12.03.2013

Speaking From Among the Bones

Forfatter: Alan Bradley
Utgivelsesår: 2013
Forlag: Orion
Språk: Engelsk
Sidetall: 402
Versjon: Kindle

"His death did not seem to fit what one thinks of as a village murder: the jealousy, the angry words, the blow, the strangulation, the poisoning, the booby-trapped bed warmer. Instead, he had been brutally murdered within the closed casing of a historical pipe organ, his body hauled out of doors and through the churchyard, dropped down into an open grave, dragged through a tunnel, and tossed at last into a hidden chamber atop the tomb of a long-dead saint. It didn't make any sense."

Drapet på kirkens organist, Mr. Collicutt, er det store mysteriet i den femte boken om Flavia de Luce. Flavia blir vitne til oppdagelsen av nok et lik i Bishop's Lacey og denne gangen er hun ikke den eneste hobbydetektiven på saken. Flere av sporene hun finner leder henne imidlertid til egne familiehemmeligheter og det er uten tvil de Luce-familiens historie som står i sentrum for boken som helhet. Og det er nettopp det Bradleys lesere ønsker. Ihvertfall denne leseren.

Det er mange grunner til å lese og like denne serien. Flavia de Luce er hovedgrunnen. Hun er ung men skarp, umoden til tider men mer intelligent enn de fleste, sterk men også skjør. Mysteriene hun løser er allid unike og spennende, Flavias bemerkninger er ofte herlig humoristiske. Bradley blander engelsk småbysjarm med makabre saker og en politisk ukorrekt heltinne. Det er utrolig underholdende lesning.

"The thing ignored me. Perhaps it was hungry. Perhaps Miss Tanty had been so disturbed that she had forgotten to feed it. I took hold of a chunk of suet which was jammed between the wires of the cage. The bird made a sudden lunge and I jerked back my hand before I lost a finger. I'm afraid I called Polly a nasty name."

Likevel er det ikke kun den rene underholdningsverdien av en god krimgåte og en unik heltinne som har gjort serien til en suksess. Særlig de siste bøkene må sies å være mye mer enn som så. Når Flavia ikke farter rundt omkring i Bishop's Lacey på sykkelen Gladys er hun hjemme i det forfalne herregårdshuset Buckshaw hvor hun (stort sett) forgjeves prøver å få farens oppmerksomhet. Moren forsvant da hun var liten og faren prøver å holde liv i en skadeskutt økonomi samtidig som han trekker seg mer og mer unna familien, spesielt den yngste datteren som minner ham altfor mye om konen. De eldre søstrene har lite til overs for Flavia og behandler henne deretter. Den britiske idyllen finner man kun i de ytre lag av fortellingene, innerst er det sårbarhet og tragedier som dominerer.

Hvis Alan Bradley holder seg til planen så er dette den nest siste boken om Flavia, og det er tydelig at han i denne boken forsøker å gjøre alt klart til avslutningen. Vi får en god del informasjon om moren, men ingen definitive svar. Familiens økonomiske situasjon når bristepunket:

"Surrender in a man who had survived a prisoner-of-war camp was almost unthinkable, and I realised with a sudden twinge in my heart that the bone-dry little men of His Majesty's Board of Inland Revenue had done to Father what the Empire of Japan had failed to do. They had caused him to give up hope." 

Jeg grugleder meg til siste avsnitt om familien de Luce. Bradleys evner til å kombinere spenning og underholdning med dybde har gjort meg helt hektet på serien. Jeg bryr meg om hver og en av karaktene og jeg vet det blir trist å måtte si farvel til dem. Forhåpentligvis blir det en verdig slutt på serien. Når den siste boken er lest kan jeg dessuten få glede av å lese hele serien om igjen uten ett års pause mellom hver bok. Kanskje jeg da endelig kan finne ut hvorfor jeg ikke var helt overbevist etter å ha lest de første to bøkene i serien. Jeg skjønner fremdeles ikke hva som endret seg fra den andre til den tredje boken.

En liten notis på slutten: Jeg har bloggbursdag i dag! Bloggen fyller tre år. Siden jeg ikke har vært så aktiv her på en stund får det holde med notisen, så får det heller bli et stort innlegg på fireårsdagen. Jeg feirer med favorittsitatet fra Speaking From Among the Bones (som du mest sannsynlig må ha kjenskap til serien for å sette pris på):

"Then the miracle happened. As the vicar glanced uneasily at the remains of Mr. Collicutt, the Inspector slowly closed and reopened his right eye so that only I could see it. He had winked at me! Inspector Hewitt had winked at me! Somewhere, church bells rang. Somewhere cannons boomed. Somewhere fireworks exploded crazily in a darkened sky."

18 kommentarer:

  1. Du, det vil jeg bare ha sagt... Gratulerer! :)

    SvarSlett
  2. Gratulerer med treårsdagen! Og hurra for at du planlegg fireårsdag. Eg gleder meg til alle innlegga dine det neste året.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk :)

      Satser på fireårsdag, jeg begynner virkelig å savne regelmessig blogging. Føler jeg har gått glipp av mye i bloggverden i det siste.

      Slett
  3. Gratulerer!

    Jeg begynte på denne boka i går kveld, skal fortsette med den akkurat nu!

    SvarSlett
  4. Jeg fikk veldig lyst å lese denne boken, eller en av de andre i serien ... fin omtale og herlig favorittsitat! Som alltid skriver du strålende og underholdende.
    Gratulerer med treårsdagen! Så bra! Hurra!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh, jeg håper du leser disse bøkene. Jeg var pittelitt lunken etter bok en og to selv om jeg likte dem godt, men nå elsker jeg serien.

      Tusen takk :)

      Slett
  5. Gratulerer!
    Og jeg er også lettet over at det blir fireårsdag. Begynte å bli alvorlig bekymret over aktiviteten og trodde du kanskje hadde snik-sluttet. Denne serien er ny for meg, men jeg er definintivt interessert. Noteres med store bokstaver.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde vel egentlig nesten snik-sluttet, men nå prøver jeg å snik-begynne-på-an-igjen. Kan ikke gi meg før jeg har lest og skrevet om Paringslek og Krig og Fred.

      Kan nevne at serien anbefales av Karin også, blir du overbevist da? :)

      Slett
    2. Hear, hear.
      Har jeg sagt hvor mye jeg gleder meg til at du skal skrive om Paringslek?
      Tusenganger? Da sier jeg det en gang til. Når det gjelder Falvia er jeg
      OVERBEVIST.

      (håper ingen legger merket til min subtilelegante ignorering av Krig og Fred.)

      Slett
    3. Bare for å ha nevnt det: jeg har begynt på Paringslek. Og etter 30 sider er jeg allerede overbevist.

      "Paringslek er en stor kjærlighetsroman og en roman om å forandre verden."

      Høres ut som en typisk bestselger, full av klisjeer og dårlig språk. De burde virkelig endre baksideteksten. Foreløpig er den morsom, godt skrevet og veldig underholdende.

      Slett
    4. Good Good.
      Det blir nok mer alvorlig etterhvert, det er jo tross alt store tunge emner som skal diskuteres -)

      Tenkte et øyeblikk å bekymret spørre om du leser den på engelsk, men husket plutselig hvem som ga den til deg (snakk om elefantminne -). Tok en liten oppfriskning i egne arkiver og der stod det jammen meg at du lovet å skrive en omtale som gjorde Rush til BESTSELGER i 2013. Vidunerlig med slike akriver når man ikke eier hukommelse.
      Mye å glede seg til!

      (du har helt rett i at baksideteksten er elendig, kanskje derfor den ikke er viden lest her i landet?)

      Slett
    5. Uff, slike arkiver vil nok vise skape problemer for oss alle etterhvert. Jeg skal uansett gjøre mitt beste. Er den god nok inkluderer jeg muligens en giveaway av fem engelske eksemplarer (siden engelske er billigere - dessuten aner jeg ikke om den er mulig å få tak i på norsk, og min (din) kopi gir jeg ikke vekk om boken holder samme nivå helt til mål). Kan begynne med å frelse bokbloggnorge.

      Slett
  6. Du, disse bøkene høres veldig fine ut for meg. Takk for tips og gratulerer med bloggbursdag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker og bukker :) De er fine, veldig fine!

      Slett
  7. Hurra og gratulerer med vel overstått bloggbursdag!! Jeg håper du får lest gode bøker selv om du ikke rekker å blogge så mye. Og så håper jeg selvfølgelig at du får tid til begge deler om ikke så lenge. Flavia-bøkene står fortsatt på ønskelisten min, men kanskje jeg bare venter til siste bok er utgitt sånn at jeg kan lese dem så fort jeg bare vil. Jeg har nemlig blitt en ganske rask leser siden sist. God påske!

    SvarSlett
    Svar
    1. I påsken fikk jeg lest gode bøker, men ikke blogget siden jeg var dum nok til å la dataen ligge igjen hjemme.

      Rask leser, sier du? Hvordan har dette skjedd? Er det slikt som skjer når man bare leser krim i en periode og klør etter å få vite hvem som er morderen? ;)

      Håper du hadde en fin påske. Takk for gratulasjon!

      Slett