Forfatter: A.D. MillerUtgivelsesår: 2011
Forlag: Atlantic Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 273
ISBN: 9780857895806
Nicholas Platt er en britisk advokat som jobber i Moskva. På metroen møter han to unge jenter, søstre, og han innleder et forhold til den eldste av dem. Hun forteller ham om oppveksten i Murmansk, om hennes arbeid i en butikk som selger mobiltelefoner og om hennes tante, som en gang var kommunist. Nicholas har funnet den store kjærligheten og ser for seg et langt liv i Russland sammen med henne. Når historien hennes begynner å rakne, later han som ingenting. Han skjønner at hun ikke elsker ham, men han elsker henne likevel. Nicholas vet han blir lurt, men han går med på alt hans kjære vil, uansett, selv om han vet at han ikke vil få en lykkelig slutt.
A.D. Miller har skrevet en historie som er særdeles lite troverdig. Nicholas forteller historien, men ikke til leseren, ikke til en slektning, men heller til sin nåværende kjæreste (forloved eller kone muligens). Han forteller henne om sitt kjærlighetsforhold til den russiske jenten Masha, og til Russland. Det siste han sier er følgende: "I miss the toasts and the snow. I miss the rush of neon on the Bulvar in the middle of the night. I miss Masha. I miss Moscow." Hvorfor i all verden bestemmer en mann seg for å fortelle denne historien til sin bedre halvdel? Det eneste resultatet vil være at hun blir såret. Nicholas skriver at han trenger å fortelle henne denne historien, selv om det sårer henne. Men han skriver ikke hvorfor han trenger det. Og jeg kan ikke forstå hvorfor.
Nicholas er en irriterende karakter. Han er selvopptatt, selv om han prøver å fremstå som hjelpsom og interessert i andre. Han er tiltaksløs, med mindre tiltakene hjelper ham med å opprettholde den virkeligheten han desperat prøver å holde på. Etter at han oppdager Mashas plan for å lure både ham og "tanten" hennes, løfter han ikke en finger for å ødelegge for planene. Han går så langt at han faktisk hjelper Masha å lure "tanten" (som egentlig er en fremmed dame som Masha møtte på metroen, men hun forteller Nicholas at det er tanten hennes). Han bryr seg fint lite om andre.
Det positive med boken er at leseren blir kjent med byen Moskva. Leseren får et unikt innblikk i en annerledes by, en by forfatteren kjenner godt. I og med at historien handler om løgn og lureri blir det likevel et ganske ensidig bilde av både russisk kultur og av hovedstaden og dens innbyggere. Vakre gater blir åsted for lumske handlinger og jeg får et noe dystert blikk på en by jeg tror er utrolig vakker og interessant. Alle byer har sine mørke sider, men et mer nyansert bilde kunne vært fint.
Boken er lettlest, og det er den eneste grunnen til at jeg fullførte. Historien interesserte meg ikke, både fordi det språklige ikke ga meg noe særlig og fordi jeg ikke trodde på fortellerstemmen og premissene for boken. Miller klarer heller ikke å overraske leseren. Vi vet fra starten at forholdet med Masha vil ryke, vi skjønner meget raskt at hun ikke er sammen med ham på grunn av kjærlige følelser. I løpet av de første 50 sidene er løpet for resten av boken skissert, og da blir det rett og slett kjedelig å lese videre.
Jeg har absolutt ingen tro på at denne boken kan vinne Bookerprisen.
Eg er jysla enig med deg, og vinner denne boka mister eg troen på prisen. Clementine på bloggen Har du lest? har skreve litt meir om Booker-prisen i sin omtale og det var interessant stoff :-)
SvarSlettDet er ganske overraskende at denne i det hele tatt ble nominert. Jeg håper den neste er på nivå med Barnes eller Birch, for denne ukens bok ble en stor skuffelse.
SvarSlettClementine sin omtale var grundig og god =)
Fin omtale:-) og her har vi nok alle hatt samme leseropplevelse! Jeg også mister litt troen på prisen hvis denne vinner. Håper neste bok blir bedre!
SvarSlettTakk for gode ord om omtalen min:-)
Jeg er ganske sikker på at neste bok blir bedre. Jeg har fremdeles tro på prisen, selv om denne ikke burde blitt nominert. De to første ga meg troen =)
SvarSlettEr du litteraturviter? Det finnes mange meget flinke bloggere, men jeg syns noen få stiller i en helt egen klasse. Deriblant deg og Line.
Tusen takk! Det var veldig hyggelig å høre. -Jeg er ikke litteraturviter, er utdannet arkitekt:-) Men jeg har vært en flittig leser av den type bøker jeg blogger om i over 25 år! (En av de få fordelene ved å være 46 år gammel) Jeg skriver også selv og har tatt en del skrivekurs som gjorde meg mye mer bevisst og analytisk som leser.
SvarSlett--Jeg liker veldig godt bloggen din! Det er imponerende hvor mange gode bøker du rekker over.
Det er så herlig å lese om bøker som man føler at man kan hoppe over med god samvittighet. Omtalen din var særdeles overbevisende;-) Det høres dessuten ut til at vi begge har vært i selskap med irriterende mannlige karakterer forrige helg. Usj, nå vil jeg lese om en skikkelig helt snart. (Aragorn?)
SvarSlettOg tusen takk for fine ord! Nå ble jeg en enda mer motivert blogger:-)
Leste nettopp Julies omtale, og ble overrasket over å finne boka igjen her, men selvfølgelig det er jo bookersirkelen. Ingen liker den og jeg hopper over, og nå ble jeg så nysgjerrig på hva arktitekten skrev om bookerprisen at jeg må lese, straks!
SvarSlett(håper det er bitende snarky -)