03.04.11

Lesesirkel: Buddenbrooks

Forfatter: Thomas Mann
Utgivelsesår: 2011 (1901)
Forlag: Gyldendal
Målform: Bokmål
Sidetall: 554
ISBN: 9788205408678

"Denne store, tyske sagaen følger en familie i Lübeck gjennom fire slektsledd fra 1835 til 1877. Thomas Buddenbrook er hovedfiguren, og vi møter ham allerede som 10-åring, sammen med lillebroren Christian.

Fra første øyeblikk er det tydelig at det er Thomas som har temperament og karakter til å bli farens etterfølger i handelshuset Johann Buddenbrook. Forretningene går bra til å begynne med, men etter revolusjonen i 1848 snur økonomien, og de nyrike gjør seg gjeldende i byen."
(Gyldendal)

"Endelig ferdig. Og jeg mener ENDELIG!!! Neste lesesirkelrunde trenger vi en bok med mer futt i. En bok jeg vil grue meg, i motsetning til å glede meg, til å bli ferdig med. Nei, jeg sier takk og farvel til Thomas Mann. I det minste for et år eller to. Nå er jeg lei," skrev jeg etter å ha lest ca 250 sider av Buddenbrooks. Jeg følte det allerede da, og regnte med at jeg ikke ville være mindre lei etter å ha lest ut boken. Vel, jeg er fremdeles lei, men desverre er jeg ikke helt ferdig enda. Gårsdagen gikk med på forberedelser til morfars 70-årsdag og selve feiringen. Dagen i dag har så langt handlet om å sove ut rusen. Jeg kommer til å lese den ferdig og hvis det skjer noe revolusjonerende på slutten som gjør at jeg endrer mening om boken, da skriver jeg en ny omtale. Men jeg tviler på at det skjer, så dere må nok klare dere med denne.

Hva syns jeg egentlig? Joda, den har både positive og negative sider, de negative veier tung for min del. Dette er en bok som handler om tall. Bedriften går bra, bedriften går dårlig. Datteren må gifte seg med en rik kjøpmann for å sikre bedriften, sønnen som ikke har hode for tall er ikke noe verdt. Det er en stiv og noe overfladisk verden. Alt dreier seg om bedriften, enten direkte eller indirekte, og vi kommer aldri skikkelig innpå karakterene, annet enn hva deres forhold og oppgaver er i forhold til bedriften. Det er denne distansen som gjør at jeg aldri opparbeider et genuint engasjement for historien.

Boken er ufattelig detaljert. Thomas Mann har uten tvil et talent for å skildre både mennesker og steder. Men han skildrer plikter, objekter, hus, gater, menneskers utseende. Skildringer av tanker og følelser holder seg nesten alltid på et overfladisk plan. Derfor føler jg aldri jeg blir skikkelig kjent med Buddenbrooksfamilien. Joda, Thomas og Tony er pliktoppfyllende, Tony elsker det fornemme, hun elsker familien og gjør mye for bedriften i form av ekteskap. Men hvem er hun egentlig? Er hun Tony Buddenbrook, pliktoppfyllende søster og datter eller finnes det en Antonie, som lever for mer enn bare fine hus, tradisjoner og bedriften? Vi får noen glimt av hennes særegne personlighet - som da hun går fra sin andre ektemann etter at han er utro - men glimtene er så få og så korte.

Ekteskap er et stort tema i boken, selvfølgelig relatert til bedriften. Hvem som gifter seg med hvem, hvor de drar på bryllupsferie, hvordan huset deres skal se ut, dette er hendelser vi får repertert om og om igjen til det kjedsommelige. Tony gifter seg to ganger, Thomas gifter seg, Erika gifter seg, andre bikarakterer gifter seg. Det føler av og til som om jeg leser en slags mannlig versjon av Jane Austens bøker, som går over en lengre periode, uten at vi blir like godt kjent med karakterene, uten at vi heier på dem.

Språket er et annet moment jeg sliter med. Dette skal dog ikke krediteres Thomas Mann, da jeg er svært lite vant til å lese norske klassikere, og derfor ikke er vant til et gammelmodig norsk språk. Men jeg skal ikke garantere at jeg ville sagt det samme hvis jeg hadde brukt tenårene til å lese klassikere på norsk i stedet for på engelsk. Jeg liker nemlig det gammelmodige engelske språket i utenlandske klassikere. Jeg har likevel store vanskeligheter med å se for meg en 25 år gammel mann skrive denne boken. I min fantasi er han 60 år, med snurrebart og pipe. Det hele er veldig formelt, ordentlig og litt stivt. Det betyr ikke at språket er dårlig (det syns jeg i grunnen ikke), men jeg klarer ikke helt å venne meg til stilen. I tillegg er ikke språket alltid like konsistent i den nye oversettelsen jeg leser. Innimellom finner jeg ord jeg mener er altfor moderne til å brukes i en bok skrevet i 1901. Oversetteren har blant annet brukt ordet "stupide" (dumme), som for meg høres ut som en moderne fornorsking av et engelsk ord.

Nå er jeg veldig negativ, det vet jeg. Alt var jo ikke forferdelig. Jeg likte meget godt delen om opprøreret mot borgerrepresentasjonen. Mann har en egen evne til å komme med skarpe kommentarer uten å si spesielt mye. Han gir et stikk til både borgerrepresentasjonen og opprørerne i denne delen. Det er komisk å lese om de viktige, kristne herrene på sitt borgerrepresentasjonsmøte, innesperret av demonstranter som de referer til som "pakk", "slubberter" og "krapyl". De har tydeligvis ikke høye tanker om folket de representerer... og leseren får naturlig nok ikke høye tanker om de fine herrene. Mer av dette og mindre beskrivelser av ekteskap, takk.

Jeg skal lese boken ferdig, men jeg kommer nok aldri til å lese den om igjen. Det blir for uinteressant, for kjedelig, og det til tross for at han skriver om en kjempespennende epoke i tysk historie, og om en spennende by (Lübeck), spesielt for meg som kommer fra en gammel hansaby selv (dog ikke en offisiell en). Jeg hadde stor tro på at jeg skulle like denne boken, men desverre gjorde jeg ikke det.

Jeg har glemt å nevne at dette er den andre boken jeg leser i år i min tiårsutfordring. Jeg ligger to bøker på etterskudd.

9 kommentarer:

  1. Hadde alle vore enige om alle bøker hadde det vore kjedelig og vore bokblogger. Eg syns omtalen din er kjempegod, og alle detaljene som du ikkje liker syns eg er spennande. Eg er tilbøyelig til å lesa boka om igjen, og har faktisk søkt på biblioteket etter fleire Mann-bøker:-)

    SvarSlett
  2. Det er fascinerende hvor forskjellige anmeldelsene av denne boken er. Det viser bare hvor subjektivt bøker er...

    Må forresten bare påpeke at "stupid" (på norsk) overhodet ikke er noe moderne lån fra engelsk, men er lånt direkte fra latin, og det har sannsynligvis vært i norsk ganske lenge. (Man kan blant annet høre det fordi vi i norsk legger trykket på andre stavelse, i motsetning til første i engelsk) I motsetning til engelsk har det bare ikke blitt vanlig, og har vært et ord for de litt snobbete ;) Ordet finnes også i tysk, så det er nok snakk om en direkte oversettelse. (Beklager, lingvisten i meg tok litt overhånd)

    SvarSlett
  3. @Ciuva: det var også min tanke. Bøker er subjektivt. Jeg har sett bøker som jeg har elsket, bli slaktet av andre og omvendt. Det handler sikkert også noe om hva man liker i en bok. Detaljnivået i denne romanen er noe av det som appellerer sterkest til meg. Og jeg liker gammeldags språkform.

    Jeg har likevel ingen vanskeligheter med å forstå hvorfor andre ikke liker denne boken.

    SvarSlett
  4. Eg hadde jo tenkt å vere med på denne lesesirkelen, men på grunn av sjukdom har eg ikkje ein gong fått tak i boka. Eg skal vere litt meir på hugget neste gong. Eg har hatt lyst til å lese Buddenbrocks sidan eg var i Lübeck for snart fire år sidan, og eg kjem nok dinglande etter (sjølv om du ikkje likte ho).

    SvarSlett
  5. Litt interessant at det du ikke liker er det jeg liker. Som at det til syvende og sist handler om bedriften, eller familienavnet. Jeg synes Mann får det frem veldig bra og selv har jeg sansen for tematikken.

    Når det gjelder karakterene synes jeg han skildrer relasjonene mellom de enkelte karakterene bedre enn karakterene. Det er noen scener mellom Thomas og sønnen Hanno som blant annet er hjerteskjærende.

    SvarSlett
  6. Elida: Så bra du har funnet en spennende forfatter. Jeg er glad for at det var så varierende meninger om denne, og glad for at flere likte den godt.

    Ciuva: Det er fint å høre fra lingvisten, jeg liker å lære =) Det var flere ord jeg reagerte på, men det er godt mulig at jeg reagerer fordi jeg tror de er moderne, ikke fordi de egentlig er det.

    Bokelskerinnen: Jeg tenker som deg (bare motsatt) at jeg kan skjønne hvorfor andre liker denne boken. Det Thomas Mann gjør godt er meget bra, men jeg syns de aspektene ved boken jeg likte best dukker opp altfor sjeldent.

    Bai: Likte du Lübeck? Jeg ser for meg at det er en nydelig by, skulle gjerne dratt dertil selv. Sleng deg på neste lesesirkel hvis du har tid. God bedring hvis du er syk fremdeles =)

    Karin: Jeg tror det stemmer ja - det var en del fine øyeblikk karakterene imellom, også mellom Tony og faren.

    SvarSlett
  7. Takk for god bedring - eg er visst framleis ikkje bra. Eg kjem sterkare tilbake i neste runde.

    Ja, Lübeck er ein nydeleg by. Nydeleg arkitektur og eit veldig koseleg sentrum (det hjalp jo på oppelvinga at vi var der på bryllupsreise). Eg kjem heilt sikkert til å reise tilbake dit.

    SvarSlett
  8. Denne boken handler om essensen i det borgerlige, og hvordan borgeridealet med tiden blir skviset ut til fordel for kunstneren. Denne evige kampen mellom borgerligheten og kunsten er bedre beskrevet av Mann enn noen annen. Etter min mening da, selvfølgelig...

    SvarSlett
  9. Jeg synes ikke du var negativ i din omtale, bare ærlig. Hvis Thomas Mann (som jeg for øvrig tror ble født som en seksti år gammel mann med indre snurrebart og pipe, hehe) hadde skrevet litt dårligere, ville nok jeg også ha irritert meg over boken. Slik det er nå, må jeg lese den i små porsjoner. Da fungerer den for meg. Men du verden, så omstendelig den er!

    SvarSlett