15.07.2012

The Plague

Forfatter: Albert Camus
Utgivelsesår: 1947
Min utgave: 2008
Forlag: Penguin Modern Classics
Språk: Engelsk
Sidetall: 238
ISBN: 9780141185132

"You must picture the consternation of our little town, hitherto so tranquil, and now, out of the blue, shaken to its core, like a quite healthy man who all of a sudden feels his temperature shoot up and the blood seething like wildfire in his veins."

Byen Oran settes i karantine etter at det blir påvist et utbrudd av pest. Legen Bernard Rieux får hovedansvaret med å behandle de syke og han gjør det han kan for dem selv om han er fullstendig klar over at det ikke finnes en mirakelkur. Fullstendig klar over den risikoen han utsetter seg selv for. Han har ingen ambisjoner om å få sin belønning i himmelen eller i form av berømmelse i denne verden. Han har heller ingen illusjoner om at han er en helt. Rieux har en jobb å gjøre og han fullfører sine plikter til tross for de enorme påkjenningene det medfører.

Tarrou nodded. 'Yes. But your victories will never be lasting; that's all.' Rieux's face darkened. 'Yes, I know that. But it's no reason for giving up the struggle.'

Journalisten Raymond Rambert har derimot ikke den samme arbeidsmoralen og tilknytningen til byen som Rieux har. Han er ikke en av byens innbyggere og føler seg dermed fanget på et fremmed sted uten mål og mening. Han hører ikke hjemme blant pestofrene. Rambert jobber derfor energisk for å komme seg ut av byen. Først ved lovlige midler, deretter ved ulovlige. Han vil hjem til sin kone.

Vi følger Rieux, Rambert og noen få andre karakterer gjennom fem forskjellige faser. Den første er forvirring. Hva skjer? Hvorfor skjer det? Vil det ha noen betydning for oss eller er det bare noen få sjeler som vil lide? Fase nummer to handler om irritasjon. Byen er isolert, dagliglivet er forstyrret og det er ubeleilig for innbyggerne.

"Many continued hoping that the epidemic would soon die out and they and their families be spared. Thus they felt under no obligation to make any change in their habits, as yet. Plague was an unwelcome visitant, bound to take its leave one day as unexpectedly as it had come."

Den tredje fasen er full av forståelse for situasjons alvor og av frykt. Befolkningen innser at de ikke har større sjanse enn andre å unnslippe døden og det fører til panikk og kaos. Dødstallene stiger og håpet begynner å svinne hen. I den fjerde fasen deles karakterene i to. Rambert finner en meningsfull tilværelse og velger å bli i byen selv etter at han får en sjanse til å forlate den. Presten Paneloux er i ferd med å miste sin overbevisning etter å ha sett en barn dø etter voldsomme lidelser. Noen finner sin indre styrke mens andre mister alt håp. For dem betyr livet ingenting lenger. Sivilisasjonen har gått under, kaoset og døden regjerer.

"By the force of things, this last remnant of decorum went by the board, and men and women were flung into the death-pits indisciminately. Happily this ultimate indignity synchronized with the plague's last ravages."

Den femte fasen preges av et uventet håp. Pesten er i tilbakegang. Byens gjenåpnes. Isolasjonen oppheves. Men selv ikke i slike lykkestunder er livet rettferdig. Rieux vitner en venns død etter å ha sett flere andre overvinne pesten. Han ble et av de siste ofrene.

Historien presenteres av en ukjent person som nøytralt beskriver det han observerer. Leseren forholder seg dermed til beskrivelser av hendelsesforløpet, men vi får ikke inngående kjennskap til karakterenes følelsesliv annet enn det som er åpenbart basert på deres handlinger. Den distanserte fortellerstemmen bidrar i stor grad til å gjøre romanen så skremmende som den er. Du blir fanget i byen sammen med disse menneskene, men du er likevel alene med dine egne tanker og følelser rundt det som skjer. Leseren føler seg dermed like isolert som befolkningen i byen.

På slutten av boken blir mannen bak fortellestemmen avslørt som Dr. Rieux. Han kan i utgangspunktet ikke sies å være en nøytral tredjeperson, men det er det han forsøker å være mens han gjengir hendelsene i Oran på 1940-tallet. Han ønsker å være så objektiv som mulig og beskriver seg selv som en historiker.

"He knew that the tale he had to tell could not be one of final victory. It could be only the record of what had to be done, and what assuredly would have to be done again in the never-ending fight against terror and its relentless onslaughts."

The Plague er en meget godt skrevet fortelling som det er vanskelig å riste av seg. Den fester seg enten du vil det eller ei.

19 kommentarer:

  1. En bok jeg skal sette på listen over bøker å lese!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det anbefaler jeg så absolutt =) Håper du liker den.

      Slett
  2. Hvorfor lese den på engelsk, hvis du ikke kan fransk? Den finnes oversatt til norsk.
    Og husk at pesten er en metafor eller et symbol for nazismen, jf. når boka ble skrevet. Forfatteren var mer enn bare en forteller, han var filosof, med et pessimistisk, altså realistisk, syn på menneskelivet. Ingen enkel forfatter.

    SvarSlett
    Svar
    1. Fordi jeg er en student som kjøper bøker som er billige og enkle å få tak i. Ser ikke noe poeng i å stresse med å skaffe bøker på norsk når jeg forstår engelsk. Ei heller motsatt når det er tilfelle.

      Alt du skriver har jeg lest på wikipedia og jeg husker det godt. Men jeg leste ikke boken med det i tankene og jeg tenker fremdeles ikke på boken som en metafor for nazismen. Jeg tar utgangspunkt i min egen leseropplevelse når jeg skriver omtaler og inkluderer dermed ikke alle tolkninger. Kan henvise folk videre til wikipedia om de ønsker å lese mer =)

      Om jeg har gitt uttrykk for at han er en enkel forfatter så beklager jeg det, for det mener jeg absolutt ikke.

      Slett
  3. Dette er en bok jeg leste for mange år siden, kanskje på tide å ta den frem igjen snart. Husker at jeg syntes det var en veldig god bok.
    Liker du å se film vil jeg anbefale å se "Møte med Margueritte". Der omtales akkurat den boken. Du kan lese litt om den på filmbloggen min http://audhelensfilmblogg.blogspot.no/2012/06/mte-med-margueritte.html

    SvarSlett
  4. Jeg leste denne i tenårene (age ago) og føler nå at det kanskje er på tide med en oppfriskning. Ihvertfall større sjanse for at det skjer med tynne bøker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha lettere å lese denne om igjen enn Anna Karenina. Det er godt Anna Karenina er god.

      Slett
  5. Veldig fin omtale av en åpenbar glimrende bok jeg skal lese før eller senere.
    Jeg likte utrolig godt det du skrev : "Den distanserte fortellerstemmen bidrar i stor grad til at romanen er så skremmende som den er." og jeg har skrevet det ned i notisboken min, -om hvordan det gjøre leseren alene med sine tanker og følelser og blir isolert -- det har jeg opplevd så mange ganger i bøker, men jeg har aldri tenkt på at det var grunnen før nå ---

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Denne MÅ du lese. Tror nok du også vil falle for den. Jeg er spent på om jeg vil like andre bøker av Camus like godt.

      Det er et ganske sterkt virkemiddel. Tror du det er bevisst fra forfatternes side (i bøker som benytter seg av en nøytral eller distansert fortellerstemme)?

      Slett
  6. Jeg leste også den en gang i de tidlige tenårene. Husker svært lite - men den uhyggelige stemningen sitter fremdeles i. Husker at den gjorde sterkt inntrykk på meg, og tar meg selv i å lurer på hvorfor i all verden jeg ikke har lest noe mer av Camus.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror nok vi begge bør lese mer av Camus. Jeg har The Outsider i bokhyllen, tenker den blir neste. Får håpe den ikke skuffer.

      Slett
  7. Så rart! Jeg tenkte på denne boka for noen dager siden, og nå kom jeg over blogg-posten din :) Jeg leste også denne boka i ten-årene (før Internettets tid) og husker at jeg ikke skjønte noen verdens ting av den - bortsett fra at handlingen ikke var mye å skryte av :) Nå er jeg eldre og klokere (?), og omtalen din ga meg en bedre forståelse av hva slags bok dette er. Jeg vil tro jeg hadde fått mer ut av å lese den i dag enn da jeg var 17...

    SvarSlett
    Svar
    1. Morsomt =) Gøy med tilfeldigheter. Jeg tror nok du vil like den mye bedre i dag enn da du var 17, så prøv gjerne igjen en gang du orker.

      Slett
  8. Denne har jeg i hylla. Store ambisjoner om å lese den en dag. :)

    SvarSlett
  9. Denne hørtes en tanke mer spennende ut enn Den fremmede, så jeg skal nok lese den en dag. Men ikke før minnet om Den fremmede er skjøvet laaangt bak i hukommelsen:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den Fremmede var dårlig altså? Det er skuffende, for den har jeg på leselisten.

      Slett
    2. Nei, dårlig var den ikke. Filosofisk sett var den veldig interessant, men jeg syntes den gjorde seg dårlig som skjønnlitteratur. Jeg skrev litt om hvorfor i innlegget mitt i fjor, blant annet om fortellerinstansen. Men du liker den sikkert mye bedre enn meg, for jeg blir så fort lei av bøker hvor underholdningsverdien er lik null!

      Slett