Den Lille Fremmede

Nå er jeg endelig ferdig med boken Den Lille Fremmede av Sarah Waters. Og jeg mener endelig..

Boken handler om herregården Hundreds Hall og familien som bor der, familien Ayres. Herregården var i sin tid en storslått eiendom, forbundet med rikdom og overdådighet, og familien Ayres tilhørte den engelske overklassen. Etter 2. Verdenskrig har huset imidlertid forfalt kraftig, og den gjenlevende familien strever for å få endene til å møtes.

Historien blir fortalt av Doktor Faraday, en lege som ønsker å hjelpe sønnen i huset, Roderick, å få skikk på benet sitt som ble skadet i krigen. Faraday kom fra en arbeiderklassefamilie, og for mange år siden jobbet moren på Hundreds, noe som gir Faraday en sterk tilknytning til huset. Han besøkte det selv når han var liten, og er, som familien, ganske nostalgisk overfor herregårdens tidligere prakt. Faraday blir etter hvert en familievenn, og trives godt i selskapet til både Roderick, søsteren Caroline og moren. Men da det begynner å skje merkelige hendelser i huset som gjør Roderick tilsynelatende mentalt ustabil blir Faradays forhold til familien forsterket. Han har et ønske om å hjelpe søsteren og moren i brorens fravær (han blir lagt inn på en klinikk), og han prøver å innta en slags rolle som godsets herre. Men er egentlig Roderick sinnsyk eller representerer de merkelige hendelsene spøkelser fra fortiden?

På bokomslaget står det at dette er "en spøkelseshistorie som vil få det til å gå kaldt nedover ryggen på noen hver. Forfatterens evne til å kombinere det spøkelsesaktige med skarp sosial observasjon gjør imidlertid denne boken til en spenningshistorie utenom det vanlige."

Jeg kan ikke si meg helt enig i denne beskrivelsen av boken. Spøkelseselementene i boken var så vage, og kom så sjeldent at det omtrent var umulig å bli skremt. Det virket nesten som om forfatteren tok med disse elementene utelukkende for å gjøre boken mer interessant, men uten at hun egentlig hadde som hensikt at dette skulle være en spøkelseshistorie i den forstand. Det er tydelig at familien Ayres blir skremt av noe, men da heller av den rasjonelle forklaringen som en lege kommer med på slutten av boken: de tilhørte den siste generasjon av den engelske tradisjonelle overklassen og klarte ikke å tilpasse seg en ny virkelighet.

Boken virker for meg ganske ufullstendig. Det er mange interessante elementer som blir tatt opp, men som ikke blir utforsket videre i særlig grad. Og forfatteren overlater all problemløsing til leseren. Hovedhistorien i boken om Doktor Faraday og hans forhold til familien var i seg selv ganske kjedelig, og eneste grunnen til at jeg leste boken ferdig var at jeg ville vite hva det var som foregikk på Hundreds. Hvorfor bet den snille hunden, Gyp, et barn? Hvorfor prøvde speilet til Roderick å angripe ham? Var det den døde eldste datteren til Mrs Ayres som gikk igjen og ville plage familien? Eller hadde Doktor Faraday rett i at familien bare var slitne og innbilte seg ting?

Sagt kort og greit får vi ikke svar på noe som helst. Bøker hvor leseren må være aktiv og komme med egne konklusjoner kan være meget gode, og det at forfatteren ikke gir et kontant svar på alt kan løfte boken. Men i dette tilfellet, desverre, sitter jeg bare igjen med en følelse av at historien ikke er ferdig. At det hele egentlig var litt meningsløst, og at forfatteren ikke hadde fantasi nok til å komme med en forklaring på sine egne fenomener og en glimrende slutt som kan overraske leseren.