Blodskrift

Forfatter: Jørgen Jæger
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Juritzen Forlag
Målform: Bokmål
Sidetall: 303
ISBN: 9788282051187

Idyllen sprekker i den lille vestlandsperlen Fjellberghavn da den lokale tannlegen blir skutt og drept på åpen gate. Mens politiet arbeider for å finne drapsmannen setter noen fyr på lennsmannskontoret, og bygdens andre tannlege (som blir holdt der av sikkerhetshensyn) stryker med. Lensmann Ole Vik mister både kontoret sitt og leiligheten sin på en og samme dag. Er noen ute etter tannleger? Eller er det lensmannen som er målet? Hva skjer i Fjellberghavn?

Jørgen Jæger: Det er ikke deg, det er meg! Jeg er ingen krimentusiast. Det finnes krim jeg liker, men jeg har skjønt såpass nå at politikrim ikke er sjangeren for meg. Jeg sliter med å engasjere meg, til tross for et høyt spenningsnivå. Saken er det eneste som er viktig. Målet er å komme til slutten av boken. Poenget med boken er å nå slutten. Jeg foretrekker bøker hvor reisen i seg selv er målet, hvor karakterene er viktige, ikke bare statister (satt litt på spissen...).

Saken er i og for seg spennende nok. Det er metodene politiet bruker for å finne drapsmannen som er så kjedelig å lese om. Skal jeg bli fascinert må karakterene være i sentrum. Hvorfor forbrytelsene begås bør være viktigere enn hvem som har gjort det. Og forfatteren bør helst dykke dypere enn normale motiv som grådighet eller sjalusi. Det blir for enkelt, for vanlig og for uinteressant. Jeg ble også skuffet over at det var umulig å finne ut hvem morderen var. Vi får ikke nok informasjon før på slutten, rett før avsløringen. Det betyr at jeg ikke kunne underholde meg selv ved å gjette hvem gjerningsmannen var. Ikke at jeg ikke forsøkte. På et tidspunkt sa jeg til min kjære samboer: "Hvis det er (x) som er morderen, jo da ler jeg". Og det viste det seg å være.

Dette er altså mine personlige problemer med sjangeren. Når det er sagt var boken til tider meget spennende. Hver gang det brenner eller noen blir skutt eller man opplever bombetrussler er det stort driv i historien. Jæger skriver heller ikke dårlig. De som liker denne sjangeren vil nok kunne kose seg med "Blodskrift". For meg blir det lett underholdning, som ikke fenger i stor grad.