Om tv og tidsreising

Seriously, me seriously? We just shared a foxhole, you and I. We fought the Tet Offensive, outrun the Rape of Nanking. Together! And still you're going to do me like this? Ahh! Ah. Band of Brothers? The Pacific? None of this means anything to you? All those motels, you never once watched HBO? Not once? Girls? You're my Marnie, Moose. And-- and Hannah, she just... she needs to be loved. She deserves it. Don't we all? You? Me? We deserve to be loved, I DESERVE TO BE LOVED! I just want to be loved. 

Selv etter tre dager og 600 fantastiske sider med epidemi, karantene, pest og byller er det fremdeles Crowley som sto for høydepunktet denne måneden. Et av tidenes beste tv-øyeblikk fra en serie som er sterkt undervurdert. Jeg måtte bare få sagt det.

Siden sist har jeg sett ti sesongavslutninger, tilbragt x antall timer med Chelsea Handler, Craig Ferguson og Shevine og lest til eksamen. Det har også blitt noen timer med bloggrelaterte aktiviteter, men mai er eksamens/tvserie-måneden. Noe av serietittingen har faktisk vært bokrelatert, deriblant vårens andre høydepunkt, fra min favorittskotte og Salman Rushdie:

"You would say that, Salman, you're obviously a Hufflepuff."
"Listen.... you know, until this moment I've always liked you."

Jeg har lest seks bøker siden forrige oppsummering, to av dem har jeg skrevet om allerede. De andre fire er skrevet av Colin Dexter, Norman Rush, Jose Saramago og Connie Willis og selv om jeg er i gang med et innlegg som skal overbevise dere om å lese Paringslek av Norman Rush må jeg ærlig innrømme at The Doomsday Book av Connie Willis er det beste jeg har lest i løpet av de siste 50 dagene. Men Rush er god han også altså, bare spør Ingalill. Og Solgunn.

Seks bøker er ikke allverdens, men til gjengjeld har jeg kjøpt så mange bøker den siste måneden at det føles som om jeg kan plassere en null bak det sekstallet. Forhåpentligvis er det helt feil, men jeg tør ikke å sjekke. I stedet kan jeg fortelle dere om bøkene jeg bestilte i dag, siden jeg da slipper unna den nullen:

1. Connie Willis - Blackout
2. Connie Willis - All Clear
3. Kurt Vonnegut - Slaughterhouse 5
4. Christopher Moore - Lamb
5. Jerome K. Jerome - Three Men on a Bummel
6. Mark Twain - A Connecticut Yankee in King Arthur's Court

Jeg elsker bøker om tidsreising og av den grunn elsker jeg også Connie Willis. Hun har skrevet fire bøker og en novelle om historikere fra Oxford på 2050/60-tallet som reiser tilbake i tid for å få en bedre forståelse for sitt fagfelt. Jeg har lest to av dem: To Say Nothing of the Dog, som er en meget humoristisk, særdeles godt skrevet feelgood roman, og The Doomsday Book som har sine artige øyeblikk, men som ellers lever opp til den skremmende tittelen. Mer engasjerende bøker skal dere lete lenger etter. De to siste måtte derfor bestilles. Og når jeg først skulle bestille et par bøker om tidsreising kunne jeg jo liksågodt sjekke om det fantes andre jeg burde få med meg. En liste på Goodreads ga meg noen nyttige tips som gjorde at Vonnegut og Mark Twain havnet på innkjøpslisten. To Say Nothing of the Dog var innspirert av Jerome K. Jerome sin Three Men in a Boat (To say Nothing of the Dog), så etter å ha lest mer av henne kom jeg på at jeg enda ikke har lest oppfølgeren til Jerome K. Jerome sin lille humoristiske perle. Og når jeg først var inne på humoristiske bøker snublet jeg over navnet Christopher Moore og fant ut at Lamb var et godt sted å begynne hvis man ikke hadde lest noe av ham tidligere.

Ikke at jeg ikke har nok å lese fra før...