02.04.2013

Mars

Bøker kjøpt
* På Vei til Ingesteds - Bekim Sejranovic
* Toget til Pakistan - Khushwant Singh
* Dette Burde Skrives i Nåtid - Helle Helle
* Steinsamlere - Merethe Lindstrøm

Bøker lest
* Child of God - Cormac McCarthy
* Pigs Have Wings - P.G. Wodehouse
* Why are You Atheists so Angry? - Greta Christina
* The Village of Stepanchikovo - Fyodor Dostoyevsky
* The Polysyllabic Spree - Nick Hornby


“I don't want anyone writing in to point out that I spend too much money on books, many of which I will never read. I know that already. I certainly intend to read all of them, more or less. My intentions are good. Anyway, it's my money. And I'll bet you do it too.”

Ja, jeg gjør det jeg også. Jeg vil faktisk tippe at et overveldende flertall av dem som leser denne bloggen med jevne mellomrom gjør det samme. Det har aldri skjedd at jeg har kjøpt en bok som jeg har følt meg sikker på at ikke kommer til å bli lest. Noensinne. Gaver er selvsagt et unntak. Ikke at jeg planlegger å lese mine nyervervede bøker med det samme jeg har fått dem med meg hjem. Neida, de kan gjerne bli stående i bokhyllen noen dager, uker eller år. Lest skal de bli. En gang. Og slik tenker jeg helt til det uungåelige problemet oppstår: plassmangel i bokhyllene (for ikke å snakke om i leiligheten). Når det ikke lenger er mulig å kjøpe flere bokhyller eller å skvise flere bøker inn i de allerede overfyllte hyllene, da må jeg luke ut alle kjøpene jeg innerst inne vet at verken vil bli lest om to uker eller to år. De havner på Fretex, og en sjelden gang i bosset (noe jeg hater å innrømme - bøker skal ikke kastes).

Selv med de beste intensjoner vil helt sikkert en eller flere av marsinnkjøpene vise seg å være bomkjøp. Det kan bety en av to ting: enten blir de aldri lest, eller så blir de lest men ikke likt. Bomkjøp av siste betydning er ikke noe stort problem. Jeg kjenner min egen smak godt nok til at det er en sjelden hendelse, og når jeg faktisk leser bøkene jeg kjøper - selv uten å bli begeistret over dem - har jeg mitt på det rene og kan forsvare bokkjøpene overfor min mindre lesegale samboer. Ingen av marskjøpene er sikre vinnere. Helle Helle hadde jeg neppe funnet på å kjøpe helt av meg selv, men en liten stemme i hodet mitt overbevist meg om å gi henne en sjanse. Jeg innbiller meg at stemmen tilhørte en trønder. Merethe Lindstrøm var det en kunde som påsto at jeg måtte lese, og siden han er en av få som faktisk hører på mine lesetips (Louis de Bernières og Philippe Claudel foreløpig), så valgte jeg å gjøre det samme. Toget til Pakistan beskrives som "et historisk vitnesbyrd om den brutale delingen av India", noe som gir meg et noenlunde eksotisk kryss i boken den måneden jeg leser den. Det vil dessuten være særdeles passende å lese den før mai i og med at jeg tar et historiefag om India, Pakistan og Bangladesh dette semesteret. To fluer vet dere...

Den tidligere nevnte kunden anbefalte forresten også en utenlandsk forfatter, selveste Cormac McCarthy - som jeg for øvrig aldri hadde lest noe av (i bokbloggverden teller det neppe å ha sett The Road). Jeg synes å huske å ha lest en del entusiastiske ord på en viss bokboble om denne mannen, så jeg kjøpte likegodt både Child of God og The Border Trilogy en eller annen gang tidligere i år. Eller var det desember? Uansett. Førstenevnte ble beskrevet som en velskrevet, dyster bok om en mann som likte å ha sex med døde mennesker. En treffende beskrivelse. Jeg ble likevel overrasket over mangelen på sex i store deler av boken. Leseren blir nesten frustrert på Lester Ballard sine vegne, han får jo aldri fred til å drive på som han ønsker. Det er litt forstyrrende at jeg kan bli frustrert på vegne av noen med Lester Ballard sin personlighet, men jeg skylder på McCarthy sine egenskaper som forfatter. Det er ikke meg det er noe gale med.

Legg merke til at alle bøkene jeg kjøpte i mars er norske utgaver, eller skrevet av en norsk forfatter. Her har jeg kanskje ødelagt litt for meg selv i og med at jeg til nå i år kun har lest en bok oversatt til norsk og ingen skrevet av norske forfattere. Listen over kjøpte bøker er forbausende kort, noe lommeboken min kan rope hurra for. Men det kan være at jeg lurer meg selv, for jeg har null oversikt over innkjøpene i mars siden jeg ikke bestemte meg for å lage en liste som dette før jeg leste Hornby-boken for noen dager siden. De av dere som har lest den (og jeg vet ihvertfall hvem et par av dere er) har nok skjønt for lenge siden hvordan jeg ble inspirert til å skrive dette innlegget (m.a.o. hvem jeg har stjålet ideen fra). Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så skeptisk til Hornby, for de to gangene jeg har bestemt meg for å lese noe av ham har jeg gledet meg over den avgjørelsen i ettertid. Jeg kan desverre ikke skrive som ham (og for å være helt ærlig hadde jeg vel neppe valgt å overta hans talent hvis jeg fikk muligheten til å stjele en hvilken som helst forfatters evner - ikke at han ikke skriver strålende, men det finnes de som er enda dyktigere, og kan man velge blant alle forfattere satser man jo på den beste), og dette innlegget blir ikke akkurat helt som hans spalter, men strukturen er en regelrett kopi. Så vet dere det. Dere som ikke allerede hadde skjønt det. Jeg satser på at jeg har mitt på det rene siden jeg nevner det.

I perioden Nick Hornby skrev spalten sin leste han ikke en eneste bok av P.G. Wodehouse. Som et tegn på god smak finner du likevel en drøss med referanser til Wodehouse i The Polysyllabic Spree. Kanskje har Hornby lest så mye Wodehouse i løpet av sitt liv at han ikke lenger finner frem bøkene hans mer enn hvert andre år, eller kanskje hvert femte. Han har tydeligvis lest en del av mannen, sikkert mer enn meg. Så langt i år har jeg lest to bøker om Blandings og en om Bertie Wooster. Jeg klør etter å lese flere. Og jeg klør etter å dele Wodehouse-sitater med dere. Og jeg blir aldri mettet. Dere er advart.

"When two old friends get together after long separation, the proceedings always begin with a picking up of threads. The first old friend asks the second old friend for news of Jimmy So-and-so, while the second old friend asks the first old friend what has been heard of Billy Such-and-such. Inquiries are also instituted regarding Tom This, Dick That and Harry The other, with speculations as to whatever became of old Joe What's-his-name, the chap who always used to do an imitation of a cat fight after his third whiskey and splash."

"Beach was in his pantry. From time to time he sipped port, from time to time raised his eyes thankfully heavenwards. He, too, was thinking kindly of Gally. Mr Galahad might ask a man to steal rather more pigs than was agreeable, but in the larger affairs of life, such as making cheques for five hundred pounds grow where none had been before, he was a rock to lean on." 

Pigs on Wings er forresten boken hvor Wodehouse avslører butleren Beach sitt fulle navn, nemlig Sebastian Beach. Jeg lo, og lo, og lo litt til. Av og til overrasker det meg hva jeg kan finne på å få latteranfall av. Men det var jo litt artig, eller hva? Thank You, Jeeves war forresten genial den også, den første Wodehouse-boken som holder Blandings-nivå, mener jeg. Og den gir 1001-kryss. Det burde vel være nok informasjon til å friste en god del av dere. Bertie Wooster er en sær skrue, men jeg falt for ham, det må jeg innrømme. For et liv. Og for en våkenatt han hadde i denne boken. En annen (relativt) morsom bok jeg leste i mars måned var The Village of Stepanchikovo. Hvor mange av dere tror at Dostoeyevsky kun skriver tunge, dystre og lange bøker om fattige, desperate unge mannfolk eller ødelagte familier? Stepanchikovo er en tynn liten sak på 196 sider og den handler om en særdeles komisk onkel og hans mors følgesvenn som er en pest og en plage og i mangel på et bedre ord, en dramaqueen. Foma Fomich har opphøyet seg til en læremester som skal tvinge sin visdom på andre og forventer at alle av den grunn skal tilbe ham. Noe de faktisk gjør. Han er så vis og så god og så fantastisk. Om noen ikke liker det han gjør så må de jo skjønne at han vet bedre enn dem hvorfor han gjør det og hvorfor det er bra å gjøre det. Egentlig er han en uutdannet liten fjomp, men hans karismatiske vesen og manipuative evner har gjort ham til en høyt elsket tyrann. Nevøen som forteller historien blir, i likhet med leseren, mer og mer frustrert når han oppdager hvor idiotisk denne tilbedelsen av Foma Fomich er, men han evner ikke å gjøre noe med det. Boken har sine morsomme øyeblikk, men Dostoyevsky når ikke helt opp til Gogol eller Bulagakov. 

Til dere som har kommet dere gjennom alt dette her: jeg garanterer ikke at neste måneds innlegg ikke blir enda lengre. Jeg pleier å fatte meg i noenlunde korthet, men det gikk visst ikke med dette formatet. 

Til dere som ikke orket å lese alt og hoppet til slutten: det er Nick Hornby sin feil at jeg plutselig har begynt å skrive så lange innlegg (vel, ett langt innlegg). Klagebrev kan sendes til ham. 

17 kommentarer:

  1. Hehe, jeg var en av de som plutselig måtte le da jeg leste det siste avsnittet :P
    Men at det er altfor kjekt å kjøpe nye bøker, det er det ingent vil om :)
    Ønsker deg en glad dag!
    Pia

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, du blir sikkert ikke den siste som skriver det. Ha en fin dag du også :)

      Slett
  2. Det er det aller beste med spree-en, er denne energiinnsprøytede energien den tilfører, som gjør at vi alle inspirert kaster oss over tastaturene og løser opp snippen. Nick som setter sitt preg på bokbloggnorge, one blog at a time -)

    Jeg synes dette var et alldeles fabelaktig innlegg, og det er ikke bare fordi du har kjøpt Helle Helle, og kanskje kommer til å lese, heller ikke er det fordi jeg leste under det forrige innlegget at du er igang med Rush. (puh til at de første sidene gikk bra -),

    grunnen til at jeg klapper entusiastisk, sånn rent bortsett fra at innlegget var morsomt og velskrevet er at du setter fingeren på en av mine solide fordommer:
    Ja, jeg er en av de som tror Dostojevskij kun skriver om vinglete usikre menn fra mørke kjellerdyp, bare tanken på at han kan være morsom er utenkelig. (Dette sier jeg basert på de eneste 2 jeg har lest Raskolnikov og Karamazov.).

    Takk også for at du påpeker at Woodhouse er på 1001 lista, føler meg sparket i baken -)).

    (Psstt
    , du vet vel at det finnes 2 til
    , sa hun
    , på trøndersk)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ett spark: check! Men jeg gir meg neppe med det.

      De resterende spree'ene blir nok bestilt på bookdepository i løpet av kvelden. Jeg gleder meg allerede til å ta til meg mer inspirasjon.

      Btw, les heller mer av Bulgakov enn den morsomme varianten av Dostoyevsky (jeg har ikke lært meg å skrive navnet hans på norsk enda).

      Haha, du tok trønderreferansen ja. Det kunne vel ikke vært noen andre ;)

      Slett
  3. Et bra sitat, og ja, selvfølgelig gjør jeg det!
    Mannen min hadde i utgangspunktet sagt at bøkene kunne være på kontoret og ikke i stua. Men så fikk jeg en bokhylle i stua (til skal-lese-bøker), og så ble den for liten, så jeg fikk en til. Og nå har han jammen kjøpt en dobbel en også! (Der må bøkene dele plass med andre ting, men likevell! Det er bokhyller) Og jeg er ekstatisk! :-D
    Jeg har lest Woodhouse, ikke så mye, men litt. Og liker bøkene virkelig godt. Jeg kunne absolutt tenkt meg å lee fler! :-)
    Ha en fin dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, bokhyllene invaderer huset, en etter en. Ikke dumt :)

      Jeg krysser fingrene for at det blir mer Wodehouse-lesning på deg for jeg trenger noen jeg kan diskutere bøkene hans med.

      Slett
    2. Kult :-) Det var en god ide og jeg skal se om ikke jeg kan finne litt plass til Woodhouse :-)

      Slett
    3. Kan du gi meg noen gode Woodhouse tips? Jeg er inne på Gutenberg, men vet ikke helt hva jeg skal laste ned?

      Slett
  4. Jeg gleder meg til å høre hva du synes om Helle Helle. Har ikke lest noe av henne enda, og føler tiden definitivt nærmer seg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er veldig spent på hva jeg vil synes. Foreløpig er jeg ikke helt overbevist om at bøkene hennes er noe for meg, men jeg håper det viser seg å være helt feil.

      Slett
  5. Jeg håper alltid jeg vil finne noen gode Wodehouse sitat i innleggene dine, og heldigvis skuffet du ikke denne gangen heller.. Han er så bra at alt annet bare blekner i forhold !!!!

    Så mange gode bøker! Blir spennende å høre hva du syns når du får fordypet deg i dem. Som Kasiopeiia gleder jeg meg til å høre hva du syns om Helle Helle, jeg har heller ikke lest noe av henne, men føler også at tiden nærmer seg!

    God helg, Labben :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Problemet med Wodehouse er at han er så til de grader siterbar, noe som gjør det håpløst å begrense seg når man skal velge ut sitater. Det er som du sier, alt annet blekner i forhold.

      Jeg skjønner at jeg må lese Helle Helle ganske snart. Heldigvis er bøkene hennes korte og (mest sannsynlig) lettleste.

      Håper du hadde en fin helg :)

      Slett
  6. Astrid Terese: Han har noen serier og en rekke frittstående bøker. De to mest kjente seriene er Blandings og Jeeves, og begge er strålende. Noen av bøkene i seriene er novellesamlinger, andre er romaner.

    Hvis du helst vil begynne med en eller to romaner kan jeg anbefale Summer Lightning (den tredje Blandingsboken, men det gjør ingenting å lese dem i feil rekkefølge) og Thank You, Jeeves (den første romanen om Jeeves og Wooster). Begge var strålende.

    SvarSlett
  7. Bokboblens hjerte bobler! Fint å se at Child of God falt i smak - og den er McCarthy i barnehagemodus altså, han kan så himla mye bedre!

    Elsker spreeformen på innlegg, og syns det er morsomt hvordan samtlige som leser den kommer ut reformerte og med ny leselyst. Selv avbrøt jeg faktisk spreen, la den fra meg på kjøkkenbordet en gang i september, skulle spare den til jeg var i bedre humør (, - en eller annen syk tanke om at jeg ikke kunne ødelegge en så gledesdrepende bok med å lese den når jeg var deppa).

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvilke av hans bøker anbefaler du? Jeg har The Border Trilogy og The Road, men jeg er litt usikker på om jeg vil lese sistnevnte (har sett filmen).

      Plukk opp igjen spree'en når humøret passer. Den er artig. Jeg gleder meg til å lese de tre neste spree'ene :)

      Slett
    2. The Border Trilogy har jeg ikke begynt på selv ennå, men den står klar i hylla. Jeg må bare få lest ut Blood Meridian først. Som jeg forøvrig sliter med - jeg avbrøt den en gang i 2011; det ble for mye blod på feil tidspunkt i livet. Nå er jeg over halvveis, men kjenner at jeg holder på å legge den fra meg igjen. Skjønner det ikke helt. På den ene siden ELSKER jeg språket, og jeg elsker grepene McCarthy tar i boka, - på den andre siden blir jeg rett og slett sliten av å lese om volden. Det verste er det at jeg tror den er hans beste bok, - hvis jeg bare kunne klare å se det.

      Uhm. Uansett. Anbefaler The Road, og
      No Country for Old Men. Kanskje mest den siste.

      Slett
    3. Nå ble jeg egentlig mer forvirret. Jeg kan enten holde meg til det trygge ved å lese The Border Trilogy som jeg allerede eier (og har fått høre at ikke er like grotesk som en del av hans andre bøker), eller så kan jeg ta anbefalingen din og skaffe meg No Country for Old Men. Et tredje alternativ er å bestille Blood Meridian, siden du mener det kan være hans beste, og håpe at jeg takler all volden og blodet. Jeg lurer faktisk på om jeg vil gå for det siste alternativet.

      Slett