28.10.2014

Miniomtale #1: Burial Rites

 
 
Forfatter: Hannah Kent
Utgivelsesår: 2013
Forlag: Back Bay Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 352
ISBN: 9780316243926
 
"Illugastadir, the farm by the sea, where the soft air rings with the clang of the smithy, and gulls caw, and seals roll over in their fat. Illugastadir, where the night is lit by fire, where smoke turns in the early morning to engulf the stars, and in ruins, always Illugastadir, cradling dead bodies in its cage of burnt beams."

Burial Rites er noe så sjeldent som en historisk roman fra Island som er skrevet av en australsk forfatterinne født i 1985. Den handler om den siste kvinnen som ble henrettet på Island, Agnes Magnusdottir, en hendelse som fant sted på slutten av 1820-tallet. Dette er forfatterens første roman. Leseren får vite at Agnes og to andre har blitt dømt til døden for å ha drept to menn. Vi får ikke vite om hun og hennes er skyldig eller hvorfor de eventuelt skal ha drept to personer. Historien blir fortalt gjennom ulike perspektiver, deriblant fra Agnes selv, presten som skal hjelpe henne med å akseptere sin skjebne og familien hun må bo hos frem til hun skal henrettes. Familien ønsker i utgangspunktet ikke å ha henne hos seg og er redd for hva hun kan finne på. Hva om hun skader døtrene på gården? Eller stjeler det de har av verdier og rømmer?
 
"I could flee to the heath. Show them that they cannot keep me locked up, that I am a thief of time and will steal the hours denied to me!"

Jeg ble mektig imponert over språket i boken, samt forfatterens evne til å trenge inn i sinnet til karakterene. Hun leverer det som for meg virker som en svært troverdig fremstilling av hvordan Agnes og de andre partene i denne saken kan ha opplevd situasjonen. Uansett hvor mye som er oppdiktet og hvor mye som er sant gir Kent et fascinerende innblikk i menneskers evne til å takle ekstreme situasjoner, samtidig som hun viser grusomt det må være å leve med en dødsdom. Dessuten kombinerer hun den dystre fortellingen med nydelige - dog brutale - landsskapsskildringer fra Island. Jeg leste den i sommer, hovedsakelig godt plassert på et teppe i parken på herlige, solfylte dager, og likevel hadde jeg ingen problemer med å se for meg et værhardt, øde, øysamfunn fra 1800-tallet. Burial Rites var uten tvil et av årets høydepunkt.
 
"It was only later that I suffocated under the weight of his arguments, and his darker thoughts articulated. It was only later that our tongues produced landslides, that we became caught in the cracks between what we said and what we meant, until we could not find each other, did not trust the words in our own mouths.
 

4 kommentarer:

  1. Oj! Denne hørtes spennende ut :) Jeg er veldig fascinert av Island, og enda mer etter jeg fløy over Vatnajøkull i sommer, og fikk se landskapet. Drømmer om å se det fra bakkenivå en gang også! Enn så lenge får jeg greie meg med bøker.

    SvarSlett
  2. Tematisk hørtes dette litt dystert ut for meg, men jeg føler meg merkelig tiltrukket av det likevel, tror det var sitatet - thief of time - .

    SvarSlett
  3. Denne ble jeg også skikkelig imponert over, leste den tidligere i måneden og klarer ikke slutte å tenke på den.

    SvarSlett
  4. Animablu: Da er vi to, skulle veldig gjerne dratt til Island. Denne boken er ikke akkurat lystig, men den økte likevel ønsket om å se Island.

    Ingalill: Det er dystert, uten tvil, men så godt skrevet at den forhåpentligvis blir lest av mange likevel. Tror du ville likt den.

    Linn: Ja, jeg kom på at jeg enda ikke hadde skrevet noe om den da jeg leste din omtale. Helt enig, klarer heller ikke så slutte å tenke på den og det er ganske lenge siden jeg leste den nå.

    SvarSlett