So Long, and Thanks for all the Fish

Da var den fjerde boken i The Hitchhiker's Guide to the Galaxy serien lest, kanskje så mye som 7-9 år etter jeg leste den første boken for første gang. Av en eller annen merkelig grunn stoppet jeg å lese serien etter bok nummer to, men jeg er veldig glad for at jeg fant frem igjen bøkene i julen og begynte å lese de første om igjen. Denne gangen stoppet jeg ikke etter to bøker.

For de som ikke har lest serien eller som ikke husker den fordi det er mange år siden bekjentskapet ble stiftet, kopierer jeg kjapt baksideteksten på de første fire bøkene. Om det viser seg å være informativt eller ikke får være opp til dere å bestemme:

The Hitchhiker's Guide to the Galaxy: "On Thursday lunchtime the Earth gets unexpectedly demolished to make way for a new hyperspace bypass. For Arthur Dent, who has only just had his house demolished that morning, this seems already to be more than he can cope with. Sadly, however, the weekend has only just begun, and the Galaxy is a very strange and startling place."

The Restaurant at the End of the Universe: "When all questions of space, time, matter and the nature of being have been resolved, only one question remains - Where shall we have dinner? The Restaurant at the End of the Universe provides the ultimate gastronomic experience, and for once there is no morning after to worry about."

Life, the Universe and Everything: "In consequence of a number of stunning catastrophes, Arthur Dent is surprised to find himself living in a hideously miserable cave on prehistoric Earth. However, just as he thinks that things cannot possibly get any worse, they suddenly do. He discovers that the Galaxy is not only mind-bogglingly big and bewildering, but also that most of the things that happen in it are staggeringly unfair."

So Long, and Thanks for all the Fish: "Just as Arthur Dent's sense of reality is in its dickiest state he suddenly finds the girl of his dreams. He finds her in the last place in which he would expect to find anything at all, but which 3,976,000,000 people will find oddly familiar. They go in search of God's Final Message to His Creation and, in a dramatic break with tradition, actually find it."

Arthur har altså vært gjennom mye i løpet av de tre første bøkene i denne trilogien i fem bind. Den fjerde boken er ganske annerledes enn de tidligere bøkene av flere grunner:

- Mesteparten av bokens handling foregår på jorden (ja, den som ble utslettet)
- Arthur Dent, som beskrevet på baksideteksten, finner seg en kjæreste
- De blir faktisk fornøyd med svaret de søker etter (i motsetning til 42)
- Zaphod Beeblebrox og Trillian er helt fraværende
- Ford Prefect og Marvin er nesten helt fraværende

Jorden er altså ikke tilintetgjort lenger, og for de som har kjenskap til serien kan jeg røpe at bokens tittel hinter til hvem som er ansvarlig for det. Arthur Dent kommer seg hjem igjen for første gang på åtte år, og livet er plutselig ganske så godt. Befolkningen på jorden husker, overraskende nok, hva som skjedde da romvesener (Vogons) utslettet planeten, men klodens forskjellige regjeringer har overbevist de fleste av dem at besøk av romvesener og verdens undergang egentlig ikke skjedde (noe som er lett å tro på siden jorden fremdeles eksisterer), men at det i stedet var et mislykket CIA eksperiment som involverte hallusinogene stoffer.

Ford Prefect har også fått med seg at jorden plutselig eksisterer igjen, og mens Arthur møter sin store kjærlighet, Fenchurch, stresser han med å komme seg til jorden. Han når kloden til slutt, men blir ikke værende lenge, for han tar med seg Arthur og Fenchurch for å finne Guds siste beskjed til sin skapning. De finner ikke bare den, de finner også Marvin igjen i det siste kapitlet, og for de som er nysgjerrig på hva Guds siste beskjed til sin skapning var, kan jeg skrive beskjeden som Marvin leste den. Hvis du ikke vil vite det; la være å lese nøye:

"The first letter was a 'w', the second an 'e'. Then there was a gap. An 'a' followed, then a 'p', an 'o' and an 'l'. Marvin paused for a rest. After a few moments they resumed and let him see the 'o', the 'g', the 'i', the 's' and the 'e'. The next to words were 'for' and 'the'. The last one was a long one, and Marvin needed another rest before he could tackle it. It startet with 'i', then 'n' then a 'c'. Next came an 'o' and an 'n', followed by a 'v', an 'e', another 'n' and an 'i'. After a final pause, Marvin gathered his strength for the last strech. He read the 'e', the 'n', the 'c' and at last the final 'e', and staggered back into their arms. 'I think,' he murmured at last, from deep within his corroding rattling thorax, 'I feel good about it'."

Deretter følger en epilog som det tilsynelatende finnes et poeng med, men hva det er får vi ikke vite med tanke på at "There was a point to this story, but it has temporarily escaped the chronicler's mind."

Jeg elsker de to første bøkene i serien. Den tredje var ikke like god etter min mening, men jeg likte den uansett godt. Med den fjerde går jeg tilbake til å elske serien. Historien i seg selv er kanskje ikke fantastisk, men det er skrivestilen, og alle de små hysterisk morsomme obersvasjonene, bikarakterene og handlingene som gjør boken til det den er. Som værguden som ikke vet at han er værgud, men er drittlei av at det alltid regner der han befinner seg, spesielt siden han kjører lastebil. Og den gamle damen på flyet som føler livet omtrent er over, men som blir svært oppmuntret da hun ser Arthur og Fenchurch fly i løse luften. Grunnen til denne humørendringen er hennes utrolige lettelse over det faktum at det meste folk hadde fortalt henne noensinne er feil.

Alle bøkene er spennende, sjarmerende og selvfølgelig ustyrtelig morsomme. Douglas Adams er en must-read forfatter!