26.04.2011

Never Let Me Go

Forfatter: Kazuo Ishiguro
Utgivelsesår: 2005
Min Utgave: 2005
Forlag: Faber and Faber
Språk: Engelsk
Sidetall: 282
ISBN: 9780571224142

"We took away your art because we thought it would reveal your souls. Or to put it more finely, we did it to prove you had souls at all."

Kjøpt på Fretex for 25 kroner. Aldri hørt om forfatteren. Antok at han var japaner. Hvorfor kjøpte jeg den? Den var billig og jeg hadde planer om å lese flere ikke-europeiske forfattere. Vel, det målet nådde jeg ikke med å lese denne boken. Ishiguro er britisk. Men dere, snakk om flaks. De av dere som har lest boken vet hva jeg kommer til å skrive videre. Dette må være tidenes beste kjøp. 25 kroner for Never Let Me Go? Jeg hadde gladelig betalt flere hundre kroner hadde jeg visst hvilken opplevelse den skulle gi meg. Aner jeg en ny potensiell favorittforfatter?

Starten var helt grei, men jeg forsto ikke mye. Carer? Javel. Og det er? Hailsham ja. Vanlig kostskole? Hmm, nei, kanskje ikke. Idyllisk barndom? Ikke helt, men de hadde det da ikke så verst. Eller hva?

Etter hvert skjønte jeg at det ikke var meningen jeg skulle forstå alt. Ikke fra begynnelsen av boken. Ingenting blir forklart. Vi får Kathys synspunkt hele veien. Vi lærer om vennskapet med Tommy og Ruth, om skolens rutiner, om "the gallery" og om deres videre liv. Om du kan kalle det liv. Kathy forteller historien som om leseren lever i hennes verden. Som om vi vet hvordan historien vil utfolde seg. Og leser du mellom linjene finner du ut av det. Men de konsekvenser at nysgjerrigheten din blir omgjort til frykt. Frykt for å lese videre. Frykt for å la tårene falle i et rom med andre mennesker som ikke er innvidd i denne brutale verdenen. Frykt for å ikke klare å kontrolle sinnet. Jeg har aldri i mitt liv vært så sint på en oppdiktet situasjon. Jeg følte for å gå i protestmarsjer eller skrive lange, rasende brev til maktholderne. Og mest av alt følte jeg meg lettet for at verden er bedre enn dette.

Hvordan kan en oppvekst/vennskapsroman være så sjokkerende og, i mangel på et bedre ord, jævlig? Les den selv. Du vil bli rystet. Jeg tør å påstå at du må være ganske følelsesløs for ikke å reagere på Kathys historie. Enten det, eller så har du ikke forstått. Denne omtalen er nok forvirrende, men jeg kan ikke skrive et normalt handlingsreferat. Det vil enten avsløre alt (uten at du får gleden av å lese Ishiguros ord) eller så vil den ikke avsløre noe som helst, og da blir referatet meningsløst. Dette er en bok alle bør lese! Jeg skal i alle fall lese alt jeg kan komme over av denne mannen. Men om jeg orker å lese Never Let Me Go om igjen, det er jeg ikke sikker på...

For de som lurer: dette er faktisk ikke boken jeg hintet til at var årets beste. Det sier litt om hvor gode bøker jeg har lest i år. Men Never Let Me Go havner uansett blant favorittene.

11 kommentarer:

  1. Virker som en spennende bok:) Fint skrevet:)

    SvarSlett
  2. Takk! Boken er definitivt verdt noen timer av din tid, men man bør kanskje være forberedt på et litt rart humør når den er ferdiglest.

    SvarSlett
  3. Jeg leste denne da den kom ut og leseopplevelsen sitter igjen enda. Den er så god som du sier Labben så alle dere alle andre - denne bør leses!

    SvarSlett
  4. Helt enig, hørte lydboka ifjor (?) og ble bergtatt, både av historien, språket og måten den ble lest på.

    Når det gjelder forfatteren må han være mer britisk enn dronninga - han har jo tross alt skrevet den mest engelske boka av dem alle
    Remains of the Day, butlerdrama, kanskje har du sett filmen med Anthony Hopkins&Emma Thompson = pure delight.

    SvarSlett
  5. Eg som skulle lese denne forfatteren fordi han ikkje var britisk:-P Og nå trudde eg at du hadde skreve om den beste boka så langt i år, men neida. Eg holde ein knapp på at det er Claudel-boka som er den beste:-)

    Eg har sett Remains of the Day, og det var noko av det kjedeligste ever, men kanskje eg må sjå den ein gong til for å oppleve magien;-)

    SvarSlett
  6. Eg bestilte faktisk denne i går, saman med The Conversationist. Eg har lese om ho i Ingrid sin bokblogg, og tenkt at eg skal lese Ishiguro (ho skrøyt også veldig), også dukka ho opp på 1001-bøker-lista også. Og etter å ha lese dette kjenner eg at eg håper posten går raskt.

    SvarSlett
  7. Karin: Når opplevelsen er minneverdig etter 5-6 år er det uten tvil en bok over gjennomsnittet!

    Ingalill: Jeg har ikke sett filmen, men boken ligger klar til meg på Kindle =)

    Elida: Ja, sånn kan det gå. Jeg syns det ofte lurer vestlige forfattere bak ikke-vestlige navn. Knappen din er forresten ganske så lur ;)

    Bai: Det er bare å glede seg. Jeg er i grunnen klar til å begynne på neste Ishiguro. Den ble kjøpt til Kindle fordi jeg ikke hadde tålmodighet til å vente på å få den tilsendt i posten.

    SvarSlett
  8. Ja, denne var en av fjorårets fulltreffere for min del. Veldig god og opprivende bok som anbefales på det sterkeste.

    SvarSlett
  9. Uh, får både lyst til å lese og ikke lyst til å lese av det du skriver. Jeg aner jo ikke hva boka handler om, men frykter definitivt det verste, noe som er fryktelige greier for en sårbar sjel! Dessuten engasjerer jeg meg også nokså mye i det jeg leser og kan risikere både husfred og nattesøvn over bagateller... Noen hint? Eller holder du deg fortsatt til omtalen din?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror dette må være en av de mest rotete omtalene jeg har skrevet. Det ser ut til at jeg var i en slags lykkerus over å ha oppdaget Ishiguro, samtidig som leseropplevelsen fremdeles satt litt for godt i meg.

      Du kommer til å reagere på denne, det kan jeg garantere. Det skjer dog ikke helt med det første. Den følelsen av å ha lest noe helt spesielt var ikke tilstede fra første side, men snek seg frem etter en stund.

      Jeg kan si så mye som at Ishiguro har skrevet science fiction. Han beskriver ikke den virkelige verden som vi kjenner den, men heller en mulig fremtidig verden som har endret sitt syn på moral ganske drastisk fordi det gagner de fleste.

      Jeg håper du leser den, men ikke forvent tradisjonell britisk sjarm.

      Slett
    2. Takk for klargjørende svar! Jeg synes fortsatt boka virker interessant og vil gjerne lese den, med tid og stunder. Begynte å lese litt nå på CappelenDamms sider, der ligger 57 sider av boka ute. Hittil er det lite som minner om britisk sjarm, heller nokså mye uro. Spennende. Har du sett filmen?

      Slett