Forfatter: David Grann
Utgivelsesår: 2009
Forlag: Simon & Schuster UK
Språk: Engelsk
Sidetall: 450
Utgave: Kindle
David Grann blir kjent med historien om den britiske oppdageren Percy Fawcett, som forsvant i jungelen i Brasil i 1925. Han bestemmer seg, som så mange andre før ham, om å prøve å finne Fawcett og hans to medreisende. Konen blir mildt sagt oppgitt. Grann er ingen oppdager, han er forfatter, og ikke akkurat vant med farlige oppdrag. Dessuten er han ikke den første som forsøker å finne den legendariske oppdageren, og det er opp i mot 100 som har mistet livet i forsøket. Det Grann begir seg ut på er både farlig og nærmest umulig.
Grann deler boken opp i to ulike deler. I noen kapitler følger vi Fawcett sin historie, fra han ble utdannet til oppdager (slike utdannelser skulle vi hatt i dag)og gjennom alle hans ekspedisjoner frem til hans siste. I de resterende kapitlene følger vi Granns egen reise, fra han fikk ideen til prosjektet, gjennom hans søken etter informasjon og til han endelig når jungelen og går i fotsporene til Fawcett. Det er ingenting i veien med fortellerstilen til Grann: jeg ble fenget fra første side. Det er ikke mangel på spenning.
Fawcett var et unikt individ, både på godt og på vondt. Han var tøff, engasjert og kløktig. Det var dette som gjorde ham til en god oppdager. Men han manglet empati og evnet ikke å se verden fra et annet ståsted enn sitt eget. Han var en autoritær mann som ikke hadde tålmodighet med svakere mennesker og fikk derfor gang på gang problemer med eget mannskap på ekspedisjonene til jungelen i Sør-Amerika. De som ikke klarte å holde hans tempo ødelagte, de som ble syk ødelagte for ham. Han hadde jo så mye han ønsket å utrette. Han kunne derfor ikke tolerere sinker. Selv ble Fawcett sjelden syk, noe som fikk ham til å virke udødelig. Noe han selvsagt ikke var...
Noe av grunnen til at han lykkes med mange av de tidligere ekspedisjonene hans var at han klarte å skape kontakter og vennskap med indianerstammer. Han var ikke av den oppfatning at indianerne var underlegen den hvite mann, og han nektet å avfyre våpen mot dem. Han hadde stor respekt for deres skikker og vant på den måten respekt fra flere stammer, enkelte som i utgangspunktet var svært voldelige. Dette gjorde at han fikk bevege seg fritt på områder hvor andre fryktet for sitt liv, og dermed var det færre hindringer for fremtidige oppdagelser. Han kartla store områder i Amazonas-jungelen.
Etter hvert ble han stadig mer opptatt av ideen om at det hadde fantes store sivilisasjoner i jungelen. Han ble overbevist om at indianerne hadde klart å organisere seg i byer med tusener av innbyggere, selv om de fleste på den tiden mente at det var umulig å opprette strukturer og samfunn på en slik skala. Fawcett ble besatt av tanken på å finne en slik "tapt by". Mest sannsynlig ble han drept uten å ha gjort en slik oppdagelse. Men ingen har funnet ham, så det er umulig å vite om ikke han fant byen til slutt og bestemte seg for å bli værende der. Usannsynlig er det.
Grann får høre flere historier om andre mennesker som har forsøkt å finne Fawcett, og blir stadig mer bekymret for at han er som dem: besatt av tanken på å finne oppdageren og hans tapte by. Han gir seg likevel ikke, og komme seg gjennom hele opplevelsen med sinnet i behold. Om han hadde klart å gi seg på et tidligere stadium er usikkert. Besettelsen hadde nok et grep om ham, helt til det ble farlig og fornuften seiret. Før den tid gjør han spennende oppdagelser.
Den eneste grunnen til at Granns bok ikke får terningkast 6 er fordi den sluttet for brått. Vi fikk svar på noen av mysteriene, men ikke alle, og jeg forventet mer informasjon på slutten. Boken hadde ikke sluttet å være spennende selv om den sluttet. Den kunne gjerne vært 50 sider lenger enn den var. Historien til Fawcett er svært fascinerende, og Granns egne oppdagelser gjør mysteriet om hans forsvinning til utrolig spennende lesning. Denne var bedre enn de oppdiktede historiene til Conan Doyle og H. Rider Haggard. Den var interessant på mange nivåer: vi får en meget god innsikt i karakteren Facwett, vi lærer mye om geografiske og historiske utviklinger i tiden han levde, vi leser om spennende eventyr, om lidelser og feilslåtte ekspedisjoner. Og Grann komplementerer historien med både gamle og nye oppdagelser, tidligere ukjent for størsteparten av verden. En meget god bok!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
SV: Takker!
SvarSlettHar du bilde av denne knalltøffe utgåva?
Jeg har lest om denne boka på en noen engelskspråklige blogger hvor den også har fått veldig god omtale. Jeg skal en dag lese denne, høres veldig bra ut.
SvarSlettSV: Stilig utgåve, men eg er litt sånn at eg vil ikkje ha bøker eg ikkje liker i bokhylla. Kjem nok til å låne den på biblioteket eller få den til Kindle, men kanskje etterpå (eller medan eg les) havner denne i bokhylla:-)
SvarSlettDenne boka har jeg i norsk utgave. Etter din omtale fikk jeg nesten lyst å lese boka med en gang...
SvarSlettKarin: Jeg har enda ikke lest en overveldende negativ omtale av boken, selv om noen har påpekt hva de synes er svakere sider ved boken. De fleste har enten vært veldig positive eller mer positive enn negative. Hvis du synes temaet er interessant er jeg overbevist om at du vil like den =)
SvarSlettAskeladden: Jeg har det ofte slik også, at bøker hopper til toppen av leselisten etter at jeg leser andre bloggere sine omtaler. Uansett om du leser den nå eller senere så håper jeg du liker den =)
En utrolig bok. Lurer på om ikke Percy Fawcett ble inspirasjonen for filmene om Indiana Johns.
SvarSlett