og detaljert historie og han har fengslet lesere i snart 60 år.

Jeg oppdaget Tolkien gjennom filmatiseringen av Ringenes Herre. Han var ikke kjent for meg tidligere, men jeg kom meg kjapt til bokhandelen etter å ha sett The Fellowship of the Ring. Jeg visste jeg hadde opplevd noe stort, selv om jeg fremdeles ikke hadde snøring på Tolkien og hans verden. The Hobbit og The Lord of the Rings har blitt lest og gjenlest mange ganger siden ungdomsskolen, og jeg har fremdeles mange uutforskede Tolkien-bøker på lur.

9. Julian Barnes er en britisk forfatter som ga ut sin første bok i 1980. Siden den gang har han skrevet ti romaner, og blitt nominert til Bookerprisen hele fire ganger. I fjor vant han med romanen The Sense of an Ending.

Julian Barnes er på nippet til å bli en favoritt. De to bøkene jeg har lest av ham har vært meget gode, og jeg har flere i bokhyllen som virker høyst lovende. Derfor tror jeg at han vil befeste sin posisjon på favorittlisten allerede ved neste utleste bok.

"Barnes' brillianse ligger i det at han klarer å gjøre refleksjoner rundt et relativt uinteressant liv til en mesterlig fortelling man ikke klarer å legge fra seg. Han skaper karakterer man ikke glemmer, til tross for at de er ordinære"..."Jeg elsker Barnes' språklige kvaliteter og hans evne til å trekke meg inn i historien, og å få meg til å se historien fra flere synsvinkler enn fortellerens."

10. J.K. Rowling trenger vel egentlig ingen introduksjon. Alle kjenner hennes historie.

Jeg var i utgangspunktet usikker på om jeg skulle ta henne med på listen. En favorittforfatter bør helst ha skrevet mer enn en bok, og bøkene bør ikke være for like. Rowling har skrevet mer enn en bok, men alle bøkene handler om de samme karakterene. Likevel mener jeg at Rowling viser en bredde som er mer enn god nok til at hun fortjener enn plass på listen. Harry Potter-bøkene var min portal til engelske bøker. Jeg vokste opp med dem, jeg ble gal av å vente på fireren, femmeren, sekseren og syveren. Jeg forelsket meg i karakterene som barn og det er en forelskelse som har vart lenge. Dessuten elsker jeg humoren i bøkene. Til tross for alvorlige tema er det ingen mangel på lattersalver i alle de syv bøkene. Det er en herlig verden å vokse opp med.